Politiforums kritikk av PODs håndtering av hybride hendelser, får raskt tilsvar av nyansatt politidirektør Benedicte Bjørnland. Etter syv år som PST-sjef kan hun faget. Hun ønsker å korrigere Politiforums kritikk, og forklare hvem som har hvilket ansvar knyttet til hybride hendelser.
– Det er ikke PODs beredskapsavdeling som skal vurdere hvem som står bak et eventuelt hybrid angrep, slik Politiforum antyder, sier Bjørnland.
Hun knytter dette til trusselvurderinger.
– Hvem man vurderer er aktør bak en hendelse som rammer grunnleggende nasjonale interesser, er et oppdrag for PST og E-tjenesten. Ikke politiet, avklarer hun.
Flere samarbeider
Bjørnland forteller om trusler i cyberdomenet som treffer Norge i større og større grad. For å håndtere dette, er det etablert et Felles Cyberkoodineringssenter (FCKS) som Bjørnland omtaler som et «fusionsenter». Det består av folk fra PST, Norsk sikkerhetsmyndighet, Kripos og den militære Etterretningstjenesten.
– Hensikten med dette senteret er «de-konflikting». Ved å samle de ulike fagområdene, kan man raskt avklare hvem som gjør hva under et cyberangrep. Et angrep som kan komme både fra statlige og ikke-statlige aktører. Det gjør at man er omforent i både situasjonsforståelse, og hvem som følger opp. På den måten unngår vi «blue on blue», en situasjon hvor flere statlige organer parallelt jobber med samme sak uten å vite om den andre, sier Bjørnland.
Ved siden av å håndtere oppdukkende hendelser, skal FCKS lage felles analyser til regjeringen og politisk nivå.
– Dette er ikke alene et politiansvar. Alle de fire aktørene bidrar for å få et omforent analyseprodukt hvor POD ikke har noen rolle, forklarer Bjørnland.
POD har dermed ikke noe ansvar for å beskrive hybride hendelser overfor politisk nivå.
– Det er det PST som har, sier Bjørnland.
Informasjonsinnhenting
Under den store militærøvelsen Trident Juncture i 2018 var det ventet at andre land ville følge nøye med. Både selve øvelsen, teknologi som ble brukt og strategi som ble fulgt, kunne være av interesse.
Det gjorde at PST involverte politiet over hele landet i en større etterretningsoperasjon, hvor PST gikk ut til politidistriktene med en bestilling for å få inn informasjon om irregulære eller på andre måter mistenkelige observasjoner. Operative politistyrker fikk et oppdrag knyttet til PSTs informasjonsbehov, og patruljene tok med seg dette ut, noe som gjorde at PST fikk en rekke rapporteringer på det som kunne være unormale aktiviteter i eller ved øvingsområdene.
– Politietatens rolle knyttet til hybride hendelser er først og fremst å rapportere informasjon og etterretningsopplysninger kanalisert til PST, slik at de som har en tydelig rolle kan fatte beslutninger, sier Bjørnland.
Hun forklarer at det er hybride hendelsers natur at det er uklart hvem som står bak hendelsene.
– Dette er ikke et arbeid man er endelig i mål med. Dette er et utviklingsarbeid. Det er andre aktører enn POD og politiet som har et tydelig ansvar. Politiet skal bidra med etterretning, slik at PST kan lage analyser og treffe mottiltak. Der ønsker jeg at vi skal videreutvikle oss som politi. Dette er åpenbart en jobb hvor politiet kan bidra godt i tiden som kommer, sier Bjørnland.
Hendelser i Finnmark
Som PST-sjef så Bjørnland hvordan politioperative over det ganske land svarte opp bestillingen på etterretningsinformasjon fra PST.
– Jeg har lyst til å skryte av jobben politi-Norge gjorde opp mot Trident Juncture. Det var god kvalitet på det som ble meldt tilbake, og det ble tatt på største alvor hos PST. Vi fikk en rekke observasjoner som bidro til å gi et mer fullstendig bilde, sier Bjørnland, uten at hun ønsker å gå i detalj.
– Vil du karakterisere asylsøkerstrømmen i 2015 over russergrensen som en hybrid hendelse?
– Dette er en vurdering PST gjør, og som POD ikke har noe ansvar for å kommentere rundt, svarer hun, til tross for at det var politiets ansvar å håndtere situasjonen fysisk på bakken.
Det er åpenbart ikke lett å vite eller forstå at det er en statlig aktør som står bak uønskede hendelser som faller inn under det hybride begrepet.
– Det vil ikke være åpenbart at det er en statlig aktør som står bak, fordi statlige aktører kan bruke kommersielle aktører eller andre grupperinger, som ikke tydelig kan settes i forbindelse med en eventuell statlig aktør, sier Bjørnland.
Politiforum har tidligere skrevet om at Finnmark politidistrikt tidligere har levert rapporter som tyder på at GPS-jammingen nær russergrensa stammer fra russisk side av grensen. Og at politiets ansvar for å følge opp, stopper på grensen.
– Dette er et problem som må håndteres i det politiske sporet, hvor man må få frem at det ikke er slik man oppfører seg mot en god nabo, sier Bjørnland.
Hun er trygg på at politiske myndigheter får nødvendig informasjon om hendelsene. Bjørnland oppfatter at politiet lokalt i Finnmark har et ryddig forhold til sine russiske kolleger i rene politimessige gjøremål.
LES OGSÅ: Hybride hendelser - Slik kan Norge rammes