Fokus på etterforskning er mer enn bare antall undervisnings-timer

I et innlegg i Politiforum hevder Politihøgskole-lærerne Bente Rudberg og Frode Gundersen Ohrstrand at Politihøgskolen nedprioriterer etterforskning. Rudberg og Gundersen Ohrstrand viser til kutt i undervisningstimetall på første studieår i bachelorutdanningen (B1), samt kutt i ressurs for tilbakemelding på arbeidskrav.

Fremtidens kunnskapsmedarbeidere må selv søke læring

Rudberg og Gundersen Ohrstrand har helt rett i at Politihøgskolen i 2014 endret den øvre grensen på 11 timer undervisning pr. studiepoeng i B1 til 8 timer for alle emner, også etterforskning, men det er viktig å se på hvorfor høgskolen valgte å gjøre dette.

Studiebarometeret for 2014, en nasjonal spørreundersøkelse om studentenes opplevelse av studiekvalitet, viste at politistudentene på landsbasis utgjorde den gruppen som per uke brukte mest tid på organiserte læringsaktiviteter og minst tid på egenstudier. Bakgrunnen for endringen ligger nettopp i at politistudentene brukte for mye tid på organiserte læringsaktiviteter og for liten tid på egenstudier.

Hvorfor fokusere på egenstudier? Norsk politi har behov for medarbeidere som selv søker kunnskap og faglig oppdatering. De kan ikke vente på at arbeidsgiver skal sørge for at de får tilgang til nyere forskning. Det innebærer at PHS må utdanne polititjenestemenn- og kvinner som selv er i stand til å ta ansvar for egen læring og utvikling, og som selv er i stand til å søke kunnskap. Politihøgskolens grunnutdanning må i så måte bidra til at studentene evner å lære også etter at de har kommet ut i arbeidslivet.

For å styrke studentenes evne til selv å kunne tilegne seg kunnskap, er det derfor et vesentlig mål å legge til rette for større grad av egenstudier og mer egenaktivitet hos politistudentene. Dette målet harmonerer med å redusere organisert undervisning.

Parallelt med reduksjon av organisert undervisning arbeider Politihøgskolen med å utvikle nye metoder som bidrar til læring. Her kan nevnes digitale læringsmidler og sterkere fokus på studentrespons dvs at studentene veileder hverandre, som åpenbart har et potensial for betydelig læringsutbytte.

Når det gjelder kutt i ressurs for tilbakemelding på arbeidskrav, er dette et resultat av drøftinger som ble ført mellom Politihøgskolens ledelse og de tillitsvalgte.

Satsningen på etterforskning – ikke bare et bacheloranliggende

Det blir ikke riktig å trekke slutningen at Politihøgskolen nedprioriterer etterforskning kun ved isolert å se på antall undervisningstimer på første studieår i bachelorutdanningen. Politihøgskolens prioritering av etterforskning strekker seg langt utover de timene det undervises i første studieår.

Det er i de senere år utviklet en rekke videreutdanninger innen etterforskningsområdet. Utdanningene er til dels spesialiserte. De er gjennomgående vurdert til å ha svært god kvalitet og til å være meget relevante for etterforskere. Sist studieår gjennomførte mer enn 700 tjenestepersoner våre videreutdanninger i etterforskning.

Våren 2016 starter dessuten PHS opp et nytt masterstudium i etterforskning. Masteren er ment å skulle møte behovet i etaten for spisskompetanse innen etterforskningsfaget.

Politihøgskolen vier etterforskning også stor oppmerksomhet gjennom forskning i det såkalte «Etterforskningsprosjektet». I 2015 ble rapporten «Kvalitet i etterforskningen» publisert, som nummer to i en rekke av flere. Også høgskolens forskningskonferanse var i år viet etterforskning.

Politihøgskolen vil understreke at skolens videreutdanningstilbud, master og forskning samlet sett utgjør en betydelig styrking av etterforskningsfaget i politiet.

Rudberg og Gundersen Ohrstrand spår at «etterforskningshuset vil kollapse» fordi «grunnmuren er svak». Til det vil vi svare at fundamentet som nå legges er mer i tråd med terrenget huset skal stå i, samt at vi sørger for at huset har de nødvendige tilbygg.