Trafikkontroll til besvær

Det var i 1993 og arbeidsstedet var i Utrykningspolitiet. I en uke hadde vi storkontroll i Kristiansand.

  • Endret

Forskjellige kontroller hver eneste dag fra 08.00-24.00. Ifølge pressen hadde vi laget en «jernring» rundt byen.

Alt ble kontrollert. Fart, vikeplikt og stoppskilt, rødlys, dokumenter og alt som noen ivrige UP-mannskaper kunne finne på i farta. Ingen ting ble overlatt til tilfeldighetene. Jeg tror pressens karakteristikk «jernring» var ganske presis.

Det som var spesielt med denne «jernringuken», var at en dame dukket opp hver dag. Hun kjørte for fort, hun stoppet ikke for fotgjengere, og kjørte rett ut i forkjørsvei. Hun ble stanset hver eneste dag. Hun ble forståelig nok surere og surere for hver dag som gikk, og da hun ikke hadde med seg førerkortet merket jeg at tålmodigheten hennes begynte å ta slutt. En kunne se hvordan det dirret i munnvikene og pusten stod ut av neseborene.

På fredagen hadde vi organisert en spaningspost bak kirkegårdsmuren til Oddernes kirke. Han skulle se etter bilister som ikke brukte bilbelte.

«Stans en rød Toyota», kom det fra spaneren. Oi oi oi. Der dukket damen opp igjen. Her var råde dyr gode. Hvordan skulle dette presenteres? Vi fikk prøve den høflige metoden en gang til, men dette kom ikke til å gå bra. Uansett. Her måtte det trås varsomt.

Politiet:«God dag det er Utryk…»

Før jeg fikk fullført skreik damen: «Jeg vet hvem du er!»

Politiet:«I dag har vi beltekontroll.»

Damen:«Jeg har belte på!»

Det hadde hun ikke, og nå var hun virkelig sint.

Politiet:«Du har ikke belte på.»

Damen:«Jeg har belte på!»

Det hadde hun fortsatt ikke, og nå revnet hun nesten av sinne.

Politiet:«Du har ikke belte på.»

Damen kikker da ned, og skriker når hun ser reima på skrått over brystet:

«Å herregud, det er jo veska!»

Til neste utgave utfordrer jeg Elisabeth Hellevang Størksen i Hordaland politidistrikt til å ta stafetten videre.

Til toppen