Kritisk til nytt forslag: – Vil ikke løse problemet
Regjeringen vil slå sammen klareringsmyndighetene til et felles direktorat. Xander Radpey har selv opplevd den lange ventetiden, men tror helt andre grep er løsningen.
Publisert
Sist oppdatert
Planene kommer fram i en pressemelding fredag formiddag.
«Ved å samle de to største klareringsmyndighetene i Norge, vil vi få en mer hensiktsmessig organisering av oppgaver og ansvar som legger til rette for ytterligere effektivisering og modernisering av klareringsinstituttet, gjennom blant annet digitalisering og regelverksutvikling», skriver regjeringen.
Endringen forutsetter at Stortinget samtykker i en justering av sikkerhetsloven § 8-16.
Bekymret for tidsbruk
Kritikken mot lang saksbehandlingstid rammet både Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Sivil klareringsmyndighet (SKM) og Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) i årets årsmelding fra utvalget.
– Det jeg er bekymret for, er den tiden det tar, og de konsekvensene dette kan ha for enkeltpersoner, bedrifter og egentlig for tilliten til hele klareringssystemet. Så vi har tatt i bruk den muligheten vi har i utvalget til å be Stortinget ta opp en sak om dette, sa nytilsatt leder av EOS-utvalget, Grete Faremo.
Det går ikke fram av regjeringens pressemelding hvorvidt EOS-utvalgets kritikk har spilt inn i beslutningen om å foreslå å samle klareringsmyndighetene.
Ingen tro på endring
Xander Radpey i Oslo politidistrikt er en av dem som har mistet sikkerhetsklareringen sin de siste årene. Han er født i Iran og kona hans er fra Mexico.
Etter 17 år som politi, mange av dem som politispaner i Oslo, mistet han klareringen i 2023. Han klaget inn avgjørelsen i mai, men venter fortsatt på svar fra EOS-utvalget.
EOS-utvalget er eneste instans med fullt innsyn, men har samtidig ikke mandat til å overprøve, endre eller oppheve negative klareringsvedtak. De kan bare anbefale sikkerhetsmyndigheten å se nærmere på saken, men sikkerhetsmyndighetene står fritt til å la vær.
Han tror ikke det vil hjelpe å kun slå sammen klareringsmyndighetene til et felles direktorat.
– Tanken er veldig fin, og de klarer kanskje å få ned tidsbruken, men det vil ikke løse problemet. For hovedutfordringen slik situasjonen er i dag, er etter mitt syn ikke primært hvilken klareringsmyndighet som fatter vedtakene, men den omfattende skjønnsbruken kombinert med manglende kontradiksjon og innsyn. Verken den som blir sikkerhetsvurdert, vedkommendes advokat eller domstolene får tilgang til beslutningsgrunnlaget, sier Radpey.
Ønsker andre kriterier
Han tror akkurat de samme argumentene vil dukke opp i fremtiden, som at det tar lang tid å få den nødvendige informasjonen.
50-åringen mener heller sikkerhetsmyndighetene burde ha klare veiledninger som ser på andre ting enn bare hvor du kommer fra.
– De bør se på hvilken tilknytning du har til landet, hva du har bidratt med i samfunnet fram til nå, og hvordan du er som person. Da vil de få en helhetlig, individuell vurdering, uavhengig av om du er tilknyttet et annet land.
Radpey viser til at det 1. januar 2025 ble registrert like i underkant av 1,2 millioner innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre her til lands. Derfor vil denne problematikken bare bli større de neste årene.
– Hvis en ny modell skal lykkes, trenger vi et modernisert lovverk som tar høyde for at Norge i dag er et flerkulturelt samfunn.
Så raskt som mulig
Den nye klareringsmyndigheten, som regjeringen håper skal stå klar til 1. januar 2027, vil bestå av hele SKM, klareringssakene til FSA og enkelte brukernære oppgaver innen klarering fra NSM.
En felles sivil/militær klareringsmydighet skal ligge som et direktorat direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
– Regjeringen er opptatt av å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker og at vi skal ha et klareringsinstitutt rustet for fremtiden. Vi vil derfor sende nødvendige endringer i Sikkerhetsloven på høring, slik at omorganiseringen kan gjennomføres så raskt som mulig, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i pressemeldingen.
– En samling av de to største klareringsmyndighetene vil gi gode forutsetninger for arbeidet med klareringer til både sivil og militær-side som er effektivt, sikkert og fremtidsrettet. Sikkerhetsklareringer er et viktig verktøy for Forsvaret, og er av avgjørende betydning for Forsvarets operative evne. En felles leverandør av klareringer i staten vil legge godt til rette for dette, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.
