- Vi er forberedt

Suksessen dansk politi hadde under de voldsomme opptøyene på Nörrebro viser at MIK (Mobilt Innsatskonsept ikke bare virker, men virker bra.

- Vi har implementert samme konsept og har brukt det imindre målestokk. Slik sett er vi forberedt. Policyen som ligger i bunn er imidlertid at vi satser på dialog ogsamarbeid, slik at vi på denne måten legger til rette for- og verner omytringsfriheten så lenge den utøves innenfor de rammer som gjelder isamfunnet. Dette er en viktig del avnorsk demokrati og demonstrasjoner er i så måte et sunnhetstegn, sier stabssjefJohan Fredriksenved Oslo politidistrikt.

Norsk politi har trent på og brukt konseptet på forskjellignivå siden 2005. Det har sin opprinnelse fra dansk politi som utarbeidetstrategien etter et voldsomt gateslag på Nörrebro i mai 1993. I siste halvdel av forrige århundre opplevdepolitiet ved flere anledninger at tjenestemenn ble skadet under innsats motvoldelige demonstranter. For å forebygge skader, samt for å effektiviseretjenesten, innhentet dansk politi erfaringer fra andre europeiske politistyrkersom hadde samme problem.

- Jeg mener konseptet er en god forretningsmessig ide entendet gjelder de som demonstrerer, publikum, de som setter seg utover lover ogregler eller politiet selv. Det handler om å få minst mulig skader påmenneskene som er involvert, sier Fredriksen.

Han mener norsk politi er godt forberedt ut fra det norsketrusselbildet. Samtidig presiserer han at trusselbildet i Norge og Danmark ervidt forskjellig med hensyn til volum, intensitet og alvorlighetsgrad.

MIK under landskampen mot Bosnia

- Ut fra våre vurderinger basert på historikk og erfaringerer vi godt forberedt på selve taktikken, som tar utgangspunkt i dialog ogsamhandling med de involverte under demonstrasjoner, fotballkamper eller andretyper arrangementer med et mulig voldspotensiale. Våre mannskaper er trent påde forskjellige spesialoppgavene, og styrken er at også konseptet er på vei inni andre politidistrikter. Det er spredtkunnskap om dette og trening er i forskjellig grad gjennomført lokalt. Underlandskampen mot Bosnia brukte vi noen av prinsippene. Denne del av taktikken erunder utvikling og målrettet trening er allerede stipulert som en del avfremdriften. Det gjør at vi på sikt kan låne mannskaper fra andrepolitidistrikt, og vi kan selv bistå utenfor Oslo ut fra at vi nå har enensartet taktikk og strategi på området, sier Fredriksen. Han avviser tanken omå gjøre bruk av Politireserven i første linje under denne type hendelser avflere grunner.

­- For det første er bruk av Politireserven i dag knyttettil politiske beslutninger. Beslutningsprosessen er for omstendelig til at deer aktuelle til bruk i akutte oppdrag. For det andre er Politireserven slettikke trent på de forskjellige spesialfunksjonene som denne taktikken er tuftetpå, fastslår Fredriksen. De kanimidlertid tenkes brukt i støttefunksjoner i større sammenheng når tidsaspektetog beslutningsprosessen tillater dette i tråd med intensjonen.

Mangler spesialkjøretøyer

- Taktikken er avhengig av fullsikrede biler som benyttessom skjold for mannskaper under innsats. Tidligere ville tjenestemennene blittmål for kasteskytset, men erfaringene viser nå at det stort setterkjøretøyene, og ikke mannskapene som blir skadet, sier Thor Langli.

Dansk politi var nødt til å låne spesialkjøretøyer avsvenske kolleger. Dette skjer ut fra en samarbeidsavtale på nordisk nivå, derdet er inngått avtale om at nordisk politi kan låne ut materiell på tvers avlandegrensene. For Norges del består spesialkjøretøyene av kassebileromdisponert fra UP, som i en kreativ prosess er tilpasset formålet, inklusivepåsveiset gitter foran vinduene.

- Disse bilene har en meget høy snittalder ogkilometerstand, så det er ikke hensiktsmessig å basere den nasjonale taktikkenpå at disse kan forflyttes over store avstander. De fungerer imidlertid greittil formålet i Oslo, hvor de blir fulgt opp av Kjøretøyforvaltningen. Men vihar i denne sammenheng tatt initiativ til å utrede et behov på dette områdetmed den sentrale politiledelsen. Måleter om mulig å kunne ivareta fremtidens kjøretøybehov på nasjonalt nivå med entrinnvis innfasing av spesialkjøretøy. Fredriksen viser til såkalteHollenderbiler som er høye kjøretøyer med uknuselig glass og gitter som ernødvendig for å gjennomføre taktikken og for å sikre mannskapene i skarpesituasjoner. Norsk politi vil også på denne måten kunne bidra i det nordiskesamarbeidet på lik linje med politiet i Sverige og Danmark.

- Skal vi være troverdige samarbeidspartnere, må også norskpoliti kunne bidra, ikke bare motta, sier Fredriksen. Han er for øvrig opptattav å få tilgang til flerbruksbiler som ikke bare skal brukes ved opptøylignendehendelser.

- Hos oss skal ikke kjøretøyene «stå seg i hjel». Vi skal hanytte av de i normalsituasjonen også, slik at synergieffekten blir en sikkerhverdag også i ordinær tjeneste. I Osloer for øvrig en slik oppgradering av majene iverksatt, forteller Fredriksen.

-

Fakta: MIK (Mobilt Innsatskonsept)

Dialog medpartene. Politiet tar på et tidlig stadium kontakt med arrangøren avdemonstrasjoner og forklarer spille- og samspillsreglene.

- Sivile spanere - følger tett på, og kan sjekke ut tips omvåpen og identiteter før politiet slår til. Unngår at politiet handler påfalske tips, og gir et godt grunnlag for nålestikk-aksjoner frapågripelsesgruppene uten selv å provosere.

Sivile dialoggrupper- går inn under opptøyene og tar direkte diskré kontakt med potensiellebråkmakere for å holde konfliktnivået nede.

Sivilepågripelsesgrupper - går ubemerket inn og pågriper enkeltpersoner uten storoppmerksomhet knyttet til pågripelsen

Uniformertepågripelsesgrupper. Politiets harde hånd som går inn ved behov for å markere atnok er nok når situasjonen har tilspisset seg.

Kjøretøyeneer mannskapenes skjold. Intensjonen erat mannskapene (pågripelsesgruppene) skal ha hendene fri til å foretapågripelser. Skjold og køller er rett ogslett i veien når raske og resolutte pågripelser skal foretas.

Sektorpatruljering. Kan foregå til fots eller i kjøretøy, alt utfra størrelsen og tilgjengeligheten i den sektor man har ansvar for. Dette er meget viktig, slik at definertmotpart og politiet ikke skal bli stående på hver sin side - og dermed lagefronter.Stikkord er fleksibilitet ogmobilitet.

Leder foraksjonen kan også beslutte at politiet ikke reagerer på åpenbare avtale- ellerlovbrudd, hvis det er tjenelig for å holde et lavt konfliktnivå og åpenbartfornuftig ut fra en helhetsvurdering.