Regjeringen oversendte i september i år et lovforslag til Stortinget, der de foreslår at kriminalomsorgen blir gitt hjemmel til å bruke spytthette. Bildet er et illuatrasjonsfotoo av en spyttemaske.

DEBATTINNLEGG

Debatten om spyttehetter - Hiv smitter ikke gjennom spytt

Vi ser også i media at i politiet og kriminalomsorgen er det medarbeidere som har ugrunnet smitteangst.

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

I forbindelse med covid 19-epidemien har igjen spørsmålet om spytthetter kommet på dagsorden. Politiets og kriminalomsorgens organisasjoner ønsker at etatene skal kunne sette spytthetter på pågrepne og innsatte for å beskytte seg i arbeidet. Det er det lett å ha sympati for. Ingen ønsker å bli spyttet på på jobben.

På den annen side har politiet og kriminalomsorgen et maktmonopol. Det er viktig at personer som blir frihetsberøvet og utsettes for lovlig fysisk makt ikke utsettes for mer krenkelser enn det som er strengt nødvendig. Spytthette krever hjemmel og god begrunnelse for ikke å komme i strid med menneskerettighetene, og inngrepet må være proporsjonalt.

Regjeringen oversendte i september i år et lovforslag til Stortinget, der kriminalomsorgen foreslås gitt hjemmel til bruk av spytthette. Slike hetter foreslås brukt blant annet for å forebygge smitte. I argumentasjonen for hvorfor spytthette er viktig anføres ofte at det beskytter politiets og kriminalomsorgens medarbeidere mot hiv. Dette fremkommer sist i en artikkel fra VG 27 juni i år, i forbindelse med denne proposisjonen. Det er en dårlig begrunnelse, for hiv smitter ikke gjennom spytt.

HivNorge er en pasient- og brukerrettighetsorganisasjon for mennesker som lever med hiv, og vi arbeider i tillegg med smittevern for å forhindre at flere mennesker blir smittet av hiv. Vårt mål er at vi blir overflødige, når ingen lenger lever med hiv. Hvis vi tenkte at det var den minste risiko for at noen ble smittet av hiv gjennom spytt ville vi støtte en fornuftig og proporsjonal bruk av spytthette som et smitteverntiltak.

Selv om hiv nå behandles effektivt med stort sett bivirkningsfrie medikamenter innebærer det like fullt at de av oss som lever med hiv må ta en pille om dagen resten av livet. Verre er for de fleste likevel det stigmaet som følger med hivdiagnosen.

Vi kontaktes av mange mennesker som plages av smitteangst. For noen er denne angsten så sterk at den hindrer deres livsutfoldelse , den kan til og med være invalidiserende. Våre ansatte bruker mye tid på å informere om smitterisiko, smitteveier og de aller fleste som ringer oss har en helt ugrunnet frykt for at de er smittet av hiv.

Vi ser at også i media at i politiet og kriminalomsorgen er det medarbeidere som har ugrunnet smitteangst, og lever med frykt for at de er hivsmittet i måneder etter kontakt med spytt eller andre kroppsvæsker, for eksempel fra en artikkel i Nordstrands blad 27 april i år. Vi vet at det er tungt å gå med slik frykt, og bidrar veldig gjerne til å fjerne denne.

Derfor gjentar vi: Hiv smitter ikke gjennom spytt. Vitenskapen har noen forskjellige teorier om hvorfor, men alle er enige om at det knapt finnes hivvirus i spytt, og det lille som kan påvises finnes i svært liten mengde, så liten mengde at det ikke er noen risiko for å bli smittet.

Når politi og kriminalomsorg jevnlig i pressen gjentar ugrunnede påstander om at spytthette er nødvendig for å verne mot hivsmitte bidrar dette til å opprettholde stigma, og myter om hvordan hiv smitter. Det bidrar til å øke den ugrunnede smitteangsten både i samfunnet og hos ansatte i politiet og i kriminalomsorgen. Det er uheldig.

Hiv er en lite smittsom sykdom. Det anslås at ved samleie mellom en hivpositiv, ubehandlet person og en hivnegativ person er det 1% risiko for smitteoverføring. Risikoen øker noe ved analt samleie, og når man har seksuelt overførbare infeksjoner som gonoré.

Hiv smitter ikke gjennom hel hud. For at hivsmitte skal overføres må blod eller sæd fra en hivpositiv person som ikke får vellykket behandling komme inn i blodbanen på en hivnegativ person. Stikkskader innebærer en viss smitterisiko, og det er en liten risiko om blod fra en smittet person kommer i kontakt med en slimhinne eller et sår. Men hiv smitter ikke via spytt.

Anslagene på hvor mange mennesker som i Norge i dag lever med hiv uten å få vellykket behandling, slik at de kan overføre smitte, varierer, fra 40 til 200 personer. Risikoen for at en person man møter er blant de få som kan smitte andre med hiv er derfor svært liten. I tillegg er hiv som nevnt en svært lite smittsom sykdom og smitter i praksis bare ved ubeskyttet samleie og deling av sprøyter.

Vi deler gjerne ut kondomer og anbefaler PrEP til alle som er i risikogruppe for å bli smittet med hiv, enten de jobber med uniform eller ikke. Risikogrupper er først og fremst de som selger eller kjøper sex og menn som har sex med menn uten å ha fast, monogam partner. Vi rådgir gjerne om smittevern, både på arbeidsplassen og ellers i livet. Og vi støtter alle som vil unngå å bli spyttet på på jobben, for det er ekkelt. Men det innebærer ikke risiko for hivsmitte.

Med dette håper vi at vi endelig har fått parkert dette argumentet, og at både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i politiet og kriminalomsorgen er med på laget for å redusere stigma og fjerne ubegrunnet smitteangst når det gjelder hiv.

LES OGSÅ: Vil tvangsteste folk som kan ha smittet politiet

Powered by Labrador CMS