Hvem skal kalles inn til jobbintervju?

Arbeidsretten vektlegger viktigheten av å finne riktig arbeidstaker, og hvor kostbart det kan være for bedriften å velge feil.

Publisert

Bildet i media preges av nyheten om nyutdannede politibetjenter som ikke får tilbud om jobb. Det er mange søkere til hver eneste stilling. Man kan trygt si at det er arbeidsgivers marked når det skal ansettes arbeidstakere i grunnstillinger i politiet.

I det siste har jeg vært i dialog med flere arbeidsgivere som har et stort dilemma om hvordan de skal prioritere blant cirka 150 søkere, og plukke ut et titalls som får komme til intervju på etterforskningsstillinger. Jeg har arbeidet innen etterforskning siden 2003, studert mye innen etterforskningsfeltet, men har også utdanning innen ledelse og arbeidsrett.

Arbeidsretten vektlegger viktigheten av å finne riktig arbeidstaker, og hvor kostbart det kan være for bedriften å velge feil. I den forbindelse har jeg lyst til å dele noen perspektiver på hvordan man kan selektere jobbsøkere og sitte igjen med interessante kandidater i intervjurunden. 

LES OGSÅ: Frykter at samholdet slår sprekker

Selvstendige

Som etterforsker vet jeg hvor viktig det er å finne personer som kan arbeide selvstendig med tildelte oppgaver, og hvor mye interessen for etterforskning har av betydning for den «indre driven» til å få oppgavene gjort effektivt og kvalitetsmessig godt. Derfor mener jeg at arbeidstakere som er selvstendige og har en ekstra interesse for etterforskning er å foretrekke.

Hvordan skal man finne disse kandidatene? Noe av svaret ligger etter mitt skjønn i bacheloroppgaven.

Denne oppgaven er vektet til 10 studiepoeng. Studentene jobber selvstendig med denne over tid, de velger tema selv og får en ekstrakompetanse innen et etterforskningstema. Tar de dette arbeidet seriøst, blir resultatet som oftest en god karakter.

Siden de velger tema selv, kan man sterkt anta at de som er interessert i etterforskning velger å skrive om akkurat dette. Gjennom det analytiske arbeidet med å skrive oppgaven, opparbeider de seg en kompetanse i et spesielt etterforskningsfelt. I tillegg til å få en jobbsøker som er interessert i etterforskning, kan arbeidsgiver også vurdere om det er skrevet om et tema man trenger kompetanse på i sin etterforskningsavdeling. 

LES OGSÅ: Lyste ut patruljestillinger i Oslo: Fikk 838 søkere

Etterforskerinteresse

Nyutdannede vil selvfølgelig ha begrenset erfaring med praksis innen etterforskning. Men det er vitenskapelig bevist at man tilegner seg ferdigheter fortere når man har et teoretisk grunnlag å erfare i og reflektere ut i fra. Derfor tror jeg at mange av de som er selvstendig og har etterforskningsinteresse kommer opp på et godt praktisk nivå innen kort tid.

Jeg vet at enkelte avdelinger i Oslo og Trøndelag allerede praktiserer at søkere på grunnstillinger der det er nyutdannede som søker, må legge ved bacheloroppgaven i søknaden.

Dette innlegget sier ikke noe om hvem som skal ansettes, den vurderingen er opp til arbeidsgiver gjennom ansettelsesprosessen med intervju og referansesjekk.

Men det kan bidra til en større bevissthet om hvordan man kan selektere fra flere titalls søkere til hvem som bør få komme på intervju til etterforskningsstillinger. Der man ikke bare ser på ansiennitet og karakterer.