Unnskyldningen til jødene

I et tilsvar til meg i Politiforum nummer to 2013, hevder Børge Steinsland at det var på høy tid at politiet beklaget hendelsen med jødene under Andre verdenskrig.

  • Endret

Ja, han er ikke snauere enn at han også tar med hendelser før denne krigen. På dette punkt er han altså uenig med meg.

Han er imidlertid enig i at mange norske politifolk gjorde en utmerket innsats for sine landsmenn enten de nå var jøder eller ikke. Ellers kan jeg ikke se at han imøtegår noen av de argumentene som var grunnlaget for mitt innlegg i Politiforum nummer en 2013.

Børge Steinsland gir noen faktaopplysninger som det neppe er noen uenighet om. Det gjelder blant annet at en del polititjenestemenn og -embedsmenn var medlemmer av NS alt før okkupasjonen. Likeledes at noen frontkjempere hadde bakgrunn fra politietaten selv om det vel ikke er dokumentert hvor lang politierfaring den enkelte hadde.

En del politifolk meldte seg inn i NS etter okkupasjonen, selv om det også var mange utmeldinger i løpet av krigen. Han serverer prosenttall, riktignok uten å ta hensyn til at partimedlemskap var obligatorisk i statspolitiet og grensepolitiet. Det er heller ingen tvil om at norske politifolk var med på å arrestere jødene i oktober 1942. Alt dette er det ingen uenighet om.

Det var imidlertid ikke disse forhold som forårsaket min kritikk av politidirektørens unnskyldning overfor Det mosaiske trossamfunn.

Mitt poeng er at det ved okkupasjonen eksisterte en politietat organisert av norske myndigheter. I store trekk fortsatte etaten sin virksomhet fra sommeren 1940 med de samme mannskapene. De nye mannskapene som i den første tiden kom til, var i hovedsak folk som ikke hadde andre hensikter enn å skaffe seg en jobb i etaten.

Da nyordningen kom sommeren 1941 ble blant annet statspolitiet og grensepolitiet opprettet. Mannskapene til disse enhetene ble avkrevd medlemskap i NS samt lydighet overfor okkupasjonsmakten, noe som nok var grunnen til at relativt få politifolk søkte seg til disse enhetene.

Som kjent hadde statspolitiet egen ledelse, og på det lokale plan sorterte enheten heller ikke under politimesteren. Det er, etter min mening, god grunn til å mene at de vanlige politikamrene de to første krigsårene fungerte stort sett med de samme mannskapene som før krigen, med normal tilgang av nytilsatte. Forskjellen var at de mer og mer ble pålagt oppgaver fra Jonas Lies politidepartement, oppgaver som beviselig de fleste mislikte og så langt som mulig motarbeidet. Det er beviselig at selv gamle politifolk med NS-medlemskap saboterte forordninger. Det var denne politietaten man hadde å forholde seg til høsten 1942 da arrestasjonen av jødene tok til.

Hvem var så de politifolkene som deltok i aksjonen? I Oslo, som vel hadde de fleste jødene, deltok 126 mann. 40 av disse var fra kriminalpolitiet mens resten var fra statspolitiet og Germanske SS Norge, fordelt på 62 patruljer. På landsbasis regner man med at et par hundre politifolk deltok.

Erling Mjaaland, som fikk rosende omtale i «Politipensjonisten» for kort tid siden, deltok også. Han var beordret og deltok, men klarte å manipulere dem han hadde med seg. Hva hadde skjedd dersom Mjaaland hadde mislykkes med det? Kanskje noe å tenke på for de av oss som 70 år etter gjerne vil påvise manglende heltemot eller iver etter å arrestere jøder.

Ganske nøyaktig ni måneder etter at jødene var sendt ut av landet, ble 500-600 politifolk arrestert. Kanskje hadde noen av dem, i likhet med Erling Mjaaland, vært med på aksjonen mot jødene, mens andre hadde sluppet. Omlag 300 av dem ble sendt til konsentrasjonsleir i Polen.

Da krigen nærmet seg slutten ble noen sendt på «dødsmarsjen», mens andre ble sendt sjøveien. De havnet dermed midt i en av de store katastrofer med fanger under krigen. Rundt 7-8000 fanger mistet livet i løpet av en dag den 3. mai 1945. De norske politifolkene vasset i land i ei bukt som fløt av lik, mens soldater fra SS skjøt mot de overlevende. Disse politifolkene var en del av den norske politietat anno 1942 da jødene ble deportert.

Det er på vegne av disse menneskene og denne politietat politidirektøren ber om unnskyldning og beklager medansvar for jødeutryddelsen. Derfor blir hans utspill ikke bare malplassert, men i tillegg mildt sagt upassende.

Til toppen