Venter på fremskutt lagring

Jeg er ansatt i Vestfold politidistrikt, men har nå jobbet i UP de siste fem årene. Jeg ønsker å dele noen tanker med dere om hvordan UPs mannskaper blir benyttet i forbindelse med væpnede ran i Vestfold.

Publisert Sist oppdatert

Som alle vet har per i dag UPs biler fortsatt ikke fremskutt lagring av våpen. Imidlertid har ansvarlige myndigheter endelig skjønt at dette må forandres på. Men, enn så lenge, gjør dette at UPs personell ikke kan bistå politidistriktet på samme måte som om de hadde fremskutt lagring. UPs ressurs er faktisk meget kraftig og godt sammensatt i distrikt 4, og teller 48 menn/kvinner og er fordelt på Vestfold og Telemark.

Utfordringene mannskapene i UP opplever i forbindelse med bistand til for eksempel væpnede ran er at man må (i Vestfold) reise inn til politistasjonen der man har lagret våpen for å bevæpne seg. Det sier seg selv at det kan gå lang tid før man igjen er disponibel for innsats. En UP-patrulje der de to vanligvis jobber på hver sin stasjon får heller ikke lagre våpen kun på et sted. Mye tid ville være spart hvis den sammensatte patruljen kunne lagre sine våpen på samme sted.

Ett eksempel:

I april 2012 var det et væpnet ran av Narvesen-kiosken i sentrum av Larvik. Stedet ligger cirka 200 meter unna politistasjonen. Det gikk ut melding om væpnet ran og bevæpningsordre ble gitt. UP hadde denne dagen tre patruljer på jobb i Larvik. En patrulje ikke langt fra stedet bevæpnet seg. En patrulje var på Fylkesvei 40, Steinsholt (cirka tre mil i retning Kongsberg) og vi var rundt tre kilometer unna på Fylkesvei 303 i retning Sandefjord.

Hva gjør så de to andre patruljene? Her er vi ved kjernen av uenigheten mellom daværende toppleder av FOE i Vestfold og oss. Hva ville den enkelte leser gjort? Hva er viktigst? Ønsket om å gjøre en god jobb, eller følge prosedyrer?

Patruljen i Steinsholt ble på stedet for å observere. Skulle han ha kjørt inn for å hente våpen på Tønsberg politistasjon, for så å kjøre tilbake igjen med et tidsbruk på en time? Vår patrulje kjørte til et sentralt kryss noe nærmere Larvik og tok oppstilling der, uten å bevæpne oss. Skulle vi kjørt inn for å bevæpne oss for så å kjøre ut til samme krysset 25 minutter senere?Ingenav oss bevæpnet oss, og dette ble meddelt operasjonsleder (OPL), som bekreftet med kvittering.

I ettertid kom daværende leder FOE med sterk kritikk av at de to patruljene ikke hadde bevæpnet seg. Klage ga han skriftlig til vår sjef. Klagen innehold imidlertid sterkt feilaktige opplysninger. Påstandene om at vi ble tildelt sperrepost, helt spesielt bedt om å bevæpne oss, og at det skjedde en rekke alvorlige hendelser samtidig er feil. Det ville vært meningsløst å kjøre inn til politistasjonen i Larvik for å bevæpne oss. Hvilken nytte ville vi da gjøre, på stedet 25 minutter etterpå?

Ytterligere to ran, da med kniv, bisto vi med dette året. Igjen, begge ganger, ble vi beordret inn for å bevæpne oss. Uvurderlig tid gikk igjen tapt.

Ved årets IP-trening på «skyting pågår», ble UP-mannskapene beordret rett til stedet, uten noen forhåndsinstruks om at det ville bli levert våpen til patruljen når den ankom stedet. Hva annet enn å observere kan en ubevæpnet patrulje gjøre om de ankommer først?

Jeg har forsøkt å ta dette opp i fire e-poster til toppledelsen i Vestfold politidistrikt, utelukkende i hensikt å forbedre rutiner, meningeni Vestfold ønsker å ta debatten. Hvorfor ikke, lurer jeg på. Ønsker man ikke å bli bedre?

I Telemark politidistrikt har man lagt det opp slik at man ikke reiser inn for å bevæpne seg. Er det derimot personell på eller i umiddelbar nærhet av politihuset skal de bevæpne seg.

I en artikkel i VG den 11.august 2012, mener ledelsesekspert Jørn Bue Olsen følgende: Hvis regler og prosedyrer blir noe overordnet som vi ikke kan avvike fra og hindrer at vi gjør det åpenbart rette, eller handlingslammer oss, er det fare på ferde. Ledelse er å ta beslutninger i situasjoner der du må tenke selv. Hva når det blir feil å følge prosedyrene? spør han, og mener politiet må øve på å løse dilemmaer som oppstår.

Som avslutning har jeg stor tiltro til at politidirektør Humlegård kan få ryddet godt opp i politietaten. Han er imidlertid avhengig av særdeles dyktige ledere i alle sjikt. Det er derfor ikke bare i politidirektoratet det trengs en ryddesjau. Jeg håper, for norsk politis fremtid, at dette også gjelder de enkelte politidistrikter.

Powered by Labrador CMS