Stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt.
Stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt. (Foto: Erik Inderhaug)

«Ved pågående dødelig vold er det nødetatene man må støtte seg til»

– Man må synliggjøre en helt annen satsing for å kunne si at beredskapen er vesentlig bedret, sier Johan Fredriksen.

Stabssjefen ved Oslo politidistrikt uttaler seg til Politiforum på vegne av politimester Hans Sverre Sjøvold. Etter 22. juli har det vært stort politisk fokus på å bedre politiets beredskap gjennom å utvikle samarbeidet med Forsvaret. Men innad i politiet har det vært en frustrasjon over manglende forståelse og vilje til å bedre politiets egen evne til å gi bedre beredskap.

Den avtroppende regjeringen har nå lagt på bordet en endret bistandsinstruks, som bedre skulle fange opp dette behovet. Teksten, som skal danne grunnlaget for en lovendring, er nå ute på høring.

Demokratisk kontroll

I etterkant av Forsvarets store «Øvelse Hovedstad», stilte vi Oslo politidistrikt spørsmål knyttet til den foreslåtte nye loven om håndhevelsesbistand fra Forsvaret til politiet. Har samfunnet fått bedre beredskap på hendelser som står høyt i politiets trusselvurdering?

– Hvordan opplever politiet forslaget til bistandsinstruks? Er det for mange ledd som skal vurdere politimesterens anmodning om bistand fra Forsvaret i en krisesituasjon?

– Ja, det er for mange ledd og tunge juridiske betenkninger knyttet til bistandsanmodninger. Det skal være en demokratisk kontroll av politiet og Forsvaret, men dette må være mulig å gjennomføre parallelt med det løpet som går i den operative linjen, slik at bistanden kan gis uten tidstap når liv står på spill. Det er dessuten slik at type bistand og aktuelle scenarier nå tør være så kjent at aktørene også kan legge tidligere erfaring til grunn i disse vurderingene, svarer stabssjef Fredriksen.

– Bør det være en politisk vurdering av dette, med referanse til politisk vurdering av anmodning om helikopterbistand under åpning av Stortinget i fjor?

– Det er viktig at det er en demokratisk kontroll, men de som utøver denne må kjenne kapasitetene og ha respekt for det det operative nivået og de vurderinger som gjøres på høyt nivå i politi og Forsvaret. Om tilliten ikke er til stede, kan dette få katastrofale følger i en gitt situasjon. Korte kommandolinjer, og en samling av beslutningsnivåene kan forebygge dette i praksis. En nasjonal skalerbar operasjonssentral vil kunne ivareta dette på en god måte.

Heimevernet.jpg
Heimevernet.jpg Foto: Forsvarets mediesenter/Torbjørn Kjosvold

Samme helikoptre

– I hvilke situasjoner ser du for deg at det er naturlig å be om bistand fra Forsvaret?

– Primært til objektsbeskyttelse, svarer Fredriksen.

Han sier det kan være en fordel at Forsvaret får enkelte faste objekter, da det i en krise ikke vil være formålstjenlig at politiet uttømmer sine kapasiteter.

– Vi er avhengige av å tenke fremover og ivareta vår primærfunksjon og våre ansvarsområder ut fra hvordan en situasjon utvikler seg. Videre er transportkapasitet og eventuelt skarp innsetting et viktig område. Til sist kan det tenkes håndhevelsesbistand fra Forsvarets spesialstyrker, da særlig offshore, samt nisjekapasiteter ut fra spesielle behov, fortsetter stabssjefen.

Han påpeker at politiet og Forsvaret kjenner hverandre og samarbeider godt.

– Det betyr at faktiske ressurser vil bli etterspurt ut fra behov.

– Fra politisk hold vises det til at samfunnets beredskap har blitt bedre etter 22. juli. Vil Forsvarets helikopterbistand utgjøre en forskjell i en situasjon med «pågående dødelig vold»?

– I «pågående dødelig vold» er det kapasitetene fra nødetatene som er tilgjengelig der og da som er avgjørende. Slik disse scenariene har fremstått i vår del av verden, reddes liv de første minuttene og den første timen. Forsvarets vedtatte helikopterbistand er et fremskritt, fra ingen beredskap fra før, til bistand innen maksimalt to timer nå, sier Fredriksen, og fortsetter:

– Det er imidlertid slik at Forsvarets egne spesialstyrker er avhengige av de samme helikoptrene om de skal kunne bistå politiet slik det er behørig flagget politisk, men da må politiet kunne stole på at de har prioritet på denne knapphetsressursen ut fra det samfunnsoppdraget vi har. En troverdig beredskap tilsier en samlokalisering av helikopterressurser og kompetente mannskaper. Slik jeg ser det, er helikopterberedskapen knyttet til mannskapstransport marginalt styrket totalt sett, og står ikke i stil med hvordan myndighetene har solgt inn denne ressursen. Her er man avhengig av en helt annen satsning både innen både politiet og Forsvaret for å kunne si at beredskapen er vesentlig bedret på dette området.

Vil ikke kunne hjelpe

På spørsmålet om Forsvarets bistand gjennom HV eller FSK vil utgjøre en forskjell i en situasjon med «pågående dødelig vold», svarer Fredriksen dette:

– Slik vi kjenner scenariene i vår del av verden vil ikke Forsvaret kunne utgjøre en forskjell. Tidsaspektet for reell bistand gjør ikke dette mulig. Det er derfor viktig at man er ærlig på egen kapasitet, og styrker ressursene i forhold til primæroppdraget. Det er et spill for galleriet å tenke at en styrking av bistandsressurser løser denne type oppgaver.

I stedet må man styrke de faktiske aktørene, som i dette tilfellet er nødetatene, mener Fredriksen.

– Styrking av Forsvaret og andre som kan bistå politiet i beredskapssammenheng er positivt, men den gevinsten vil primært kunne tas ut på andre områder. Det kan tenkes scenarier slik vi så en terrorbeleiring av Mumbai, hvor vi snakker om større grupper motstandere som forskanser seg, og tenker at de selv skal kjempe til siste mann. Da blir tidsaspektet noe annet. Det samme gjelder situasjoner hvor vi i forkant kan gå inn å etablere forebyggende sikkerhetstiltak, eller etterfølgende bistand etter akutte hendelser som vi opplevde 22. juli, og hvor situasjonen fremstår som uavklart.

– Er det en uklarhet med hvor beredskapsbegrepet skal brukes på ulike nivåer? Er det ved et terroranslag? Og når blir «pågående dødelig vold» terror som påkaller beredskap med hjelp fra Forsvaret?

– Beredskapsbegrepet er klart, men man må se aktørene og tidsaspektet for mulig innsats i et realistisk helhetsbilde. Her vil det skille klart mellom akutte hendelser, og forhold som vi kommer til kunnskap om i forkant. Det som er avgjørende er at vi har nødvendig fleksibilitet i forhold til helhetsbildet, og at ressursene brukes riktig ut fra funksjon og ansvarsområde, svarer stabssjefen.

– Når det gjelder beredskap og krisehåndtering, kan man ikke på noe område tenke at andre skal gjøre jobben enn de som faktisk har ansvaret og er tilgjengelige når det gjelder som mest. All satsning på dette området er imidlertid positiv, da Norge ikke er større enn at alle ressurser må samhandle og ta sin del av ansvaret.

Tjener politiets oppgaveløsing

Avdelingsdirektør Kaare Songstad i Politidirektoratets (POD) nye avdeling for beredskap og krisehåndtering, sier at Forsvarets bistand til politiet ikke går på bekostning av oppbygging av politiberedskapen.

– POD ser positivt på at Forsvaret bygger opp sine kapasiteter. Det er positivt for politiet som kan trekke på Forsvarets ressurser når det er behov, sier Songstad.

Han er ikke enig i påstanden om at en oppbygging av militær kapasitet for å hjelpe politiet i en beredskapssituasjon, svekker ressurstilgangen til oppbygging av politiets egen beredskapssituasjon.

– Vi ser det ikke som om det er fordeling fra den samme ressursen. Det er for oss en pedagogisk utfordring å få etablert en forståelse for at Forsvaret og politiet ikke kjemper mot hverandre om de samme ressursene. For oss er dette adskilte temaer, sier Songstad.

Samtidig innrømmer han at han til tider kan undre seg over at det for politiets del kan være vanskelig å nå helt frem med behovene for helikopter, spesielle kjøretøy og mannskap til beredskapsoppgaver.

– Forsvaret har gjort dette på en bedre måte over tid, og har fått gjennomført oppbyggingstiltak i en annen skala enn politiet. Men til syvende og sist dreier det seg om politikk, og i hvilken grad man vil ha et kraftfullt politi. Så må politiet på sin side forbedre sine prosesser og samhandling med politikerne for å bli tydeligere på behovet hvis de oppsatte mål skal nås, sier Songstad.

For stort fokus

Etter 22. juli har det vært økt oppmerksomhet knyttet til spesialenheters kapasitet. For politiets del handler det gjerne om Beredskapstroppen og helikopterressurser, mens det for Forsvaret dreier seg om militær bistand fra Forsvarets spesialstyrker, som Marinejegerkommandoen på Håkonsvern og Forsvarets spesialjegerkommando på Rena leir.

Også seks redningshelikoptre og to militære helikopterbaser har vært trukket inn, når man på politisk hold har snakket om å bedre politiets beredskap for å håndtere pågående dødelig vold.

– Men vi må ikke glemme at det er det lokale politiet som står for den umiddelbare responsen. Det er det viktig å huske når det er snakk om å fordele ressurser. Hvis vi skal bruke 50 millioner kroner på Beredskapstroppen, og enda mer på politihelikopter, som satt på spissen i hovedsak gir en beredskap innenfor ring tre i Oslo, gjør dette noe med ressurstilgangen i resten av politiet. Helheten er viktig, sier Songstad.

Han er ikke enig i påstanden om at politikerne løser politiets beredskapsutfordringer med å satse på Forsvaret.

– Men det jeg kan si er at politiet kan levere mer, og vi kan levere mindre. Mye handler om klarhet fra politisk nivå om hvilken beredskap politiet faktisk skal levere til enhver tid, sier Songstad.

Til toppen