«Vi har hatt politiråd lenge»

Politiråd er ikke nytt i Årdal.

Godt samarbeid. Lensmann Kristen Olav Grøttebø og ordfører Arild Ingar Lægreid (foto: Ole Martin Morvedt).

I Sogn og Fjordane politidistrikt har Årdal lensmannskontorgjennom en årrekke hatt et tett og godt samarbeid med Årdal kommune.

Så godt er samarbeidet at ordfører Arild Ingar Lægreidbarmfritt sier:

– I Årdal har vi strukturen på hvordan kommunene børopprette politiråd. Lensmann Kristen Olav Grøttebø nikker samtykkende.

Et utstrakt samarbeid over en årrekke har gjort at Lægreidog Grøttebø kjenner hverandre godt, og de har sett at samarbeid gir bedreresultater og et bedre lokalsamfunn til beste for innbyggerne.

Årdal tenker trygghet
Det store aluminiumsverket Hydro aluminium i bygda satte for15 år tilbake fokus på å få ned antall arbeidsulykker, og begynte et planmessigarbeid med tanke på større sikkerhet på arbeidsplassen. Etter hvert så grepogså Årdal kommune tak i samme tankegang for å få ned antall legebehandledeskader, og visjonen ”Årdal eit trygt lokalsamfunn” ble formet gjennom slagordetÅrdal Tenk Trygghet (ÅTT).

Lensmannskontoret har vært med i p­rosjektet helt frastarten, og da SLT (Samordning av Kriminalitetsførebyggende Tiltak) skulleinnføres, var det helt naturlig å legge dette inn under en felles paraply -ÅTT.

Prosjektet har hatt en fast struktur hele tiden, men nå bletrygghetsbegrepet ut­videt til å gjelde førebygging av ulykker og kriminalitet.De håndfaste resultatene er klare. Kommunen har fått ned antall legebehandledeskader fra 600 til 250 pr. år, og lensmannskontoret har redusert antallanmeldte forhold fra 360 til 189 på 10 år (1996 – 2006).

Ikke på dagsorden
– Du kan regne ut prisen på et gjennomsnittlig anmeldtforhold, så ser du i kroner å øre hva lokalsamfunnet sparer hvert år. I tilleggfår vi altså færre lovbrytere, og vi får færre innbyggere som får privatlivetinvadert av kriminelle. Kommunen har selv regnet ut at ett lårhalsbrudd koster250.000 kroner. Det er store summer som ligger i å samordne kommune og politi ien felles strategi, sier lensmann Grøttebø entusiastisk.

Årdals 5600 innbyggere vet å sette pris på en aktiv ordførersom jobber til beste for bygda. I fjor ble han av innbyggerne kåret til «ÅretsÅrdøl».

– Kommer du til å sette kriminalpolitikk på dagsorden forankommunevalgkampen i år?

– Nei, sier han rolig. Med den handlingsplanen vi har som endel av kommune­planen frem til 2014, er jeg trygg på at vi har tilstrekkeligmed fokus på trygghet i samfunnet. Kriminaliteten er en del av den. Samarbeidetvi har med politiet er en styrke og en nødvendighet som dyktiggjør oss begge.Jeg er voldsomt glad for at vi kan sitte ved samme bord å diskuterekriminalitetsforebygging i et bredt spekter med politiet. Jeg mener

Årdal kommune har en god modell g­jennom ÅTT, sierordførerLægreid. Som skryter av det gode samarbeidet han har med politiet lokalt iÅrdal.

– Jeg må bare understreke det ord­føreren sier, skyter lensmannGrøttebø inn.

– Etter at vi fikk samordnet lokalekriminal­itets-forebyggende tiltak i ÅTT er det blitt en annen hverdag. Jegsover rett og slett bedre sier lensmannen. Det at vi kan sitte sammen ogdiskutere ulike problemstillinger, finne frem til felles tiltak, gjør at viikke er problemeiere alene.

Safe Community (Trygge lokalsamfunn)
18. september 2000 ble Årdal kommune utnevnt som SafeCommunity av WHO. Dette kom som et resultat av det arbeidet som var gjort iÅTT.

– Å få en slik status var selvfølgelig både oppmuntrende ogmotiverende, men samtidig forplikter det. Vi har deltatt på flerenettverkskonferanser både i inn- og utland. Her har også det lokalelensmanns­kontoret vært en viktig bidragsyter, sier ordføreren.

– Fra 1. januar 2005 var ÅTT utvidet medfolkehelseprosjektet «Vardar for Folkehelse». Gjennom prosjektet ÅTT har vi nåutvidet trygghetsbegrepet til å omfatte forebygging av ulykker, kriminalitet oghelse. Vi har to koordinatorer som ser verdien av samarbeid og har fått til et samarbeidsom blir lagt merke til langt ut over Årdals grenser. Det å samordneforebygging av ulykker (trygge lokalsamfunn), forebygging av kriminalitet(SLT), og helse (Vardar for Folkehelse), er noe vi absolutt vil anbefale. Deter ofte de samme utfordringene, og samme problem­ene vi snakker om, sierLægreid.

Alle får tilbakemelding
Folkehelsekoordinator Steinar Drægni sit­ter ytterst påstolen og sprudler av energi.

– Du skjønner, vi har et system hvor innbyggerne i kommunenkan melde inn til oss alle mulige forhold som virker inn på tryggheten her vi bor. Detkan være hull i veien, hekker som vokser og sperrer utsikt, hus som ramler ned,is på fortau eller at det trengs flere 30 soner med fartshumper. Alle sommelder inn noe som bør bedres får en tilbake­melding, og vi har faste rutinerfor når slike saker skal ordnes. I tillegg tar vi lokale vernerunder rundt om ikommunen, vi tar bilder av uønskede problemer. Når vi tar kontakt med den someier problemet, ser vi at 99 prosent av de vi kontakter ordner opp, sierDrægni.

Han er prosjektkoordinator for ulykker og folkehelse underÅTT.

Politikameratene
Hver juni arrangerer lensmannskontoreten fast uke for 9. klassingene(konfirmantkullet) rett før skoleslutt. Uka kaller de ”Politikameratene”. Derfår ungdommene undervisning i rednings­tjeneste, de får skutt med revolver,rapp­ellert ned 20 meterhøye fjellskråninger, og de får en overnattingstur opp i fjellet, der de lærerseg «Trygg Alpin ferdsel» og «Ferdsel uten spor» – alt spekket medpolitirelevante saker. Alle kledelig antrukket i tøffe svarte t-skjorter ogcaps med logoen til «Politikameratene».

– Hovedmålet med dette prosjektet er å skape kontakt, oggode relasjoner, til ungdom i en svært viktig alder. Vi ser at når vi trefferde samme ungdommene ute på helgekveldene, kommer de bort for å takke for sistog snakke om opplevelsene de hadde denne uka, i stedet for at de løper unnanårpolitibilen kommer, sier Knut Arne Klingenberg. Han er både forebyggendekoordinator for hele Sogn og Fjordane politidistrikt, og prosjekt­koordinatorfor kriminalitetsforebygging i ÅTT.

Men politikameratene er ikke det eneste lensmannskontoret erinvolvert i. Lensmannen sitter i den styrende komiteen for ÅTT som haroverordnet ledelse for hele prosjektet. SLT koordinator Klingenberg harutarbeidet et målrettet opplegg helt fra barnehagene til videre­gående skoler.I tillegg er både næringsliv og ungdomsklubber inkludert i fore­byggendevirksomhet fra lensmannskontoret. I tillegg har de, sammen med ungdomsrådet ikommunen, gjennomført konferanser mot rasisme, vold, mobbing og rus.Klingenberg arrangerer i tillegg tre samlinger for politidistriktets SLTkoordinatorer i løpet av 2007.

Klingenberg forteller at i Sogn og Fjordane politidistrikthar alle kommuner (unntatt to) innført SLT modellen. Han mener derfor at helepolitidistriktet med enkelhet kan ha politiråd på plass i alle kommuner.

Til toppen