NYTT SENTER: Beredskapstroppen, krise- og gisselforhandlerne, bombegruppen og helikoptertjenesten. Beredskapssenteret skal huse Bildet er tatt i september 2019.
NYTT SENTER: Beredskapstroppen, krise- og gisselforhandlerne, bombegruppen og helikoptertjenesten. Beredskapssenteret skal huse Bildet er tatt i september 2019.

Revidert nasjonalbudsjett: Øker bevilgningen til beredskapssenteret

Namsmannen får også 45 nye midlertidige stillinger, og Spesialenheten får økt bevilgning på seks millioner kroner.

Publisert

I dag la regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett for 2020. Her kommer det blant annet frem at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til beredskapssenteret med 80 millioner kroner. 

Beredskapssenteret skal etter planen være fullt operativt i 2020. Den prisjusterte kostnadsrammen er anslått til 2 820 millioner kroner. 

I revidert nasjonalbudsjett skriver regjeringen: «Forventet sluttkostnad for
prosjektet, justert for bonus-/malusordning i entreprisekontrakt med entreprenør, er 2 710
mill. kroner. Den forventede sluttkostnaden er 80 mill. kroner høyere enn det som hittil er
blitt lagt til grunn». 

På bakgrunn av den oppdaterte betalingsplanen foreslår regjeringen å øke bevilgningen til beredskapssenteret med 80 millioner kroner. 

LES OGSÅ: Frykter beredskapssenteret er underfinansiert

Ekstra midlertidige stillinger til Namsmannen

Regjeringen vil også bevilge 17,5 millioner kroner til 45 midlertidige stillinger hos namsmannen, for å håndtere store restanser i utleggsforretninger, og nye saker som kommer i kjølvannet av tiltak mot koronaviruset. I en pressemelding skriver regjeringen at man forventer at tiltakene mot koronapandemien vil gi ekstraordinær økning i saker til Namsmannen i 2020. 

- For lang saksbehandlingstid hos namsmannen kan medføre at ellers levedyktige bedrifter risikerer å gå konkurs mens de venter på inndrivelse. Der er derfor helt nødvendig at vi styrker Namsmannen, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland. 

Hun påpeker at saker hos namsmannen bør behandles raskest mulig, men at saksbehandlingstiden har blitt kritisk høy de siste årene, og at den nå er på omkring hundre dager. Dermed vil Namsmannen ikke ha kapasitet til å behandle den ansatte økningen i antallet saker. 

- Namsmannens saker er tidskritiske, samfunnskritiske og har stor betydning for rettsikkerheten. De 45 stillingene vi foreslår opprettet skal håndtere restanser og ta unna nye saker som kommer, sier Mæland. 

Øker bevilgning til Spesialenheten

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til Spesialenheten for politisaker, med seks millioner kroner. Bakgrunnen for dette er at antall oppgaver og saksbehandlingstid har økt betydelig. «Som følge av Jensen-saken og en rekke andre store ressurskrevende saker over flere år er driftssituasjonen nå svært krevende», skriver regjeringen i en pressemelding. 

- Politiet og påtalemyndigheten har fått et historisk løft de senere årene. Spesialenheten har ikke fått tilsvarende styrking, og ressurssituasjonen er nå krevende, noe som påvirker både effektiviteten og kvaliteten i arbeidet som utføres, sier Mæland. 

Midlene skal gå til aktor i Jensen-saken, lønnskostnader til fire midlertidig ansatte ut 2020, etterforskningskapasitet gjennom bistand fra Kripos og kompetansehevende tiltak hos enheten. 

LES OGSÅ: Slutter etter 25 år i Delta: - Det er jo litt vemodig når man har jobbet så lenge for et beredskapssenter, og så gir man seg rett før