Alarmen går i flere politidistrikter. Økonomiunderskudd kan føre til kutt.
Alarmen går i flere politidistrikter. Økonomiunderskudd kan føre til kutt. (Aadne Sinnes)

Pengemangel kan føre til bemanningskrise

Sør-Øst politidistrikt går mot et budsjettunderskudd på 40 millioner kroner. Løsningen er færre ansatte. Og distriktet er ikke alene.

– Det er spesielt å måtte nedbemanne i et politidistrikt som sårt trenger oppbemanning. Alle enheter og ledd i straffesakskjeden hos oss, sliter allerede med underbemanning.

Lokallagsleder Jon E. Torp i Politiets Fellesforbund (PF) Sør-Øst er bekymret. Politidistriktet går mot et budsjettunderskudd på 40 millioner kroner. I tillegg er planlagte investeringer i bilparken på ytterligere 20 millioner kroner, kuttet fra årets budsjett.

– Da skyver vi de 20 millionene foran oss til neste år. I realiteten er vi på et underskudd på 60 millioner kroner i år, sier Torp.

I et politibudsjett som for det aller meste er bundet opp i lønnsutgifter, husleie og politiske prioriteringer, er det kun en måte å spare penger på: Nedbemanning.

– Politimesteren kan ikke gjøre stort. Handlingsrommet er null. Medisinen som foreskrives, er at vi må kutte stillinger, sier lokallagslederen.

For Sør-Øst politidistrikt, er det snakk om nærmere 50 personer.

Politimesteren kan ikke gjøre stort. Handlingsrommet er null. Medisinen som foreskrives, er at vi må kutte stillinger.

Jon E. Torp, lokallagsleder PF Sør-Øst

Bare brannslukking

I utkanten av det langstrakte Sør-Øst politidistrikt, er avstandene store og befolkningen spredt. Da er det vanskelig å få ressursene til å strekke til. Etter at den nye organisasjonen i politidistriktene ble satt i sommer, har de ansatte merket en endring.

– Her jeg jobber er det så tynt bemannet at vi kun rekker brannslukking. Etter sommerferien har jeg og makker merket at vi stort sett jobber alene. Vi haster fra oppdrag til oppdrag, og ting blir hengende igjen etter oss, forteller en politibetjent fra utkanten av distriktet.

Han ønsker å være anonym fordi han har lyst til å «gjøre karriere videre i politiet».

– Tidligere kunne jeg jobbe proaktivt opp mot ruskjøring eller med forebygging. Da hadde vi flere patruljer og litt å spille på. Nå er vi på minstebemanning nesten hele tiden. Nå rekker jeg det rett og slett ikke.

Det er nesten så man skammer seg over hva man får utrettet i dette yrket. Og stort sett alle jeg prater med i Politi-Norge føler det samme

Politimann i Sør-Øst

Politibetjenten sier det er fortvilende å måtte avvise bekymrede foreldre og besteforeldre som varsler om ungdommer som bruker narkotika. Han får mye informasjon om utstrakt narkotikabruk blant ungdom som han ikke får fulgt opp.

– Jeg går ikke rundt med hodet hevet, for å si det slik. Det er nesten så man skammer seg over hva man får utrettet i dette yrket. Og stort sett alle jeg prater med i Politi-Norge føler det samme.

Lokallagsleder Jon E. Torp i Politiets Fellesforbund (PF) Sør-Øs Foto: Privat

Bruker vakanser

Paradoksalt nok – og til tross for beskrivelsen fra politibetjenten – er fasiten at det er for mange politistillinger i Sør-Øst politidistrikt.

– Vi er 1109 politistillinger i dag. Men vi skulle vært 1096 politistillinger, ifølge bemanningsplanen for Sør-Øst. Altså det vi har fått tildelt stillinger til, som da vi fikk pålegg om å ansette 24 nyutdannede fra Politihøgskolen (PHS) i 2017, og gjorde det. Dette er en «overbemanning» som vi er helt uenig i at vi har, sier lokallagsleder Torp.

Disse 13 politistillingene er det derfor rom for å kutte – og det vil de bli. Men årskostnaden for 13 politistillinger er langt under 40 millioner kroner. Og instruksen fra Politidirektoratet (POD) er at man må styre mot å komme i balanse, og bruke de midlene som kan brukes, men ikke nedbemanne på politistillinger.

– For å gå i budsjettmessig balanse, satte politidistriktet opp en oversikt over 50 stillinger som kunne nedbemannes. Distriktet foreslo dette overfor POD, men fikk avslag. Dette skal løses gjennom naturlig avgang, sier Torp.

Dermed er Sør-Øst politidistrikt tilbake til en strategi de fleste politidistriktene har benyttet tidligere: Vakanser. I klartekst at politidistriktet kommer til å holde stillinger ledige i inntil fire måneder når ansatte bytter jobb eller går av med pensjon.

– Slik sparer vi penger på lønnskostnader.

Politi gjør sivil jobb

Sivile stillinger er imidlertid ikke fredet fra nedbemanning. Som Politiforum skrev om i forrige utgave, gjør stadig færre sivile stillinger at politiutdannede må gjøre sivile oppgaver istedenfor. Slik som tidligere lensmann Bjørn Bratteng, som i dag bruker 80 prosent av arbeidstiden på å sortere post på Lørenskog.

– Det er også tilfelle i Sør-Øst politidistrikt, hvor blant annet også toppledelsen må sortere posten sin selv, sier Torp.

Mer alvorlig, sier han, er at en politistilling ikke alltid er en politistilling.

– Det som slår ordentlig feil ut, er når vi ansetter politiutdannede i sivile stillinger, som for eksempel arrestforvarere eller grensekontrollører. Slik kamuflerer vi at vi egentlig reduserer i beredskapen. På papiret er disse ansatt som politi, men de jobber i sivile stillinger. I de offisielle tallene telles de med blant de politiansatte i distriktet, men de er ikke etterforskere eller kjører patrulje, de gjør sivile oppgaver. Dette er lureri, sier Torp.

I Sør-Øst politidistrikt er det snakk om 11 slike stillinger, hvorav fem er arrestforvarere.

– Dette blir feil på så mange måter. Feil overfor de sivile som gjør disse jobbene til vanlig, feil overfor de nyutdannede fra PHS som ikke får jobbe med det de er utdannet til, og feil overfor befolkningen, som ikke får den politikraften de har krav på og som politikerne påstår de får.

Redd for helsa

Nå er Torp bekymret for de ansatte som blir igjen. For når 50 personer blir borte, er det kollegene som sitter igjen med den ekstra arbeidsbyrden – i tillegg til det de har å stri med fra før av. Lokallagslederen sier han blant annet har fått sterke tilbakemeldinger fra ansatte som driver med sivil rettspleie.

Dette begynner å gå ut over helsa til folk

Jon E. Torp, lokallagsleder PF Sør-Øst

– De har nå et tilfang av saker som er større enn de klarer å ta unna, sier han.

– På kort sikt ser vi nå at det er veldig mange flinke medarbeidere i Sør-Øst politidistrikt som tøyer og tøyer strikken, fordi arbeidsoppgavene har blitt flere. Om noen slutter i en enhet med tre-fire saksbehandlere, så blir arbeidsmengden de resterende sitter igjen med, vesentlig større. Vi er redde for at folk blir sykmeldte eller møter veggen, fortsetter Torp.

Arbeidspresset er allerede på bristepunktet, sier han.

– Oppgavene vi har, tilsier at vi skulle vært flere folk, ikke færre. Det er så mange steder vi ikke får gjort jobben godt nok, og den utilfredsstillelsen som ligger i halvgjort arbeid, utgjør også en slitasje. Nå tror vi det er like før strikken ryker enkelte steder. Dette begynner å gå ut over helsa til folk.

Politibetjenten fra hans eget distrikt kan skrive under på det.

– Jeg var nylig på en liten ferie, og det var veldig befriende. Da merket jeg at jeg var sliten. Det er ekstra frustrerende å følge på det når det er så mange flinke folk som står uten jobb, mens vi skriker etter mannskaper her ute, sier han.

– Meget krevende

Politimester Christine Fossen i Øst politidistrikt sier til Politiforum at politidistriktet «står overfor en meget krevende økonomisituasjon».

Christine Fossen, politimester i Sør-Øst politidistrikt. Foto: Politiet

– Dette har vi hatt oppe i ledergruppen, og i dialog med fagforeningene via IDF. Vi har dessuten vært svært tydelig i den styringsdialog vi har med Politidirektoratet om den meget stramme økonomisituasjon distriktet har. Politidistriktets vanskelige økonomiske situasjon er heller ikke ukjent for de politiske myndigheter, sier Fossen.

Hun understreker at politiet, som alle andre virksomheter, må tilpasse forbruket etter de økonomiske rammebetingelsene.

– I politietaten går om lag 80 prosent av driftsbudsjettet til lønninger. Sør-Øst er vel det eneste distriktet som til nå ikke aktivt har brukt vakanser. Vi vil nå ta i bruk dette virkemiddelet ved å la stillinger stå ubesatt i en periode, men per definisjon er ikke dette en nedbemanning, sier Fossen.

– Opplever du at bemanningen i politidistriktet er tilstrekkelig?

– Situasjonen er utvilsomt krevende, og vi skulle gjerne hatt flere hender til å utføre også andre viktige oppgaver enn hva vi nå klarer. Samtidig ser vi at samfunnet forandrer seg, og kriminaliteten forandrer seg. Beredskap har en helt annen posisjon i dag, enn for ti år siden. Dette koster penger. I tillegg ser vi at mange saker, for eksempel vold og seksuelle overgrep mot barn, samt kriminalitet i det digitale rom, utfordrer oss og krever betydelig mer etterforskningsressurser enn tidligere. Sakene er langt mer kompliserte og omfattende enn for eksempel enkel vinningskriminalitet, svarer politimesteren.

På spørsmål om hva hun mener om at politiutdannete utfører arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av sivilt ansatte, svarer Fossen følgende:

– Vi er i en situasjon hvor vi ikke selv kan velge hva vi har lyst til å jobbe med. Oppgavene skal løses, og vi må bruke og utnytte de ressurser vi har på en best mulig måte. Målet må være at vi bruker rett kompetanse på rett sted.

– Er du bekymret for at den økonomiske situasjonen kan få konsekvenser for polititjenesten i distriktet?

– En politimester er alltid bekymret, og ønsker alltid å levere en best mulig polititjeneste 24/7 til alle våre innbyggere. Jeg er først og fremst bekymret for at vi skal komme i en situasjon der vi ikke kan hjelpe de mest sårbare i samfunnet. Der er vi ikke nå, understreker Fossen, og fortsetter:

– Jeg er faktisk stolt av det arbeidet vi i Sør-Øst politidistrikt gjør for barn som er utsatt for, eller er vitne til vold eller seksuelle overgrep. Det er nettopp derfor vi må foreta strenge prioriteringer, prioriteringer som sikkert ikke alle er enige i, men som er helt nødvendig.

Ansetter midlertidig

I Øst politidistrikt er situasjonen den samme, men problemstillingen ulik. Økonomisituasjonen er også der anstrengt, og vakanser brukes aktivt for å bedre budsjettsituasjonen. Distriktet har imidlertid et annet problem: De har ikke ansatt så mange politifolk som de har blitt bevilget penger til i 2018.

Dersom de ikke har gjort det når antallet politistillinger skal telles opp ved årsskiftet, blir pengene trukket tilbake.

Hans-Kristian Ek, lokallagsleder i PF Øst. Foto: Torkjell Trædal

– Vi må altså oppbemanne, men har ikke råd til å ansette nok faste for å oppfylle kravet om antallet stillinger vi skal ha. Da må vi ansette folk administrativt, i korte engasjementer, slik at vi når det netto bemanningskravet som POD slår seg på brystet med, forteller lokallagsleder Hans-Kristian Ek i PF Øst.

Disse politifolkene ansettes midlertidig i alt fra tre til seks måneder, i tråd med statsansatteloven §9.1e, hvor det står at avtale om midlertidig ansettelse kan «inngås for en periode på inntil seks måneder når det har oppstått et uforutsett behov».

– Sorgen i det hele er at dette er stillinger vi skulle hatt permanent. Vi trenger folka. Men de burde hatt fast stilling, sier han.

Istedenfor blir de administrativt ansatt, uten utlysning, ansettelsesråd og innstilling.

– Vi har hatt noen ordinære utlysninger de siste månedene, så vi kommer nok til å bruke innstillingene og søkerlistene derfra, sier Ek.

Det som er mer problematisk, er at det allerede i dag jobber flere administrativt ansatte i forskjellige stillinger i Øst politidistrikt. Minst fire av dem nærmer seg seksmånedersgrensen.

– Nå må de ut, og blir erstattet av nye. For de ansatte er dette vanvittig dårlig behandling, sier Ek.

Mister jobben

En av de som forsvinner ut, er politibetjent Kari Opsahl Grimsen, som sitter i krimvakta i Halden. Hun gikk ut av PHS i vår, og var en av de heldige som fikk sommerjobb i to måneder. Etterpå fikk hun utvidet engasjementet først med en måned, og så med tre måneder til.

Men når stillingen hennes er telt med i statistikken ved årsskiftet, er det slutt.

– Sånn som det nå ser ut, blir det ikke lenger enn det. Da har jeg vært administrativt ansatt i seks måneder, sier Grimsen.

I løpet av høsten har hun hatt mange forskjellige oppgaver i politidistriktet.

– Jeg har vært innom etterforskning, patruljetjeneste og nå krimvakta. Vi er få folk og veldig sårbare, så jeg har blitt flytta rundt der det trengs, forteller hun.

– Hva tenker du om at du nå må finne deg en ny jobb, mens distriktet ansetter nye politifolk på midlertidig basis?

– Jeg synes det er kjempesynd. På den ene siden er det oss som ikke vet hvor lenge vi har jobb, og må kjenne på den usikkerheten hele tiden. På den andre siden ser vi jo at det er behov for flere. Det er jo ikke nok politifolk. Det merker vi daglig på publikum, som ikke er fornøyde med manglende oppfølging fra politiet. Men det er jo ikke fordi vi ikke har lyst til å hjelpe; vi rekker det rett og slett ikke.

Frustrasjonen hennes er ikke rettet mot politiet eller ledelsen der, som bare forvalter de begrensede ressursene så best de kan.

– Den retter jeg mot politikerne, sier hun.

– Jeg lurer på hvor dårlig det må gå før det skjer en endring. Det er behov for mange flere politifolk.

Steven Hasseldal er politimester i Øst politidistrikt. Foto: Torkjell Tr'ædal

Har forståelse

Politimester Jon Steven Hasseldal i Øst politidistrikt sier han har forståelse for frustrasjonen til Grimsen og de andre politiutdannede som er ansatt administrativt. Mange av disse ansettelsene, understreker politimesteren, ble gjort på grunn av et midlertidig bemanningsbehov ved distriktets felles straffesaksinntak (FSI).

– Da kan de kun jobbe maksimalt seks måneder. Det er grunnen til at disse dessverre må slutte eller søke seg inn i en annen stiling. Vi gjorde det for å løse en akutt hendelse. Det er ikke slik at vi har spekulert i å bruke administrative ansettelser, sier Hasseldal.

– Hvordan opplever du den økonomiske situasjonen i politidistriktet?

– Det er trangt. Det er krevende å opprettholde det netto bemanningskravet og samtidig balansere budsjettet. Vi er nødt til å holde stillinger ledige gjennom året, svarer han.

– Opplever du at bemanningen i politidistriktet er tilstrekkelig?

– Vi kunne alltid ønsket oss mer, men vi forholder oss til det vi har.

– Er du bekymret for at den økonomiske situasjonen kan få konsekvenser for polititjenesten i distriktet?

– Jeg vet ikke om jeg vil bruke det ordet, men at det er en stram økonomisk ramme, er det ingen tvil om. Vi har ikke fått budsjettet for neste år enda, men det tegner ikke til å bli noe bedre. Så jeg er spent på det, svarer Hasseldal.

Kristin Aga, leder i Oslo politiforening Foto: Torkjell Trædal

Må kutte over 100

I landets største politidistrikt er også en storstilt oppbemanning på gang. Oslo politidistrikt må ansette 70 flere politifolk før årsskiftet – for å ikke miste pengene de har blitt bevilget. Oppbemanningen er allerede i gang, forteller lokallagsleder Kristin Aga i Oslo politiforening.

– Det distriktet gjør nå, er å ansette så tett opp mot årsslutt som mulig. Vi vil nok ikke se dette igjen før årsslutt i 2019. Det føles helt feil, og det er et paradoks, for vi har egentlig ikke råd til det. Ut fra budsjettsituasjonen er det ingen logikk i å bruke penger på dette, men vi må oppbemanne for å få de øremerkede midlene til ansettelse av nyutdannede. Ledelsen har ikke noe annet valg, sier Aga.

Bakgrunnen også i Oslo politidistrikt, er et forventet budsjettunderskudd. Siste anslag var at underskuddet kom til å bli på rundt 70 millioner kroner.

– Det vil nok justere seg litt, men det blir stadig vanskeligere å hente det inn, sier Aga.

Det blir om å gjøre å nedbemanne raskest mulig på nyåret

Konsekvensene av dette er – som i Øst politidistrikt – at Oslo-politiet må nedbemanne i 2019, etter at måltallet for antallet politistillinger er oppnådd ved årsskiftet.

– Vi må ned omtrent 130-150 stillinger, men ledelsen har besluttet at det skal skje over to år, sier Aga.

– Det blir om å gjøre å nedbemanne raskest mulig på nyåret, planlagt ved avganger og naturlig turnover i distriktet.

– Får ikke penger

Lokallagslederen peker på underfinansieringen av politireformen som en av årsakene til at Oslo-politiet må nedbemanne i 2019.

– Reformen har mange gode intensjoner ved seg, som ikke blir en realitet, fordi kvalitetsreformen koster mer enn det vi blir tildelt. Kvaliteten vi skal levere, koster mer penger, fordi kompetansen koster mer, understreker Aga.

Samtidig rammes Oslo politidistrikt hardt av politikernes udefinerte «ostehøvelkutt» – den såkalte «avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen» (ABE) – som har kostet politiet over en halv milliard kroner de siste årene.

– ABE-reformen utgjør ganske mange titalls millioner for Oslos del, sier Aga.

At Oslo politidistrikt har ansvar for de nasjonale bistandsressursene, er også med på å forverre budsjettsituasjonen.

– Det er et paradoks at når aktiviteten rundt kongefamilien øker, blir det mindre synlig politi i Oslo. Den kongelige politieskorte må ha et eget budsjett, understreker hun.

Når Oslo-politiet får tildelt nye stillinger som er øremerket Beredskapstroppen, går det også utover den ordinære polititjenesten, fordi disse stillingene på langt nær er fullfinansiert fra politisk hold.

– Stillingene til Beredskapstroppen koster dobbelt så mye som ordinære stillinger, fordi det er så mye kursing og andre utgifter knyttet til disse stillingene.

Det er et paradoks at når aktiviteten rundt kongefamilien øker, blir det mindre synlig politi i Oslo

Kristin Aga, leder i Oslo politiforening

Bekymret for framtiden

Aga er bekymret for hva dette vil gjøre med politiet på sikt.

–Vi jobber på mange områder mer og mer reaktivt, og mindre og mindre proaktivt. De små og mellomstore sakene blir ikke prioritert, og det er mindre tid til å jobbe forebyggende ute. Folk begynner å jobbe i politiet fordi de ønsker å utgjøre en forskjell. Men motivasjonen for den enkelte svekkes, fordi man sendes fra oppdrag til oppdrag. Og hvis politiet kun er tilstede når ungdommen gjør noe galt, blir respekten for politiet mindre, forteller hun.

Lokallagslederen sier det er skremmende at det er politikerne som setter detaljerte mål for hva politiet skal gjøre, heller enn etaten selv, som har dyptgående kjennskap til kriminalutviklingen og viktige trender.

– Og med knapphet på ressurser, blir det enda mer fokus på å levere der det måles. Vi ser at når vi får mindre penger, gjør vi mindre av det som er viktig for publikum. Vi spisser oss inn mot det som det måles på. Spørsmålet om hva som er viktigst for samfunnsoppdraget, har blitt til å gjøre det som vi måles på.

Vi ser at når vi får mindre penger, gjør vi mindre av det som er viktig for publikum. Vi spisser oss inn mot det som det måles på

Kristin Aga, leder i Oslo politiforening

– Samfunnsoppdraget har kommet i andre rekke?

– Ja. Fordi måltallene er lite målbare, og vi måles på en liten del av politiets virksomhet. Dette gjør at ressursene blir skjevt fordelt. Det er ikke politifaglige vurderinger som ligger til grunn for hva som er viktig å prioritere.

Aga sier dette er en farlig vei for politiet å gå, men at det ennå ikke er for sent å snu.

– Jeg mener dette er bekymringsfullt. Jeg er redd dette gjør noe med motivasjonen til politifolk. Det endrer hele grunnlaget for at folk begynner i politiet, og konsekvensene er at folk finner seg noe annet å gjøre. Vi er ikke der ennå, men jeg synes signalene er viktige å ta for å hindre at vi kommer dit.

Politiforum har vært i kontakt med Oslo-politimester Hans Sverre Sjøvold for å få en kommentar, uten å lykkes..

Til toppen