Bildet viser det blå rommet på Statens barnehus i Møre og Romsdal.

DEBATTINNLEGG

Ambulerende barnehusteam i Finnmark?

Barnehusene er norsk politis mest vellykkede prosjekt i arbeidet mot vold og overgrep mot barn. Vi heier på Finnmarks ønske om å etablere eget barnehus.

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Det er på tide at Finnmark får drifte eget barnehustilbud. Politimester i Finnmark Ellen Katrine Hætta gjentar i Politiforum anbefalingen om et nytt barnehus i Nord-Norge fra den ferske barnehusevalueringen. Hun argumenterer for at det bør legges til Finnmark. Så langt er vi helt enige, selv om Hætta underkjenner det tilbudet som faktisk er gitt til barn i Finnmark. Barnehuset i Tromsø har i over 10 år driftet barnehustilbud til voldsutsatte barn i Finnmark, med en underavdeling i Kirkenes de siste 4 årene. Dette har vært et fruktbart samarbeid på tvers av politidistriktene. Nå taler argumentene for å avslutte dette samarbeidet.

Et godt barnehustilbud er imidlertid mer enn bare bistand til politiets avhør, og kort reisevei til avhørslokalet. Et godt barnehus skal gi akutt psykososial hjelp og oppfølging til barna og deres familier i etterkant av avhør. Et godt barnehus skal kartlegge barnas vansker og behov og sortere mellom de som klarer seg godt og de som trenger mye hjelp. Et godt barnehus skal hjelpe barn og familier til å finne rette tiltak i lokalt hjelpeapparat.

Et godt barnehus krever et kraftig og kompetent fagmiljø som kan håndtere alle de ulike utfordringene volds- og overgrepsutsatte barn møter.

Et godt barnehus skal dessuten tilby voldsutsatte barn trygge omgivelser som er tilpasset barnas behov. På barnehuset i Tromsø, og barnehusavdelingen i Kirkenes, betyr det venterom med leker, spill og tegnesaker. Det betyr tråsykler som barna bruker i gangene. Det betyr utsmykning som er rettet mot barn. Det betyr tilgjengelig mat, drikke og frukt til barn og følgepersoner, som kan ha lange dager på barnehuset. Alt dette bidrar til trygge barn på avhørsdagen, noe som igjen bidrar til gode avhør.

Forskning på den norske barnehusmodellen peker dessuten på at barnehusenes utforming gjør noe med de voksne – de ser ut til i større grad å bli bevisst barnas behov.

Hætta stiller i sin artikkel spørsmål ved den etablerte barnehusmodellen der barn møter til avhør på barnehuset. Hun foreslår heller et ambulerende fagteam som kan reise rundt og møte barna der de er. Her stopper enigheten. Dette har nemlig barnehuset i Tromsø allerede prøvd ut en rekke ganger de siste 10 årene, både i Troms og Finnmark, og det kan ikke anbefales.

Erfaringene er at det fører til at avhørene av barn blir gjennomført på de voksnes, ikke på barnas premisser. Ofte blir det i improviserte lokaler og i omgivelser som ikke er tilpasset barnas behov for trygghet. Sjelden blir tilretteleggingen god nok.

I verste fall blir det gjennomført på et lensmannskontor med uniformert politi i gangene, et kontor som venterom, og med mistenkte voksne i avhør i naborommet. Det er nedfelt i straffeprosessloven at tilrettelagte avhør skal gjennomføres på et barnehus, og det er det gode grunner til.

Barnehusene er norsk politis mest vellykkede prosjekt i arbeidet mot vold og overgrep mot barn. Vi heier på Finnmarks ønske om å etablere eget barnehus. Vi håper det etableres et barnehus som både tar vare på 10 år med gode og viktige erfaringer, og samtidig tilpasser tilbudet til de særskilte forholdene i Finnmark. Vi anbefaler at det blir et barnehus etter den etablerte og lovfestede modellen med et fysisk barnehus der barn møte kompetente fagfolk i omgivelser som er tilpasset deres behov for trygghet.

LES OGSÅ: Mistenkte barns rettssikkerhet må styrkes

Powered by Labrador CMS