Heidi Gladsøy, økonomisjef i Trøndelag politidistrikt.
Heidi Gladsøy, økonomisjef i Trøndelag politidistrikt.

- Bemanningen blir så lav at vi ikke klarer å opprettholde kvaliteten som forventes

Trøndelag politidistrikt frykter å gå fra å være et veldrevet politidistrikt, til ikke å ha nok bemanning eller materiell til å utføre samfunnsoppdraget på en god nok måte. - Disse millionene må tas fra et sted. Det er i hovedsak bare et sted å ta fra, og det er på bemanning.

Publisert

«På grunn av de trange økonomiske rammene som nå stilles til rådighet, vil Trøndelag politidistrikt i løpet av kort tid gå fra å være et veldrevet politidistrikt, til ikke å ha bemanning og materiell til adekvat utførelse av samfunnsoppdraget. Politidistriktet vil ikke oppfylle kvalitetskravene som stilles i politireformen»

Dette er konklusjonen i et foredrag representanter fra Trøndelag politidistrikt har holdt, blant annet for Politidirektoratet og Politiets Fellesforbund. Heidi Gladsøy, økonomisjef i Trøndelag politidistrikt, sier de merker at budsjettene har blitt strammere de siste årene. 

- Vi merker det på at det har vært et stort fokus på politibemanningen, samtidig som vi får effektiviserings- og gevinst-realiseringskrav på oss. Det forventes at politireformen skal gi noen gevinster. Vi ser ikke akkurat at vi skal klare å innhente så mye som det er forventet at vi skal innhente. Samtidig er politireformen blitt en dyr reform. Det er en kvalitetsreform, ikke en effektiviseringsreform, slik jeg ser det, sier Gladsøy. 

Måtte kutte i bemanning

Trøndelag politidistrikt har i mange år hatt god økonomistyring, og har unngått røde tall. Men i mai i fjor så de at hvis de skulle opprettholde bemanningstallet de var pålagt, ville budsjettet gått i minus. 

Gladsøy forteller at de fikk reddet inn en del av underskuddet ved at de fikk 9,4 millioner kroner gjennom revidert nasjonalbudsjett, men at de fortsatt måtte spare inn fire-fem millioner, for at budsettet ikke skulle gå i minus. 

- Vi varslet Politidirektoratet om at hvis vi skulle fortsette å ha den politibemanningen vi var pålagt, ville vi endt på merforbruk. Da måtte vi gjøre noe. Derfor spurte vi: Hva er førsteprioritet? Er det politibemanning eller økonomisk balanse? Svaret var at det var økonomisk balanse, sier Gladsøy. 

Resultatet ble at alle ansettelser skulle skje etter vurdering hos HR og stab for virksomhetsstyring. De bestemte om ansatte skulle erstattes ved naturlig avgang, og om midlertidige kontrakter skulle fornyes. Målet var at budsjettet for 2019 skulle gå i balanse. 

- Ut fra måltallet for politibemanningen ville vi mangle politiårsverk ved utgangen av 2019. Budsjettet står ikke i forhold til politibemanningen som det var krav om, sier Gladsøy. 

LES OGSÅ: Pengemangel kan føre til bemanningskrise

Strammere i år

Gladsøy mener politireformen ikke har vært godt nok finansiert, når politidistriktene samtidig får effektiviserings- og gevinst-realiseringskrav. 

- Når du skal ansette et visst antall, men samtidig får mange trekk i budsjettet, vil det over tid ikke være gode nok budsjetter til å ivareta den bemanningen det er politisk bestemt at vi skal ha, sier Gladsøy. 

- Hva blir konsekvensen av det? 

- At vår evne til å betjene borgerne svekkes. Her i Trøndelag ser vi at det går utover etterforskning, etterretning og antall politipatruljer. Bemanningen blir så lav at vi ikke klarer å opprettholde den kvaliteten som forventes, sier hun. 

Når det gjelder budsjettet for 2020, forventer Gladsøy at budsjettrammen, ut fra føringene i flerårig virksomhetsplan, blir vesentlig lavere enn fjorårets budsjett. Politidistriktet får dermed enda strammere økonomi. 

- Disse millionene må tas fra et sted. Det er i hovedsak bare et sted vi kan ta det fra, og det er på bemanning. Vi har ikke noe annet valg, sier Gladsøy. 

LES OGSÅ: Sør-Vest politidistrikt går mot 90 millioner kroner i minus

POD: - Ser at flere har utfordringer

Politiforum har stilt spørsmål om økonomisituasjonen til Justisdepartementet, som henviser til Politidirektoratet. 

Roger Bjerke, avdelingsdirektør i Politidirektoratet, skriver i et svar til Politiforum på e-post, at POD generelt sett har forståelse for at distriktene nå står i en krevende situasjon. 

- Vi ser at flere har utfordringer med å ansette innenfor den disponible rammen, skriver han. 

- Når det er sagt blir det i denne sammenhengen galt å ta utgangspunkt i den økonomiske rammen som ligger i flerårig virksomhetsplan fra mai 2019. Dette er en planramme som ikke tar opp i seg det faktiske resultatet av statsbudsjettet, etatens budsjettbehandling høsten 2019 og Politidirektoratets endelige prioriteringer. I år, som i fjor, har politidirektøren prioritert og omfordelt ekstra midler fra sentralt nivå, tjenesteleverandører og særorgan til politidistriktene. I tillegg får distriktene ytterligere midler til styrking av etterforskning og tilsetting av nyutdannede fra Politihøgskolen. Den faktiske budsjettrammen for Trøndelag i 2020 er ikke en reduksjon, men en reell økning fra 2019 på om lag 12 millioner, skriver Bjerke.

Han legger til at POD ikke har en tradisjon for å detaljstyre politimesterne i deres prioriteringer.

- Politibemanning er et krav fra Stortinget som følges av egne midler til dette formålet. Som etat er vi ansvarlig for å innfri dette kravet så langt det er mulig, skriver han. 

Heidi Gladsøy, økonomisjef i Trøndelag, mener derimot at dilemmaet fortsatt er det samme, selv om Trøndelag politidistrikt får en økning på 12 millioner i 2020. 

- Med de 12 millionene klarer vi ikke å ta inn alle årsverkene vi mangler, i alle fall ikke på sikt. De politiske føringene er, slik vi har forstått det, at det vil bli en strammere økonomi i årene som kommer, sier Gladsøy. 

Fokus på effektiv drift

Politiforum har stilt spørsmål til Politidirektoratet om de mener det er bevilget nok penger til politidistriktene i fjor, til at de skulle klare å holde budsjett og samtidig ha den politibemanningen de er pålagt å ha.

Roger Bjerke, avdelingsdirektør i Politidirektoratet, forteller at omtrent 75 prosent av politietatens budsjett ble fordelt til politidistriktene ved inngangen til 2019. 

- I dette lå det også 100 millioner ekstra fra politidirektøren. I tillegg ble distriktene tilført ytterligere 150 millioner gjennom Revidert nasjonalbudsjett 2019. Det er mye penger som vi er ansvarlig for å forvalte i tråd med politiske krav og føringer. Samtidig er kravene til politiets virksomhet mange og svært sammensatte innenfor flere områder. Det gjør politimesterens oppgave med å prioritere sin aktivitet svært utfordrende. POD har per i dag ikke grunnlag for å si noe om hvordan det enkelte distrikt prioriterer sin ressursbruk, men vil i 2020 vurdere om det er tiltak som kan gi oss et slikt grunnlag. I likhet med resten av offentlig sektor kommer politiet til å få strammere budsjetter i fremtiden, og vi må innrette oss til å drifte forsvarlig innenfor de rammene vi har. Det betyr et kontinuerlig fokus på god og effektiv drift framover på alle nivå, skriver Bjerke. 

- Hva mener dere er grunnen til at det er politidistrikt som ikke klarer å både holde budsjett og samtidig ha politibemanningen de er pålagt å ha?

- POD er i kontinuerlig dialog med politimesterne om deres måloppnåelse, både når det gjelder bemanning og andre resultatkrav. Ut over redegjørelser i vår rapportering til Justis- og beredskapsdepartementet ønsker ikke POD å spekulere i årsakene til grad av måloppnåelse, skriver Bjerke. 

LES OGSÅ: Her aker Trønderpolitiet på politiskjold