Thomas Haugersveen
DEBATTINNLEGG
Tillitsreformen kan føre til et bedre politi
Vi som politiledere har over tid vært tydelige på at vi savner gode, langsiktige styringsparametere og at politiet som institusjon lider av mangel på langsiktig planlegging av tildelingene til politiets arbeid.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
En av regjeringens viktigste prosjekter i Hurdalsplattformen
er en tillitsreform i offentlig sektor. Slik vil regjeringen «gi tilliten,
tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i
velferdsstaten».
Norges Politilederlag i Parat (NPL) støtter forslaget, men
skal vi gjennomføre en tillitsreform må våre folkevalgte og
premissleverandører, i Stortinget og på departementskontorene, vise tillit til
nettopp oss som står i førstelinja. Alt annet vil være en skinnprosess.
Politiet har stått i endring over tid. Vi har vært gjennom
en omfattende reform og vi trenger en mer langsiktig og forutsigbar utvikling når
det gjelder politisk styring. Konkret betyr det planlegging i tid utover de
årlige budsjettprosessene.
Korte tidshorisonter gir økonomiske konsekvenser, utfordrer trepartssamarbeidet og ivaretakelsen av de ansatte i politiet.
Korte tidshorisonter gir økonomiske konsekvenser, utfordrer
trepartssamarbeidet og ivaretakelsen av de ansatte i politiet.
I evalueringen
av Politidirektoratet så langt tilbake som i 2013, påpekte Direktoratet for
forvaltning og IKT (Difi) mangel på nødvendige rammebetingelser og fullmakter i
politiet. Langsiktige og forutsigbare rammebetingelser, kombinert med
nødvendige fullmakter er grunnlaget for god styring og ledelse av norsk politi.
Vi anerkjenner behovet for god politisk kontroll og styring
av politi og forsvar. Styring på overordnet nivå gir seg imidlertid utslag i
styring på innsatsfaktorer som for eksempel krav til politidekning, antall geografiske
lokasjoner og antall politistudenter. I dag gir det i tillegg politisk involvering
på detaljnivå i direktoratets arbeid, blant annet innenfor effektivisering av
politiets arbeid.
I en områdegjennomgang av politietaten, som Justis- og
beredskapsdepartementet og Finansdepartementet fikk utført i 2020, bekreftes
inntrykket:
«Politi- og lensmannsetaten – og justissektoren som
styrer den – har en kultur for detaljstyring helt fra innretningen på
Stortingets vedtak, regjeringens utøvende politikk til justisdepartementets
administrative styring.»
Politidirektoratet skal evalueres på nytt i år og det er lite som tyder på at iveren til detaljstyring har endret seg.
Politidirektoratet skal evalueres på nytt i år og det er
lite som tyder på at iveren til detaljstyring har endret seg. Direktoratet for
forvaltning og økonomistyring (DFØ) har også evaluert politireformen. I siste
rapport, fra 2021 er en av deres viktigste anbefalinger at styringen av
politiet må bli mer overordnet og langsiktig.
Vi som politiledere har over tid vært tydelige på at vi
savner gode, langsiktige styringsparametere og at politiet som institusjon
lider av mangel på langsiktig planlegging av tildelingene til politiets arbeid.
Politiet, Justis- og beredskapsdepartementet og
justispolitikerne på Stortinget kan høste erfaringer fra forsvarssektoren. Norges
Politilederlag foreslår at det innføres langtidsplaner i politiet, etter mal
fra forsvarssektoren. På denne måten vil politiets drift, rammer og innretning
styres gjennom fireårsplaner, utarbeidet etter faglige innspill og en bred
politisk forankring.
Den årlige budsjettbehandlingen i Stortinget vil måtte følge
opp de prioriteringer og føringer som blir lagt gjennom langtidsplanen. Politidirektøren
vil med en slik løsning kunne planlegge og arbeide mer langsiktig og strategisk
med utviklingen av etaten, etter de politiske målsettinger som legges gjennom
langtidsplanen og de årlige budsjettene.
Å forbedre dagens styring vil gi effektiviserings- og
kvalitetsgevinster:
- Økt kvalitet i styring og styringsinformasjon
vil styrke Justis- og beredskapsdepartementets rolle som faglig sekretariat for
politisk ledelse, og gi mer rom til å utvikle strategisk styring med vekt på
langsiktighet og forutsigbarhet.
- Gjennom mer langsiktig planlegging kan politiet prioritere
ressursene bedre med viktige bidrag til totalberedskapen, og bedre imøtekomme
publikums forventninger til tilgjengelighet, service og kriminalitetsbekjempelse.
Vi mener tillitsreformen kan gi oss et bedre politi, men
tilliten må starte hos våre folkevalgte på Stortinget.