Vil ha politisk løsning

Kampen om et ungdomshus i København krever så mangepolitiressurser at det går ut over det vanlige politiarbeidet. Politiledelsenhar høstet storm med krav om en politisk løsning.

Publisert Sist oppdatert

Kostbart. - Kommuen kunne ha fått flere ungdomshus for pengene som urolighetene har kostet, sier politidirektør i København Hanne Beck Hansen (foto: Ole Martin Larsen).

- Det kommer situasjoner der man er nødt til å si fra. Enslik situasjon er vi i nå. Så lenge de unge synes de har en sak å kjempe for,og det synes de, er det ingen som forlater miljøet. I stedet kommer det flereog flere til. Det er som om bevegelsen blir holdt i live av at det ikke blirfunnet noen løsning, sier Hanne Bech Hansen.

Politidirektøren i København gjennom de siste 12 årene, 12 åruten nevneverdige ungdomsopptøyer, er kommet i kraftig politisk motvind. Enrekke politikere fra de borgerlige regjeringspartiene og støttepartiet DanskFolkeparti har i sterke ordelag fordømt at politiet nå er begynt å snakkepolitikk. Hanne Bech Hansen kaller fordømmelsene «overreaksjoner» og en storm iet glass vann, og viser til offentlig ansattes lovfestede ytringsfrihet.

Oppførte seg fint

Det startet etter den såkalte G 13-demonstrasjonen 6. oktober. Rundt 3000 unge gikk motGrøndalsvænget 13, der det ligger noen tomme hus som tidligere har tilhørtbyens vannverk. Nå skulle det bli nytt ungdomshus der, hadde de unge varslet påforhånd. Det skulle bli en fredelig og fargerik demonstrasjon.

I stedet endte det med tåregass og flere hundre anholdte, defleste folk som hadde lyktes å trenge inn på tomta de ville okkupere. Etterpåroste Per Larsen,sjefpolitiinspektør i København, de unge:

- Bortsett fra at vi var uenige om de skulle ha lov til åokkupere eiendommen, synes jeg de oppførte seg fint. Det var ikke noe hærverk,ingen molotovcocktails eller brente biler. Derfor oppfordrer politiet til atdet finnes en politisk løsning på konflikten. Vi er veldig, veldig lei av den.Vi er lei av at borgerne skal være vitner til dette. Og vi er lei av å skulle brukeressursene våre på denne måten. Det går ut over andre ting, for vi har bare defolkene vi har. Vi vil ikke blande oss i politikk, men vi har da en stille bønnom at det finnes en politisk løsning, sa Per Larsen.

Uttalelsen fikk støtte av en rekke tillitsvalgte fra destore politistasjonene i København.

- Vi skal jo stille med utrolig mange folk, og det er somoftest om kvelden, noe som er veldig dyrt. Konsekvensen er at all vår innsatsrundt narkotika på gateplan, bordellvirksomhet og trafikkontroll er lukketfullstendig ned mellom kl. 17 og klokken 06, uttalte for eksempelfellestillitsvalgt Kirsten Lagstrøm fra Station Amager.

Etter politikernes protester gikk Hanne Bech Hansen ut ogforsvarte Per Larsens uttalelser. Overfor Politiforum understreker hun atproblemet ligger i å ta ordene «politisk løsning» i sin munn.

- Mange vil reagere på det. Derfor uttalte jeg det samme somPer Larsen,bare med litt andre ord, sier hun og opplyser at tillitsvalgte står langtfriere enn ledelsen når det gjelder å uttale seg om ressursmangel. Derfor hardet ikke vakt tilsvarende postyr, når tillitsvalgte har uttalt seg.

Oppstyr

Bech Hansen hevder at byen kan «kjøres» forsvarlig med detminimumsberedskapen politiet har måttet holde seg til siden 1. september. Hunviser til at statistikken for vold og innbrudd har vært synkende de sisteårene. Om tallene begynner å stige igjen, måpolitiet «finne på noe».

Hun sender en misunnelig tanke til Oslos løsning påproblemene med Blitz-huset, og konstaterer med et sukk at det kunne vært bygdflere ungdomshus for de 72 millioner danske kronene som urolighetene har kostetsiden Ungdomshuset på Jagtvej 69 ble revet 1. mars i år. Pengene har gått til ådekke utgiftene til politiets overtid, domstolene og kriminalforsorgen. Itillegg kommer de mange millionene ødelagte biler og butikker har kostet eiereog forsikringsselskap. Siden 1. mars har de faste torsdagsdemonstrasjoneneflere ganger utartet til voldsomme gateslag og omfattende hærverk mot banker ogbutikker.

- Noen må ta ansvar, både i kommunen og blant de unge. Dehar ikke vært til å snakke med, inntil de opp til G13-demonstrasjonenintroduserte en ikkevoldelig linje. Men de unge har det problemet at de harvalgt en konsensuslinje, der alle skal være enige før de tar imot et tilbud, ogder et fåtall kan blokkere enhver beslutning.

- Ingen er jo tjent med at politiet ligger i krig med byensunge. Ut over å være en stor belastning for politiet, går det ut over bådenæringsdrivende og borgere som ikke får den politibetjeningen de har krav på.Og så går det ikke minst ut over de unge selv som får alvorlige merknader pårullebladet, konstaterer politidirektøren.

Kampen om Ungdomshuset

Huset på Jagtvej 69 har en stolt historie fraarbeiderbevegelsens barndom, da både Lenin og Rosa Luxembourg holdt taler der.Konflikten som har kulminert med vold og hærverk en rekke ganger siden husetble revet i vår, har sitt utgangspunkt tilbake i 1981.

Da innledet den danske bz-bevegelsen som sto sterkt på dentiden, en rekke aksjoner, demonstrasjoner og husokkupasjoner med krav om etungdomshus. Etter et år fikk kommunen nok, og ga aksjonistene huset som haddestått tomt i årevis. Deretter fulgte en rekke rolige år, mens huset utvikletseg til et europeisk sentrum for alternativ ungdomskultur.

En brann i 1996 påførte deler av huset store skader. Ifølgesosiologen René Karpantschof som forsker i sosiale bevegelser ved KøbenhavnsUniversitet, var brannen medvirkende årsak til at kommunen besluttet å selgehuset.

- Ifølge kommunen ville det ha kostet 20 millioner kroner åsette huset i stand igjen, men de unge klarte det selv med innsamlede midler.Men politikerne tok feil da de mente huset kunne selges uten at det kom tilbråk, i den tro at bz-bevegelsen hadde dødd ut. Mens bz-bevegelsen bare var enav mange bevegelser på 80-tallet, er vi i dag vitne til et mini-ungdomsopprør,sier Karpantschof til Politiforum.

Han viser til at rundt 3000 aktivister ble arrestert i årene1981-94, mens 2500 er arrestert bare siden Ungdomshuset ble revet 1. mars i år.

Huset ble solgt i 2000 til den kristenfundamentalistiskesekten Faderhuset for to millioner kroner. Faderhusets leder Ruth Evensenerklærte den gang at hun falt for et banner på ytterveggen som lovet «500voldspsykopater fra helvete» med på kjøpet. Siden har et privat fond samlet inn15 millioner kroner for å kjøpe huset tilbake til de unge. Men forgjeves. Nyligkom det frem at Faderhuset nå har satt tomta til salgs for samme sum, nemlig 15millioner.

Før demonstrasjonen 6. oktober lovet Københavns ordførerRitt Bjerregaard å gå i dialog med de unge om de lot være å ty til vold. Hunhar holdt løftet, og parteneprøver nå å bli enige om betingelsene for et nyttungdomshus. Imens fortsetter torsdagsdemonstrasjonene.

Powered by Labrador CMS