Jakten på de tause vitnene

Det ser nesten ut som en scene fra den amerikanske krimserien CSI når politiførstebetjent Frøydis Røtter kryper rundt på gulvet i heldekket hvit drakt. Det er bare øynene du kan gjenkjenne. I det ultrafiolette lyset hun bruker, kan hun se spor etter blodsprut som er forsøkt vasket bort.

Et spor som ikke var synlig, men som kan være et fellende bevis i saken som startet på dette åstedet kun for noen timer siden. Et spor som kan bekrefte en mulig tilståelse, eller som plukker en tvilsom forklaring fullstendig fra hverandre.

Med utgangspunkt i at et hvert kriminelt åsted har noe i seg fra en gjerningsmann, går åstedsgranskerne til verket. Ofte ikledd heldekkende, hvite overtrekkantrekk kjemisk fritt for elegant design.

Her er det viktig at de ikke forurenser åstedet med eget biologisk materiale.

Brann og kjemi

Det finnes i hovedsak to typer politietterforskere: Taktikere og teknikere. Taktikerne er de som gjennomfører avhør av vitner og mistenkte. Mistenkte som etter hvert kan bli både til siktede, tiltalte og tilslutt domfelte.

Så har du teknikerne. De som kommer inn når sperrebåndene er strukket, og alle involverte fjernet. De som skal inn for å lese hva som egentlig har skjedd. De som er fortrolige med synsinntrykk de fleste av oss aldri vil eller skal se. De som skal lete etter usynlige spor med ultrafiolette lys, og fremkallingsvesker vi aldri har hørt navnet på. De som klarer å beregne kulebaner, finne DNA-spor og rester av drivstoff i forkullede brannrester i nedbrente åsteder.

Kripos er bistandsorganet som hjelper til når politidistriktene ikke har kapasitet eller kompetanse nok til å håndtere konkrete saker. På kriminalteknisk avdeling har de opprettet en egen åstedsgruppe som døgnet rundt skal kunne håndtere de fleste typer åsteder på kort varsel. Gruppa består av 15 kriminalteknikere, hvorav fem er fingeravtrykkseksperter. Kripos dekker egne utgifter til denne bistanden. Når det skjer noe, settere Kripos kjapt sammen et lag med riktig kompetanse som passer til oppgaven som venter.

Politioverbetjent Sølvi Harjo har vært involvert i flere mediekjente åsteder som Lærdalsbrannen og Aksla-saken i Ålesund. Det er brann og kjemi som er hennes område.

– I drapssakene er det heldigvis sjelden gjerningsmannen ikke blir tatt. Vi bruker kriminalteknikken til å kontrollere forklaringene som vitner og andre involverte gir til politiet. Vi går inn og ser på hva de kriminaltekniske sporene forteller om hendelsesforløpet, forklarer hun.

– Selv om personen avgir en tilståelse, er det viktig å sjekke den opp mot de faktiske sporene som ligger der. Så selv om man får tilståelser, må arbeidet på åstedet gå med full styrke. For det hele skal stemme når vi sammenholder kriminaltekniske og taktiske opplysninger, fortsetter hun.

Dagen før intervjuet var hun hos Rettsmedisinsk institutt. På obduksjonssalen skulle hun bistå med å identifisere ett forkullet brannoffer.

– Det skjer at vi jobber mens pårørende kommer til sperrebåndene og legger ned blomster. Vi fokuserer ikke så mye på det fæle vi ser. For meg hadde det vært verre å stå sammen med de som har mistet en nær. En gang så jeg en spesiell skolesekk som stod igjen i gangen i et hus der en sjuåring hadde omkommet i en brann. Som mor kan slike detaljer virkelig slå. Samtidig blir det enda mer viktig å løse sakene vi står oppe i, sier Harjo.

Fingeravtrykkseksperten

Politioverbetjent Linda Thoresen sier at en kriminaltekniker må være nysgjerrig, grundig, systematisk og detaljorientert på faget. Og ikke minst utholdende i sin jakt på det som kan være usynlige spor.

– Vi må kunne tenke, om ikke likt som en kriminell, så må vi i hvert fall forsøke å lage en hypotese på hva som har skjedd og hvordan det har skjedd, for å sette sporene i en slags sammenheng, sier hun.

Thoresen er fingeravtrykksekspert med fire års utdanningsløp på fingeravtrykk. Det hun ikke vet om fingeravtrykk, er ikke verdt å vite.

– Det som er bra, er at vi er i et fagmiljø og kan konsentrere oss om kriminalteknikken. Vi håndterer det fysiske som skjer på åstedet, mens andre tar håndtering av pårørende og vitner. Selv om vi må ha en profesjonalitet, går det inn på meg når jeg ser barnebilder henge på veggen, og samtidig ser spor etter grove forbrytelser. Det som er bra, er at vi kriminalteknikere kan bidra til å finne en løsning i saker som fremstår som låst, sier Thoresen.

Hun har i ti år jobbet med fingeravtrykk på Kripos. 22. juli-åstedet og Tranbysaken er to sentrale saker hun har arbeidet med.

En stor del av jobben for fingeravtrykksekspertene er å gå igjennom innsendt materiale fra politidistriktene. Materiale som lokale etterforskere vil ha undersøkt med tanke på fingeravtrykk.

– Hvis jeg får komme med en liten oppfordring til dere som sender oss materiale: Vær tydelige ved merking av materialet og med anmodningene. Husk at vi ikke kjenner saken fra før. Bruk gjerne kompetansedelingsprogrammet «KO:DE» for tips og råd, sier Thoresen.

Å være fingeravtrykksekspert kommer ikke av seg selv. På Kripos må ansatte som skal jobbe med fingeravtrykk gjennom en detaljert studieplan som går over tre år. Kripos har sin egen skole for slikt.

På spørsmål om hvor lenge et fingeravtrykk varer, svarer ikke Thoresen i en setning.

– Det kommer an på om avtrykket avsatt på en porøs eller glatt overflate. Det er avhengig av hva slags materiale det er avsatt med, om det er biologisk materiale som svette, fett eller andre substanser av ting man får på fingrene, og hva slags forhold de er oppbevart under. Samtidig spiller valg av fremkallingsmetode en rolle. I tillegg spiller forhold som temperatur, fuktighet og slitasje inn. Et fingeravtrykk satt på en ikke porøs overflate, er mer utsatt for slitasje enn ett på en porøs overflate fordi avtrykket trekker inn i materialet.

Thoresen kunne fortsatt å kåsere om fingeravtrykk. Om hvordan fingeravtrykksekspertene også kan se når fingeravtrykkene er forsøkt vasket bort. Hvordan de finner ut det, får du vite på fingeravtrykksskolen på Kripos.

Avgjørende i straffesaker

Politiførstebetjent Frøydis Røtter har jobbet hos Kripos siden i fjor høst. Allerede trives hun godt.

– Å arbeide med kriminalteknikk passer meg godt. Her kan jeg fokusere på faget, og slippe å håndtere andre operative gjøremål, sier Røtter.

Hun mener det er en fordel å kunne tenke godt logisk for å tenke ut et mulig hendelsesforløp.

– Vi må tenke på hvorfor er dette sporet her og ikke der. Alt som kan være med på å si noe om hendelsesforløpet må vi ta med i vår vurdering, sier Røtter.

Hun fremhever det som givende å treffe dyktige kolleger fra hele landet.

– Vi møter positive folk som er fornøyde med at vi kommer. Som politi er det jo ikke alltid folk er fornøyde når vi kommer, så det det at vi er ønsket synes jeg er en positiv bieffekt, sier Røtter med et smil.

Hun sier det å ser at de kan bidra til å sikre spor som har vært avgjørende i straffesaker, er en god drivkraft for å være nøye og etterrettelige.

– Det er viktig at vi som jobber med kriminalteknikk har tålmodighet til å gjøre det som skal til for å finne selv de minste sporene.

Hennes oppfordring til kolleger som jobber med sporsikring er som følger.

– Ring oss heller en gang for mye enn en gang for lite hvis det er noe dere lurer på. Vi er her for dere, sier hun.

– Kriminalteknikken bidrar

Dag Størksen leder kriminalteknisk avdeling på Kripos og er en rutinert ringrev med flere lengre oppdrag i Afghanistan bak seg.

– Vi ser hvor helt avgjørende de kriminaltekniske bidragene er i enkelte straffesaker. Faget er viktig i samspillet med taktisk etterforskning. Informasjonen som ligger i de kriminaltekniske sporene er informasjon et avhør aldri kan gi, påpeker Størksen.

Han beskriver et fag i stor utvikling. Mulighetene spesialistene har for å undersøke spor, er vesentlig større enn for få år tilbake. Det kan i dag gjennomføres mange flere undersøkelser med langt mindre materiale enn tidligere.

Kripos er gitt et fag- og metodeansvar for fagfeltet kriminalteknikk. Det innebærer å blant annet sørge for at faget er i utvikling. Størksen påpeker at Kripos har et betydelig ansvar for å bidra med kompetanseoverføring til politidistriktene.

Det er derfor Kripos bidrar med kompetansepersonell i et samarbeid med Politihøgskolens opplæringstilbud, samt innehar en sentral rolle på regionale samlinger som avholdes i regi av Politidirektoratet. I tillegg har de nær kontakt med politidistriktenes egne kriminalteknikere, spesielt fagkontaktene.

– Nå er jeg spent på å se hvordan de nye politidistriktene rigger seg for å ivareta kriminalteknikken. For oss er det viktig at det er interesse for dette og at ledelsen avsetter tilstrekkelige ressurser til dette viktige faget, sier Størksen engasjert.

– Tenk kriminalteknikk

Gjennom prosjekt «Politiarbeid på stedet» håper seksjonsleder Håvard Arntzen at kriminalteknikken får en mer fremtredende plass i etterforskningen.

– Lykkes prosjektet med at første patrulje på stedet skal ivareta etterforskningen, inkludert sporsikring, skal det bli mer å gjøre på laboratoriet hos oss. Første politi på åstedet er utrolig viktig for å samle spor som ellers vil forsvinne, sier Arntzen.

Tidlig i politikarrieren var han lensmannsbetjent på Helgelandskysten.

– Når jeg som lensmannsbetjent visste at folk løy til meg under avhør, var det utrolig inspirerende å få svarrapporten fra Kripos når jeg fikk treff på fingeravtrykksfoliene jeg hadde sendt inn. Å innkalle den som tidligere hadde løyet, og kunne konfrontere vedkommende med at fingeravtrykkene viste at han hadde vært der, det var en god følelse, noe som ga inspirasjon til å gå inn i dette faget, sier Arntzen.