Her besøker daværende utviklingsminister Erik Solheim politikvinner i Ghana i 2011. De er trent opp gjennom Training for peace-programmet.
Her besøker daværende utviklingsminister Erik Solheim politikvinner i Ghana i 2011. De er trent opp gjennom Training for peace-programmet. (Foto: Ragnhild H. Simenstad, UD)

Usikker effekt av politi-bistand

Norsk politi har kurset tusenvis av afrikanske politifolk, uten å vite om de havner i tjeneste, viser ny evaluering. – Feil måte å måle på, mener politiet.

Gjennom Utenriksdepartementets Training for Peace-program (TfP) har norsk politi bidratt til å trene mange tusen politifolk i Afrika siden 1995. Målet har vært å lære dem opp i fredsbevarende arbeid, og nå er de siste fire årene av programmet evaluert.

Evalueringen viser at det er uklart om politifolkene som trenes opp faktisk blir brukt.

– Man har ikke vært så gode på å dokumentere hva man gjør og til å måle resultater. Mangelen på dokumentasjon av resultater fører til at man har gjennomført en del aktiviteter som ikke har vært så vellykket, forteller Elling Tjønneland ved Chr. Michelsens institutt, som står bak evalueringen på oppdrag fra Norad.

– For eksempel har man hatt kursing av afrikanske instruktører. Vi har funnet ut at instruktørene i liten grad har blitt benyttet senere, sier Tjønneland.

3300 politifolk trent opp

Utenriksdepartementet har brukt rundt 290 millioner kroner siden oppstarten i 1995 på å trene politi og sivile til å delta i fredsbevarende arbeid. Fra 2010 til 2014 er 3700 personer blitt trent opp – 3300 av dem har vært politifolk.

Elling Tjønneland
Elling Tjønneland
Elling Tjønneland, ansvarlig for evalueringa av TfP.

– Vi ser at man har fått økt fokus på politiets og det siviles rolle i fredsbevarende arbeid. Dette har bidratt til ny politikk og nye retningslinjer som ikke bare inneværer fredsbevarende soldater. Vi ser også at politifolkene er bedre på jobben, enn det de hadde vært uten kursene. Men mens norske politifolk har bidratt til suksessrik opplæring, har de også vært del av programmer uten stor effekt, forklarer Tjønneland.

De fleste afrikanske politifolkene deltatt på såkalte forkurs, som gir to ukers innføring i hva det vil si å jobbe fredsbevarende i felt. I tillegg har norsk politi siden 2010 utdannet rundt 250 instruktører som skal kunne lære opp egne politifolk i landene de kommer fra.

– De færreste av instruktørene har deltatt videre. Heller ikke alle deltakerne på forkursene er blitt sendt ut, og det varierer veldig fra kurs til kurs om de blir det. Dette er fordi man ikke har hatt fokus på at de skal være med videre. Man har i stedet hatt fokus på at de skal læres opp.

Stiller flere spørsmål

Tjønneland mener norske myndigheter som står bak TfP bør bli flinkere til å følge opp at politifolk, som de bruker penger på å lære opp, blir benyttet.

– Skal man drive kursvirksomhet må man passe på at personene man trener faktisk skal ut, og de må trenes så tett opp til utplassering som mulig.

I evalueringen poengteres det at opplæringen er viktig fordi politi i Afrika har behov for treningen. Det kommer også fram at det gjennomføres mange kurs.

Evalueringen stiller imidlertid spørsmål til hvilke prosjekter og aktiviteter som fungerer, og hvilke som vil føre til at politifolk blir ansatt til det de trenes i. Evalueringen anbefaler at partene i TfP, deriblant norsk politi, klarere definerer hva man vil oppnå med politi-bistanden.

Mener evalueringen bommer

Men nettopp hva målet med TfP er, mener den som er ansvarlig for norsk politi sin innsats i prosjektet, Bjørn Hareide i Politidirektoratet (POD), at evalueringen har misforstått.

– Som representant for norsk politi synes jeg denne evalueringen er litt lettvint. TfP skal først og fremst hjelpe det afrikanske kontinentet med å få på plass et regime for fred og sikkerhet. I denne fasen av programmet er vi opptatt av å hjelpe Den afrikanske union med å etablere det vi kaller en "stand-by-styrke" innen utløpet av 2015, sier Hareide.

Bjørn Hareide
Bjørn Hareide
Bjørn Hareide i Politidirektoratet

Derfor er det galt å måle prosjektet på antall politifolk som er ute i tjeneste nå, etter å ha gjennomført kurs, mener Hareide. Det er ikke norsk politi sin oppgave å sørge for at afrikanske politifolk er ute på oppdrag i dag. Jobben er først og fremst å hjelpe Den afrikanske union med å etablere strukturer, sier han.

– Når evalueringen kritiserer at vi ikke vet hvor mange som er sendt ut i fredsbevarende arbeid, så er det på siden av hva programmet er ment å være. Vi oppfordrer selvsagt politifolk vi kurser til å reise ut i pågående operasjoner, men det er ikke programmet som skal sende ut folk. Det er det de afrikanske medlemslandene som skal.

Styrer etter andre mål

Norsk politi, gjennom POD, har siden 2010 fått rundt 9,4 millioner kroner fra TfP til bruk på personell som organiserer kurs og reiser ned som instruktører. Politiet har en liste med 22 godkjente instuktører som kan sendes til de afrikanske landene når landene ber om det.

– Men vi har ingen kommandomyndighet overfor landene og styrkene deres. Jeg synes heller ikke at evalueringen tar opp det vi har lyktes med, forteller Hareide.

Han og POD utarbeider nå en årsrapport for sin del av Training for Peace-programmet. Der måler de seg selv etter mål som ble satt etter fjorårets årsrapport. Det er helt andre mål enn det evalueringen Norad har fått gjennomført måler.

– Vi kan ikke gjøre noe annet enn å styre arbeidet vårt etter de målene som er satt for oss før dette året. Og det er den norske utenrikspolitikken som sier at vi skal konsentrere oss om overordnede strukturer. Selv om spørsmålet om antall politifolk som er ute i felt og jobber fredsbevarende nå sikkert er viktig, har vi et videre perspektiv, avslutter Hareide.

Til toppen