Samtrening mellom nødetater er avgjørende for god kvalitet på tjenesten og for å ivareta
egen sikkerhet på et skadested. Men det er store ulikheter i tilretteleggingen for å drive
samtrening i de ulike nødetatene. Utfordringen er størst i politiet.
Sverre HåkonEvjuFastlege/kommuneoverlege legevakt og beredska...
AnneSvelstad EvjuFørstelektor, Norges arktiske universitet Nar...
I prosjektet ble det arrangert to
workshoper mellom de ulike nødetatene,
med samme tema og undertema.
Workshopenes varighet var i overkant
av 60 minutter. Det var totalt åtte
deltakere. Alle hadde 10-25 års erfaring
innenfor sitt fagfelt og var fagansvarlige.
Alle hadde erfaring med samtrening.
Ved akutte hendelser har de
tre nødetatene helse, brann
og politi ulike primærroller,
men alle har et felles overordnet
mål om å sikre liv og
helse. Et nært samvirke mellom nødetatene
er avgjørende for et godt resultat.
Samvirke er «å arbeide sammen for
et bestemt mål eller formål», og kan
beskrives som en prosess hvor beredskapsaktører
i fellesskap løser felles
problemer. Samtrening vil derfor være
et middel for å oppnå godt samvirke.
Prosjektet «Samtrening mellom ulike
nødetater», finansiert av Nasjonalt
senter for distriktsmedisin, ble gjennomført
med hensikt om å få større
kunnskap om hvordan samtrening
mellom ulike nødetater bør organiseres,
for å oppnå god samhandling
på tvers av ulike nødetater i rurale
områder. Likevel kan det tyde på at
det innenfor de ulike etatene er svært
ulikt tilrettelagt for å drive samtrening.
Annonse
Sverre Håkon Evju, Fastlege/kommuneoverlege legevakt og beredskap,
Narvik kommune.
Samtrening for sikkerhet
Pågående Livstruende Vold (PLIVO),
er nødetatenes første og eneste nasjonale
prosedyre ved slike hendelser
i samvirke, og er den eneste pålagte
samtreningen som gjelder alle de tre
nødetatene. Kurset har understreket
nytteverdien av og behovet for at dette
er noe alle trenger mer av. Særlig politiet
fremhever et stort behov for mer
samtrening.
En studie fra Nord universitet i 2021
viser at siden ikke alle ansatte kan
delta i PLIVO hvert år, kan det gå flere
år mellom hver gang den enkelte får
delta i samtrening med andre nødetater.
Samtrening utover PLIVO vil i
stor grad avhenge av den enkelte etats
muligheter for tilrettelegging. Deltakerne
i vårt prosjekt var samstemte i at
behovet for samtrening var særlig stort
med hensyn til skadestedsarbeid og
innsatsledelse. Dette er i tråd med en
studie fra Norges Arktiske universitet
i 2019, som viser at trening og øvelse
knyttet til innsatsledelse og samvirke
har store mangler hos alle nødetater,
og at det er behov for egen innsatslederutdanning.
Anne Svelstad Evju, Førstelektor, Norges arktiske universitet Narvik.
Funnene viser at det er et behov for
å få mer innsyn i de andre etatenes
utstyr og kompetanse. For eksempel etterlyser
helse mer innsikt i redninger
med helseskadelige kjemikalier, strøm
og eksplosiver. Redning i naturen og
hvordan det jobbes med sporsikring
blir også fremhevet som et behov. Politi
og brann har behov for å få mer
innsikt i hvordan de møter utfordringer
innenfor rus, psykiatri og akuttmedisin.
Politiet utrykker en bekymring
for lite kompetanse på akuttmedisin
og skadestedsledelse, og en deltaker
utrykte følgende i prosjektet:
«Det er kritisk at vi ikke har folk som er
kompetente og det er et stort behov for mere
trening og samtrening på skadestedsledelse
og akuttmedisinske prosedyrer.»
Deltakerne fra politiet etterlyser
mer kompetanse til å ivareta hverandre
når det skjer skader blant
personell. De har behov for å drive
samtrening for å ivareta hverandres
sikkerhet, særlig samtrening knyttet
til akutte situasjoner og hendelser.
Samtrening er et viktig tiltak for å
øke egen sikkerhet, og derfor viktig
for stabilisering og rekruttering av
nyutdannede.
Politiet har stort «gjennomtrekk»
av yngre folk, til forskjell fra brannetaten,
hvor det er stor stabilitet i bemanningen.
Der ser de at dette kan ha
sammenheng med godt innarbeidede
rutiner for samtrening, noe som igjen
bidrar til mestring og trygghet for
både den erfarne og den nyutdannede
brannmannen. Forskning har også vist
at for å oppnå god innsats på skadestedet
er den lokale kjennskapen, og at man har hilst på hverandre tidligere,
av stor betydning for hvordan man
samvirker ved en akutt hendelse.
Politiets organisering
Funnene viser at av de tre nødetatene
er det politiet som har størst utfordring
med å tilrettelegge for samtrening.
Dette skyldes at de har en mer
operativ rolle med tredelt døgnturnus
og lite passiv tid, mens ambulanse og
brann med sine døgnvakter har mer
passiv tid til disposisjon. Dermed har
de et annet handlingsrom for både
planlagte og spontane samtreninger.
Når politiet har mulighet til å stille,
er det ofte med få personer og begrenset
tid. Dette har vært problematisert
i tidligere studier. Mye av forklaringen
ligger i at de tre nødetatene er ulikt
organisert. Politiet er en statlig etat,
mens brannvesenet er kommunalt og
ambulansetjenesten ligger under de
regionale helseforetakenes prehospitale
ansvar.
Deltakerne i prosjektet oppgir ulik
struktur på ledelsesnivå, og grad av
lokal beslutningsmyndighet, som en
mer eller mindre begrensende faktor,
men særlig for politiet er dette en utfordring.
Politietaten har lokal ledelse
med stasjonssjef, mens ledelsen er på
fylkesnivå, og over dette på nasjonalt
nivå sentralt i sitt direktorat. Politiet
opplever dermed svært begrenset lokalt
handlingsrom og beslutningsmyndighet,
mens for eksempel brann har
lokal ledelse, som gjør det er enklere
å få aksept og ressurstildeling for å
gjennomføre spontane og planlagte
treninger.
Referanser
Evju, S.H. «Samtrening mellom ulike
nødetater». Prosjektrapport (2022).
Kristiansen, E., Magnussen, L., I. og
Carlström, E. «Samvirke – en lærebok i
beredskap» (2017).
Olsen J.W. «Politets evne til å samhandle»
(2021).
Bjørkeng, G. «Utfordringer med å
oppnå delt situasjonsforståelse i
samvirke mellom innsatsledere. En
kvalitativ studie av et nødetatsmiljø».
Mastergradsoppgave (2019).
Berlin, J. og Carlström, E. «Samverkan
på olycksplatsen – om organisatoriska
barriäreffekter» (2009).
Walden T. «Nødetatenes prosedyre PLIVO
mot terror: Hvordan kan man oppnå
god og effektiv innsats i en krise som
pågående livstruende vold» (2016).
McGaghie WC, Issenberg SB, Barsuk
JH, Wayne DB. «A critical review of
simulation-based mastery learning with
translational outcomes» (2014).
Brazil V. «Translational simulation: not
'where?' but 'why?' A functional view of
in situ simulation» (2017).
Politiet har 48 timer som er avsatt
til trening og samtrening hvert år.
Dette er lovpålagt. Her inngår lovpålagt
PLIVO-samtrening, samt all annen
trening, for eksempel pålagt våpentrening.
Stasjonssjef har myndighet til å
utføre mer lokal trening. Det har de
anledning til fra fylkesledelsen, men
da må andre oppgaver bortprioriteres
og ressurser omdisponeres. Dette er i
praksis lite gjennomførbart og stiller
politiet i en vanskelig situasjon med
hensyn til å drive samtrening.
Krever forankring
Funnene fra prosjektet viser at all
planlagt samtrening må organiseres
og forankres på øverste nivå i de ulike
nødetatene. Det må bevilges midler,
og samtreningen må legges inn i de
ansattes turnus og i et felles årshjul.
Særlig viktig er dette da politiet har
lite passiv tid. En av deltakerne fra
politi sa det slik:
«Det må være et poeng at alle skal få trene.»
Videre kom det fram at all trening
må foregå i arbeidstiden og være organisert
av en felles koordinator. Det er
ønskelig med både jevnlige småskalatreninger,
fagdager og større øvelser.
Alle nødetatene i prosjektet fremhevet
betydningen av egnede øvingslokaler
og at det ikke må brukes dyrbar tid
på å finne frem utsyr hver gang de skal
gjennomføre en liten trening. Helt
konkret er det ønskelig med et simuleringssenter.
Deltakerne understreket
betydningen av både å trene utendørs
og hos hverandre. Det er viktig å bli
kjent med hverandre sitt utstyr, men
også å kunne trene utendørs for å
trene i omgivelser som er realistiske.
Det er også bred enighet om at trening
i realistiske omgivelser øker pasientsikkerheten,
jamfør forskning på
simulering «in situ».
Oppsummert tyder det på at det er
en sammenheng mellom organisering
av etatene og mulighetsrommet for
samtrening.
De som samtrener mest,
har best rekruttering og det mest stabile
arbeidsmiljøet. Politiets organisering
og struktur er en begrensende
faktor for samtrening. Denne manglende
tilretteleggingen for å drive
samtrening vurderes som den største
utfordringen for samtrening mellom
nødetatene.
Sammen med forankring på øverste
nivå og nødvendig ressurstildeling,
må denne utfordringen imøtekommes
for å oppnå forventet kvalitet i
skadestedstedsarbeid.
Kontakt oss på [email protected]. Fagartikler i Politiforum er objektive, faglig funderte tekster basert på forskning eller studier. Makslengde er 7000 tegn (inkl. mellomrom). Teksten må ha tittel og ingress som beskriver hovedpoenget. Legg ved portrettbilde.