Disse tre politimennene har vært, vil bli eller ønsker å fortsette som ordfører i kommuner i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Fra venstre: Odd Harald Hovland (Ap), Bømlo, Kyrre Lindanger (Ap), Bokn (nede) og Jarle Utne-Reitan (H), Haugesund.
Disse tre politimennene har vært, vil bli eller ønsker å fortsette som ordfører i kommuner i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Fra venstre: Odd Harald Hovland (Ap), Bømlo, Kyrre Lindanger (Ap), Bokn (nede) og Jarle Utne-Reitan (H), Haugesund. (Foto: Politiforum/Hordaland Arbeiderparti/Haugesund Høyre/Anne E. Askeland/Bokn Bygdablad)

Vil bytte håndjern mot ordførerkjede

Det er mange politifolk som står på valglistene på mandag. I et distrikt er det en rekke politifolk som enten har vært, er, eller ønsker å bli ordfører.

Når valgresultatet er klart neste uke kan det være flere politifolk som kan smykke seg med ordførerkjeder. I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt er det mange politifolk i ledende politiske stillinger.

Politiforum har snakket med tre politimenn fra distriktet: én som vil bli ordfører, én som vil fortsette og én som vil ut.

– To sider av samme sak

I Haugesund er operasjonsleder Jarle Utne-Reitan (H) én av to som ligger an til å bli ny ordfører i byen:

– Hva tenker du om den mulige overgangen fra operasjonssentralen til ordførerkontoret?

Jarle Utne-Reitan ønsker å bli Haugesunds nye ordfører.
Jarle Utne-Reitan ønsker å bli Haugesunds nye ordfører. Foto: Haugesund Høyre
– Jeg ser det litt som to sider av samme sak. I operasjonssentralen må man ta en del tøffe beslutninger og prioriteringer. Det er ikke like akutt og hendelsesstyrt i bystyresalen, men som ordfører må man også ha mot og ryggrad, sier Utne-Reitan.

Han sier han ser helt åpenbare fordeler med bakgrunnen som politimann.

– Blant annet så kjenner jeg til skyggesidene i samfunnet – antakelig mye bedre enn de andre kandidatene, sier Utne-Reitan.

Utne-Reitan skiftet fra fagforeningsarbeid til lokalpolitikken for tolv år siden. Før det har han vært lokallagsleder i lensmannsetaten og sittet i styret for Politiets fellesforbund og PF-Kripos.

Auksjonerte bort håndjernene

Høyre har hatt ordførerkjedet de siste 22 årene i Haugesund. Men Utne-Reitan tar ikke valgseieren på forskudd. Haugesund har slitt med økonomien siden Terra-skandalen i 2007 og er en av kommunene som er ROBEK-listet.

– Det er vanskelig å være en populær politiker når du må ta upopulære avgjørelser. Jeg har aldri sagt at jeg er garantert å bli ordfører, sier han.

– Men under Rogaland Høyre sitt årsmøte auksjonerte du bort håndjernene dine?

«Så selvsikker er Høyres ordførerkandidat i Haugesund Jarle Utne-Reitan at han loddet ut sitt mest brukte arbeidsredskap siden at han snart ikke trenger det mer. Det ble derfor loddet ut til mer trengende partimedlemmer under årsmøtemiddagen i kveld.»
«Så selvsikker er Høyres ordførerkandidat i Haugesund Jarle Utne-Reitan at han loddet ut sitt mest brukte arbeidsredskap siden at han snart ikke trenger det mer. Det ble derfor loddet ut til mer trengende partimedlemmer under årsmøtemiddagen i kveld.» Foto: Instagram/@arvekambe

– Ja, det var noen som mente at jeg ikke kom til å trenge de lenger, så de ble auksjonert bort, sier han og ler.

– Men jeg har fortsatt et par ekstra på lur – så det er ikke sånn at jeg står på bar bakke om jeg ikke blir valgt.

Satser på fire nye

Drar man nordover fra Haugesund, og over grensen til Hordaland finner man ordfører Odd Harald Hovland på Bømlo. Nå er han i ferd med å legge bak seg sin første periode som ordfører og gjør seg klar til valgdagen – da han håper på fire nye år:

Tidligere lensmann Odd Harald Hovland har hatt fire år med ordførerkjedet på Bømlo. Nå vil han fulføre det han har startet med fire til.
Tidligere lensmann Odd Harald Hovland har hatt fire år med ordførerkjedet på Bømlo. Nå vil han fulføre det han har startet med fire til. Foto: Ap Hordaland
– Det er en spennende rolle og veldig mangfoldig oppgave å være ordfører. Fire år kan virke lenge, men de prosjektene man setter i gang trenger man gjerne fire år til på å få i havn, sier Hovland.

Hovland var lensmann på Stord fram til 2011, da han ble valgt som ordfører for første gang. Men han forteller at en periode på fire år til, hvis han skulle bli valgt, holder for ham:

– Det er ordførere som sitter periode etter periode og aldri gir seg, det er ikke meg. Jeg tenker meg tilbake til etaten og en karriere videre der – men vi får først se om det blir en runde til som ordfører, sier han, og legger til:

– Og eventuelt hvordan politidistriktet ser ut etter politireformen, sier han og ler.

Startet med FAU

For Hovland kom det politiske engasjementet etter han fikk barn. Det startet med foreldrearbeidsutvalget, og så gikk det over i partipolitikken.

– I tillegg, er du politimann i et lokalsamfunn, så ser du opp- og nedsidene i samfunnet. Det engasjerer, og da er det fort gjort å bli involvert i politikken.

Hovland sier at lederstillingene, lensmannen og ordføreren, møter og er i tett dialog med innbyggere og mange samfunnsaktører. Begge er veldig synlige i lokalmiljøet, men han opplever at det stilles enda flere forventninger til den kommunale lederen enn til lensmannen.

Hovland mener også at det å ha en bakgrunn fra politiet er en styrke å ha med seg inn i ordførervervet:

– Jeg har vært i kontakt med folk i alle tenkelige og utenkelige situasjoner gjennom tiden min i politiet. Det å møte folk i ulike situasjoner gjør du også som politiker, og det å kunne behandle folk skikkelig lønner seg. Da blir du møtt med respekt senere. Det er en innstilling jeg har tatt med meg inn som ordfører fra politirollen, sier Hovland.

Skal tilbake til politiet

Drar man tilbake til Haugesund fra Stord, og fortsetter sørover, kommer man snart til Bokn. Der har Kyrre Lindanger båret ordførerkjedet rundt halsen i åtte år for Arbeiderpartiet. Han har bestemt seg for at nok er nok, og han tar av seg kjedet og sender det videre:

Ordfører Kyrre Lindanger på Bokn takker for seg etter åtte år som ordfører. Nå skal han tilbake til politiet og jobbe sammen med andre lokalpolitipolitikere.
Ordfører Kyrre Lindanger på Bokn takker for seg etter åtte år som ordfører. Nå skal han tilbake til politiet og jobbe sammen med andre lokalpolitipolitikere. Foto: Anne E. Askeland/Bokn Bygdablad

– Jeg søkte posisjonen som ordfører for å gjennomføre politikken jeg tror på. I første periode startet jeg på saker og prosjekter, og man fullfører dem i periode to. Men med alt som skjer med strukturen i etaten, og at jeg nå er på det punktet der jeg er mest attraktiv på arbeidsmarkedet, så er det på tide å tenke litt på politikarrieren og prøve noe nytt, sier den avtroppende ordføreren.

Etter at valget er gjennomført, og det er klart hvem som skal styre Bokn de neste fire årene tar han turen nordover for å jobbe med økonomisk kriminalitet på Haugesund politistasjon. Der jobber tilfeldigvis også tidligere ordfører på Utsira, Jarle Nilsen (Ap) og den markante Frp-politikeren fra Karmøy Einar Endresen.

– Det kommer nok til å bli ganske politisk der til tider, ja, sier Lindanger og ler.

– Innsikt i samfunnet

Han er enig med de to andre om at det er mange fordeler med å ha politiutdanningen når man skal jobbe med politikk:

– Med utdanningen og erfaringen vi har får man god innsikt i samfunnet. Jeg tror også at samfunnsengasjementet ligger i bunn hos de aller fleste politifolk. Det blir tydelig når man ser hvordan mange politifolk engasjerer seg, på forskjellig vis, i samfunnet, sier Lindanger. Han er også tidligere fagforeningsmann for Politiforeningen i Haugesund og Sunnhordland.

Han har et eksempel som viser hvordan han har dratt nytte av politiinstinktet som ordfører:

– For en del år siden var det en mann som reiste rundt i Sør-Norge og lurte en rekke NAV-kontor. Han var kommet hit for å få seg jobb, men det fungerte ikke – så da trengte han penger for å komme seg hjem igjen, forteller Lindanger.

Da den omreisende svindleren kom til Bokn fikk ordføreren mistanke om at det var noe som ikke stemte helt og så nærmere på saken.

– Sammen med NAV og gode kontakter i politiet ble mannen pågrepet og stoppet på lille Bokn. Det fikk de ikke til i de store byene eller kommune – og der kommer politibakgrunnen til sin rett, sier Lindanger.

Til toppen