Visepolitimesteren glemmer aldri sin første pågripelse

− Hva skal du i ferien?

− Først skal jeg i fjellet i Trollheimen sammen med hunden min Nelson og siste halvdel av ferien skal jeg til Helgelandskysten med ei venninne. Det har vært en hektisk vår – blant annet med å få på plass ny operasjonssentral og å gjennomføre fase 1 av politireformen. Til høsten begynner fase 2, så det kommer til å bli en hektisk høst. Derfor ser jeg virkelig fram til sommerferie og til norgesferie! Og så håper jeg det blir litt sol, da.

− Hva er det beste med sommeren?

− Det må jo være lyset. Det er lyse kvelder, grønne trær, det er roligere – folk er gladere når vi får mer lys.

− Hva gjør du når du skal slappe av?

− Det er flere ting. Men det er godt å bare nyte sola hjemme på Byåsen mens jeg gjør hagearbeid eller leser en god bok. Akkurat nå leser jeg «Noen kjenner mitt navn» av Lawrence Hill, en historisk roman om slavedriften. Det er mange sterke skildringer.

− Et typisk sommermåltid: Hva lager du?

− Det går mye i fisk med grillede grønnsaker og frukt til. Det er godt, og det gir så mange forskjellige smaker.

− Hva tar du med deg til en øde øy?

− Det må være «tannkosten». Man kan være møkkete på henda eller i ansiktet, men det å føle seg møkkete i munnen er helt ulevelig. Med rene tenner så smaker alt så mye bedre også.

− Politiet er under store endringer, hva synes du er vanskeligst?

− Nå skal alt organiseres på nytt, og dette har et har stor betydning for mange av våre ansatte, og med det kommer mye usikkerhet og mye følelser. Da er det ekstra viktig å ta hensyn til hver enkelt medarbeider. Politirollen er under store endringer, men vi skal levere som før – og i enkelte tilfeller mer enn før og med færre folk. Det er krevende.

− Og hva har du tro på?

− Jeg har trua på at vi skal få det til! Men med store endringer, så tar de tid. Vi skal levere gode polititjenester og vi må ta være på det som er bra – den innstillingen sitter i hele organisasjonen.

− Hvilken hendelsen i jobben din kommer du aldri til å glemme?

− Jeg glemmer aldri den første pågripelsen jeg gjorde. Jeg var 19 år og ganske fersk i jobben ved Trondheim politikammer, som det het før. Hun var 18 år, og ble kledd naken og satt i glattcelle over natta. Da hun skjønte konsekvensen av det hun hadde gjort, så ble hun skikkelig redd og reagerte skikkelig. Siden vi var omtrent jevngamle var det lett å identifisere seg med henne. For meg ble det en stor overgang i å bestemme over et annet menneske og ta fra en person all frihet. Det er vanskelig å være streng og samtidig forsøke å hjelpe samme person. Det var sterkt. Da forsto jeg umiddelbart viktigheten av å gjøre godt politiarbeid med verdighet og respekt.

− Til slutt en sommerhilsen; Hva vil du si til kollegene dine:

− Jeg ønsker sol og varme til alle! Ta godt vare på hverandre, familie og venner! Til høsten blir det nye utfordringer. Vi skal fortsette med å jobbe sikkert og trygt, og så er det viktig med en god porsjon raushet når vi diskuterer heftig.