Å slå Økokrim sammen med Kripos i en nasjonal enhet, er ikke gunstig, mener tillitsvalgt Robert Hilton.

Tillitsvalgt frykter spisskompetansen kan forsvinne fra Økokrim

Økokrim-tillitsvalgt følger ikke Særorganutvalgets anbefalinger.

Publisert Sist oppdatert

Forrige uke la Særorganutvalget fram sin anbefaling av hvordan særorganene i politiet bør organiseres i framtiden. Blant forslagene er at Økokrim, som i dag har rundt 150 ansatte som etterforsker økonomi- og miljøkriminalitet, slås sammen med Kripos i en ny nasjonal enhet.

Blant forslagene var også å at kun økonomikriminaliteten skulle inngå i den nye enheten, mens alt av miljøkriminalitet (naturkriminalitet, kunst- og kulturkriminalitet og arbeidsmiljøkriminalitet) var foreslått lagt til Trøndelag politidistrikt.

Blant de som skal være skeptiske til utvalgets anbefalinger, er Økokrim-sjef Trond Schea. Og nå får han støtte fra tillitsvalgt for Politiets Fellesforbund i Økokrim, Robet Hilton.

– Dette vil ikke styrke innsatsen verken på økonomi- eller miljøfeltet. Økokrim og Kripos tar seg av ulike saksforhold, og vi etterforsker egne saker i større grad enn det Kripos gjør. Jeg frykter at spisskompetansen vår vil forsvinne, dersom vi skal inn under en felles enhet. Økokrim og Kripos løser i dag oppgaver hver for seg, har ulike metoder, ulikt persongalleri og ulike strafferammer. Vi vil få organisatoriske utfordringer med å slå oss sammen. Dette er ikke som å slå sammen to politidistrikter. Vi frykter det vil gå utover kvalitet og spisskompetanse, sier Hilton.

Vil beholde statsadvokatene i Økokrim

Økokrim-sjef Schea har blant annet tatt til orde for å bevare ordningene med statsadvokater i Økokrim, fordi han mener det bidrar til å drive gjennom tunge saker. Flertallet i Særorganutvalget er imidlertid svært kritiske til ordningen og mener den fører til svekket rettssikkerhetsgaranti i alvorlige straffesaker.

«... ved at samme person som leder etterforskningen, også tar ut tiltalebeslutningen og senere fører saken for retten. Det skjer altså ingen kvalitetssikring i to ledd, slik som for andre alvorlige straffesaker.» skriver flertallet i utvalget.

Et mindretall i utvalget er imidlertid uenige, og dette mindretallet får støtte av tillitsvalgt Hilton.

– Jeg mener det fungerer godt som det er i dag, hvis man ser på resultatene. Vi har hatt over 80 prosent domfellelser i flere år, og det mener jeg er fordi vi har muligheten til å gå dypt i materien under etterforskninga. Det er et suksesskriterium at vi har påtalesporet med i etterforskninga fra starten av. Derfor ønsker vi å beholde ordninga med integrerte statsadvokater, sier tillitsvalgt Hilton.

Mener utvalget ikke forstår konsekvensene

Å flytte ansvaret for miljøkriminalitet til Trøndelag politidistrikt, slik utvalget foreslår, vil være å rasere et fagmiljø, mener Hilton.

Man vil måtte legge ned kompetanse og et opparbeidet fagmiljø, og bygge det opp fra bunnen av i Trøndelag. Man argumenterer med nærhet til Miljødirektoratet og Arbeidstilsynet i Trondheim. Men her i Oslo har vi godt samarbeid med blant annet Miljødepartementet, Riksantikvaren, Statens strålevern, Mattilsynet. I tillegg ligger flere andre samarbeidsaktører innen miljøkriminalitet på Østlandet.

Innen miljøfeltet peker Hilton på kulturminnearbeidet som et eksempel på at dagens kombinasjon av spisskompetanse og samarbeidende er avgjørende.

– For første gang i Norge er det bygd opp en fungerende tverrfaglig og tverretatlig kulturminne-krimgruppe, som består av representanter med lang erfaring fra ulike etater. De kommer fra Økokrim, Kulturdepartementet, Tolldirektoratet, Riksantikvaren og Kulturrådet, blant andre. De er hovedsakelig plassert i Oslo eller på Østlandet. De samarbeider internasjonalt gjennom Europol, Interpol og UNESCO. Utvalget kan ikke ha vært informert godt nok om konsekvensene en flytting av dette arbeidet kan medføre.

Powered by Labrador CMS