Storberget forbød romavlytting
Etter at PST skal ha innledet overvåking av de tre terrorsiktede, ble de pålagt å stanse forebyggende romavlytting av justisministeren skriver Aftenposten.
Publisert
Sist oppdatert
Flertallet i et regjeringsoppnevnt utvalg mente nemlig at forebyggende romavlytting i private boliger var i strid med en 196 år gammel bestemmelse i Grunnloven. Utvalget leverte sin innstilling den 26. juni i fjor skriver Aftenposten.
Elleve dager senere forbød justisminister Knut Storberget (Ap) romavlyttingen ved en instruks til PST.
PST ble pålagt «å suspendere eventuelle pågående forebyggende romavlyttingssaker av privat bolig som det er gitt tillatelse til å iverksette, og ikke fremme nye begjæringer om bruk av slik metode».
Det kan ha rammet opprullingen av den hittil største terrorsaken i Norge.
- Over ett år i søkelyset
Da Aftenposten spurte informasjonssjef Martin Bernsen i PST i fjor om instruksen, sa han:
- Vi har ikke en generell kommentar til metoder knyttet opp til en spesiell sak, utover at romavlytting er en av flere metoder som PST kan benytte seg av. Instruksen gjelder fra og med nå. Den gjelder ikke avsluttede saker.
Bernsen bekreftet at pålegget fikk betydning for pågående saker. En av dem kan ha vært terrorsaken. For de tre siktede skal ha vært i PSTs søkelys i «over ett år», ifølge nyhetsbyrået AP, som siterer norske og amerikanske kilder. Da de tre ble pågrepet torsdag, hadde romavlyttingen vært forbudt i ett år og én dag.
I alle tilfeller har PST vært avskåret fra å foreta forebyggende romavlytting i saken det siste året. Justisdepartementet bekrefter at denne typen romavlytting ikke har vært brukt siden instruksen kom.
Daværende sjef var for
Det betyr at Storbergets instruks kan ha fått direkte betydning for PSTs overvåking av de tre, i fasen før man innledet etterforskning. PST kan først etterforske når det er «rimelig grunn til å undersøke» om de har avtalt en terrorhandling. Da har PST videre fullmakter. De fleste slike saker er imidlertid først i en forebyggende fase før PST kan etterforske.
I fjor sa Storberget at metoder som «spaning og bruk av informanter er tilfredsstillende for å forebygge terror og alvorlig kriminalitet.»
Daværende fungerende PST-sjef Maria Collett Sælør var uenig. Hun tilhørte mindretallet i utvalget som ville tillate avlyttingen.
– I hvilken grad ble hensynet til pågående avlyttingssaker vektlagt da justisdepartementet instruerte PST?
– Når det blir reist spørsmål om en bestemmelse vil åpne for grunnlovsstridig overvåking, må justisministeren forholde seg til Grunnloven. Utvalget mente denne metoden var grunnlovsstridig, og da ville det vært betenkelig om departementet gikk inn for å fortsette bruken av metoden, sier Justisdepartementet, som ikke vil kommentere hvorvidt det rammet noen pågående saker.
I en betenkning om romavlyttingen, konkluderte jusprofessor Erling Johannes Husabø med grunnlovsstrid. På generelt grunnlag sier han at det innebar å «bremse de mest pågående etterforskningsmetodene».
– Utvalget var klar over at det ville medføre en innstramming av PSTs fullmakter, sier Husabø.
PST ville i går ikke kommentere saken overfor Aftenposten.
