<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">TREFFSIKKER:</span> Steinar Vee Henriksen, tdligere politioverbetjent ved Politihøgskolen, mener studien hans om hva som skjer når politiet avfyrer pistolen, er midt i blinken for å bedre politiets operative trening.
TREFFSIKKER: Steinar Vee Henriksen, tdligere politioverbetjent ved Politihøgskolen, mener studien hans om hva som skjer når politiet avfyrer pistolen, er midt i blinken for å bedre politiets operative trening.

Dette skjer når politiet avfyrer pistolen

For første gang er det undersøkt hvorfor polititjenestemenn avfyrer våpenet i tjeneste. – Kan bidra til mer målrettet trening, sier Steinar Vee Henriksen.

Publisert

I perioden 2005-2018 havnet norsk politi i 28 situasjoner som endte med at det ble avfyrt rettet skudd mot person. En banebrytende ny studie har undersøkt 24 av disse situasjonene, for å forsøke å få svar på hva som kjennetegner dem.

– Gjennom tidligere arbeid i politiet, relatert til politiets operative utdannelse, har jeg opplevd liten tilgang til skriftlig informasjon om politiets bruk av skytevåpen. Å forstå hvordan politiet bruker skytevåpen er viktig for både politiet selv og for samfunnet. Av den grunn har det vært ønskelig å fremskaffe mer kunnskap om norsk politis bruk av sitt sterkeste maktmiddel, forteller Steinar Vee Henriksen, tidligere politioverbetjent ved Politihøgskolen (PHS).

Om hendelsene

Studien tar for seg 24 av 28 hendelser i perioden 2005-2018 hvor politiet avfyrte rettet skudd mot person. De siste fire hendelsene fant sted under studien eller var ikke ferdig påtalemessig avgjort da datainnsamlingen ble avsluttet.

  • I 23 av hendelsene benyttet tjenestepersonen lempeligere middel som verbal advarsel og pepperspray før våpenet ble avfyrt.
  • Det ble i gjennomsnitt avfyrt 3,5 skudd per hendelse. I 13 av situasjonene avfyrte tjenestepersonen ett enkelt skudd.
  • I 11 av hendelsene anslås det at det gikk under ett minutt fra konfrontasjonen oppsto til skudd ble avfyrt.
  • I 14 av hendelsene var gjerningspersonen bevæpnet med skytevåpen, og i ytterligere 8 hendelser var gjerningspersonen bevæpnet med kniv eller annet våpen.
  • I 21 av hendelsene hadde gjerningspersonen allerede angrepet politiet eller andre, eller var i ferd med å gjøre det.
  • I 10 av hendelsene var gjerningspersonen i bevegelse da skuddet ble avfyrt.

Henriksen gjennomførte studien sammen med førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke ved Universitetet i Stavanger.

– Vi valgte å konsentrere oss om beslutningstaking og kontekstuelle faktorer rundt disse situasjonene. Vi gjennomgikk spesialenhetens påtalevedtak, supplert med kriminaltekniske dokumenter, og gjennomførte ti intervjuer med tjenestepersoner som har avfyrt rettet skudd, forteller Henriksen.

Relevant for operativ trening

Sentralt blant funnene, som er beskrevet mer detaljert i en fagartikkel på side 62 i denne utgaven, er at de polititjenestemennene som har opplevd å avfyre rettet skudd i stor grad trekker veksler på tidligere, operativ trening under hendelsene.

– Det skyldes at det er svært få slike hendelser i politiet, og at erfaringsgrunnlaget er begrenset for de aller fleste. Heldigvis er det lite bruk av skytevåpen i norsk politi, og jeg håper det fortsetter sånn. Samtidig understreker dette viktigheten av relevant og god trening for å håndtere slike hendelser, dersom tjenestepersonene skulle havne i slike situasjoner, sier Henriksen.

I studien går det blant annet fram at median avstand mellom tjenestepersonen og gjerningspersonen er 5 meter når skudd blir løsnet. I de 24 situasjonene var gjerningspersonen bevæpnet med skytevåpen i 14 av dem, og med et annet våpen - for eksempel kniv - i åtte situasjoner.

I 21 av situasjonene hadde gjerningspersonen allerede angrepet politiet eller andre, eller var i ferd med å gjøre det, da skudd ble løsnet.

– Hvordan kan politiet nyttiggjøre seg denne studien?

– Politiet bør gjøre bruk av disse funnene i sin operative trening. Da tenker jeg både på PHS’ obligatoriske simulatortrening og andre operative utdannelser, men dette gjelder også i høyeste grad operativt personell i politidistriktene. Denne studien gir informasjon om betjentenes beslutningstakingsprosess under en bevæpnet konfrontasjon, med sentrale faktorer som avstand og dynamikk. Det er viktig både i operativ trening og for forståelsen av slike hendelser, sier Henriksen.

– Dette er vanskelige situasjoner å trene helt realistisk på?

– Helt realistisk får vi det ikke, men tanken er å inkludere så mange innholdsmomenter som mulig. Det er bevegelse, en opplevelse av stress, samtidig som du skal håndtere flere maktmidler, forsøke å deeskalere situasjonen, håndtere sikkerheten til utenforstående og begrense skadevirkninger. Dette er komplekse situasjoner for den enkelte polititjenestemann.

Operativ seksjon på PHS ha allerede har tatt i bruk studien i undervisningen.

– Jeg har opplevd stor interesse fra PHS. Jeg har holdt foredrag for både Beredskapstroppen og snart halvparten av politidistriktene. Jeg har tidligere hatt kontakt med Politidirektoratet, og ønsker de mer informasjon er de velkommen til å ta kontakt, sier han.

Ønsker annen undersøkelse

I Bevæpningsutvalgets rapport fra 2017, skrives det blant annet følgende:

«Utvalget anbefaler at politiet gjennomfører systematiske evalueringer av hendelser der politiet avfyrer skudd i tjeneste.»

– Jeg er ukjent med status for dette, men per i dag er nok oppfatningen at det på nasjonalt nivå er potensiale for bedret innsamling, analyse og ikke minst distribusjon av erfaringsbasert kunnskap om hendelser hvor politiet har brukt skytevåpen, sier Henriksen.

Han viser blant annet til at skyteinstruktører i norsk politi i dag ikke har tilgang til informasjon fra politidistriktenes innrapporteringer av bruk av skytevåpen.

– Her er det rom for forbedring, sier Henriksen, og fortsetter:

– Det må understrekes at det har vært en meget god utvikling både i omfang og kvalitet på politiets operative trening gjennom mange år. Jeg er også kjent med at det gjøres mye bra arbeid i politidistriktene og på PHS for å lære av alvorlige hendelser. Samtidig vil det også være viktig å ha et bedre kunnskapsgrunnlag å basere treningen på. All den tid vi skal ha en erfaringsbasert og forskningsbasert utdanning, er det rom for et bedre fundament.

Gjennom en 20 år lang karriere i politiet har Henriksen primært jobbet med operativ tjeneste, deriblant også opplæring og utdannelse på PHS. I dag jobber han ikke lenger i politiet. Med bakgrunn i studien på politiets bruk av skytevåpen, ser han også behov for en annen, lignende studie.

– Det kan være nyttig å undersøke situasjoner hvor politiet har truet med skytevåpen og kanskje hadde hjemmel for å avfyre skudd, men lot være å skyte. Dersom vi kan identifisere faktorer som gjør at tjenestepersonene lykkes med deeskalering uten å skyte, vil det være av stor interesse, og ha overføringsverdi til politiets læring. Var det for eksempel noe som ble sagt eller gjort som bidro til at tjenestepersonen unngikk å avfyre våpenet? sier Henriksen.

PHS har tidligere utarbeidet en tentativ skisse for en slik studie, men dette har så langt ikke blitt realisert. En slik undersøkelse kan også komplementere funn fra studien om bruk av skytevåpen, mener Henriksen.

– Ved hjelp av politiets innsatspersonell kan vi komme i kontakt med tjenestepersonene som har vært involvert i disse situasjonene. Målet må være å bidra til å forebygge slike hendelser gjennom økt kunnskap. Det uønskede utfallet er at politiet tyr til skytevåpen.