Slik vil politiets nye helikopterhangar på beredskapssenteret seende ut, ifølge arkitektene. Flere investeringer vil i framtiden kunne bli finansiert gjennom et eget investeringsbudsjett.
Slik vil politiets nye helikopterhangar på beredskapssenteret seende ut, ifølge arkitektene. Flere investeringer vil i framtiden kunne bli finansiert gjennom et eget investeringsbudsjett. (Foto: Nordic — Office of Architecture)

Vurderer å låse mer av politiets penger til investeringer i bygg og utstyr

Justis- og beredskapsdepartementet ber Politidirektoratet ramse opp fordeler og ulemper ved å flytte midler fra politiets driftsbudsjett til et eget investeringsbudsjett.

Før budsjettåret 2018 opprettet Justis- og beredskapsdepartementet en ny post i politibudsjettet. På denne posten plasserte departementet 660 millioner kroner, og skilte med det økonomien til byggingen av beredskapssenteret på Taraldrud fra andre politipenger.

Hensikten var å sikre at økonomien til byggingen ikke kunne brukes til andre formål, og å kunne overføre summen til seinere år, dersom det skulle bli forsinkelser.

I årene som kommer kan og vil denne måten å organisere penger til investeringer på, omfatte flere investeringer i politiet enn bare beredskapssenteret. Det kommer nå fram i et brev Justis- og beredskapsdepartementet har sendt til Politidirektoratet (POD).

I brevet ber departementet POD om å redegjøre for tilstanden på politibudsjettet, hvilke satsinger POD vil prioritere i årene som kommer og hvor politiet kan effektivisere. I brevet står det også at departementet vil vurdere om det skal opprettes en egen investeringspost i politiet.

–  En del investeringer i etaten har et omfang og en langsiktighet som gjør det formålstjenlig at bevilgningene tildeles over denne posten. Budsjettposten er ment å omfatte større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, og kan overføres fra et budsjettår til neste, skriver Andreas Bjørklund i Justis- og beredskapsdepartementet i en e-post til Politiforum

I forslaget til statsbudsjett for i år, økte summen på den nye investeringsposten til nesten 1,2 milliarder kroner, og omfattet også bygging av en datahall og objektsikring, i tillegg til beredskapssenteret.

– Departementet vil i forbindelse med de årlige budsjettprosessene vurdere å flytte flere investeringsmidler fra driftsposten til post 45 (nummeret på posten i statsbudsjettet, journ.anm.) etter innspill fra Politidirektoratet, skriver Bjørklund.

Flere store prosjekter

Departementet utdyper ikke videre hva slags investeringer som kan bli flyttet på, men politiet har flere større prosjekter som krever større investeringer. Større IKT-prosjekter og pass- og ID-prosjektet belastes i dag politiets driftsbudsjett, selv om det er langsiktige prosjekter som koster mye. Det er videre bygningsmessige behov i form av blant annet nytt politihus både i Bergen og Oslo.

I politidistriktene har utsettelse av materiell og politibiler lenge vært en løsning på trange budsjetter. Skulle for eksempel også investeringer i biler overføres til investeringsposten, vil det kunne fjerne deler politiledelsens mulighet til å prioritere budsjettene på kort sikt.

– Å gjøre dette er ryddig. Det er blant annet vanlig i kommunesektoren, sier Åge Johnsen, professor i offentlig politikk ved OsloMet. 

– Er det en ulempe at man kanskje ikke får prioritert andre ting enn investeringene like lett som før med en slik budsjettering? 

– Jeg vil i grunn si at det er større fordeler i at man får synliggjort prioriteringene sine enda bedre, sier han.

Direktoratet skal presentere for- og bakdeler

I brevet til Politidirektoratet ber Justis- og beredskapsdepartementet om at POD lager et beslutningsgrunnlag der de tar med fordeler og ulemper med, og også hva som bør ligge i, en investeringspost. Direktoratets direktør for strategi, økonomi og virksomhetsstyring ser flere fordeler.

Roger Bjerke, direktør for strategi, økonomi og virksomhetsstyring i Politidirektoratet. Foto: Difi

– Siden investeringer ofte har ujevne utbetalinger, har bruk av investerings­poster en fordel ved en større overføringsmulighet for midler mellom år. Man kan også unngå at store investerings­utbetalinger i enkeltår forstyrrer driftsøkonomien ved at penger må trekkes inn samme år, nevner Roger Bjerke, som noen av fordelene ved en egen investeringspost.

– Gjennom en investeringspost har man også mulighet for å omdisponere mellom investeringsprosjekter gjennom porteføljestyringen. Dette er en stor fordel siden det ofte er usikkerhet knyttet til kostnad og fremdrift for de enkelte prosjektene. En forutsetning her er at investeringsposten er av en viss størrelse og inneholder flere investeringsprosjekter, sier Bjerke.

Han legger til at det å skille investering fra drift i statsbudsjettet virker positivt ved at investeringene beskyttes fra kortsiktige driftsprioriteringer, men sier at dette også kan være et tveegget sverd.

– Baksiden ved dette er naturlig nok at man oppgir noe kortsiktig fleksibilitet, sier Bjerke.

Til toppen