Bildet er et illustrasjonsfoto, fra en PLIVO-øvelse i 2015.
Bildet er et illustrasjonsfoto, fra en PLIVO-øvelse i 2015. (Aadne Sinnes)

Tankesett og beslutninger i skarpe, operative situasjoner

Kan bestemte måter å tenke på påvirke kvaliteten på beslutningene man tar i skarpe, operative situasjoner? Det skal et nytt forskningsprosjekt undersøke.

På Politihøgskolen er vi opptatt av praksisnær undervisning. Dette innebærer en del undervisning i øvingssimulator og øvingsleilighet.

Som politifaglærer og psykologifaglærer, møter vi studentene til øvelser i fagene «IP-trening» og «Kommunikasjon og konflikthåndtering».

Ståle Knudsen, politifaglærer ved Politihøgskolen.

I faget «IP-trening» øver studentene i audiovisuelle scenarioer, hvor de tar beslutninger om bruk av maktmidler og løser oppdrag. De agerer i en simulator som responderer på bruk av maktmidler. Ulike handlinger gir ulike utfall av scenariet. I faget «kommunikasjon og konflikthåndtering» møter studentene markører som spiller en gitt rolle i ulike situasjoner i øvingsleiligheten.

I flytsonen eller i fri flyt?

Kristin Stenshol, psykologifaglærer ved Politihøgskolen.

Studentene er engasjerte under disse øvelsene. Som lærere observerer vi at studentene tenker en del rundt øvelsene både før, under og etter gjennomføringene. Vi blir stadig imponert over prestasjoner og beslutninger tatt av studentene, og ikke minst over refleksjoner og begrunnelser de gir i diskusjoner etter gjennomføringer.

Dette er øvingssituasjoner hvor man kan prøve og feile.

Noen ganger går det ikke helt etter planen (en nyttig erfaring i opplæring). For eksempel kan en student unnlate å handle i en situasjon hvor hun/han eller andre er i livsfare (hvor handling er påkrevd).

En annen kan fortsette å snakke lavmælt til en utagerende person over lengre tid til tross for at dette ikke gir noen atferdsendring. Ut fra samtaler med studenter som ikke syns de mestrer situasjoner, virker det som om egne tanker kan forstyrre oppdragsløsningen.

Som observatør til utallige studentprestasjoner (med overvekt av gode prestasjoner), har vi ofte lurt på hva de tenker underveis i øvelser. Vi lurer også på hva som er gode og mindre gode tanker å ha med seg inn i skarpe situasjoner. Hvilke tanker sirkulerer egentlig når de presterer bra eller når rullegardina går ned? 

LES OGSÅ: Veien mot Delta

Tanken bak stresset

Stress er en naturlig forklaring på prestasjoner som ikke matcher situasjonen. Stress og stressmestring er sentrale temaer i forbindelse med operativ virksomhet. Men hva er det som får stresset til å ta overhånd? Det å tenke på at egne ressurser kanskje ikke strekker til, kan i seg selv skape stress.

Vi har vært så heldige å få muligheten til å forske på temaene tankesett og beslutninger i operative situasjoner gjennom Kristins doktorgradsprosjekt. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (som har et sterkt fagmiljø innen operativ psykologi) og Politihøgskolen Oslo, hvor de politifaglige IP-lærerne er sentrale støttespillere.

Formålet med undersøkelsen er å se hvordan tenkning påvirker beslutninger i politioperative situasjoner hvor studentene må handle raskt.

Vi skal undersøke hvorvidt bestemte måter å tenke om seg selv og situasjonen kan påvirke kvaliteten på beslutningene positivt eller negativt. En senere undersøkelse (planlagt høsten 2022 for et mindre utvalg studenter), vil benytte funn fra denne undersøkelsen for å teste ut et mentalt treningsopplegg med formål å øke beslutningskapasitet hos studenter.

Vi håper på å få nyttig informasjon om tankesett og tankeinnhold i skarpe situasjoner som kan komme studentene (og etaten) til gode når de skal øve på tidskritiske beslutninger under krevende omstendigheter.

Erfaringer fra forundersøkelse

I november 2018 gjorde vi en forundersøkelse som testet ut deler av det planlagte doktorgradsstudiet. Seks tredjeklassestudenter deltok. De ble skåret på tankesett ved hjelp av to ulike tester. De gjennomførte et scenario i øvingssimulatoren mens vi observerte beslutningene deres. Til sist var de med på et 45 minutters kvalitativt intervju som omhandlet tanker og beslutninger i den konkrete situasjonen de hadde vært igjennom.

Hensikten med forundersøkelsen var å finne ut om metodene og samtaleemnene fungerte og gav mening før de skal brukes i hovedundersøkelsen.

De kvalitative dataene fra intervjuene ga noen spennende innledende tanker om hvordan politistudenter tenker i krevende oppdrag. Vi hadde med oss seks svært reflekterte studenter som presterte godt. Dette ga oss et solid utgangspunkt for å utforske temaene videre. 

LES OGSÅ: Norges mest kjente innsatsleder gir seg: - Jeg ville valgt akkurat det samme om igjen

Hva skal jeg inn i nå? 

Før undersøkelsesdagen hadde studentene fått informasjon om de ulike elementene de skulle gjennom. De visste hva vi undersøkte, men ikke hvilke scenarioer som møtte dem i øvingssimulatoren.

Det å bli kastet inn i oppdrag med lite tid til forberedelse og mangelfull informasjon, er noe som hører til politihverdagen. På denne måten håpet vi å simulere et oppdrag slik det kan se ut i praksis. Studentene møtte opp enkeltvis for en kort briefing. 

De fylte ut testene på tankesett og snudde deretter et ark med en kort beskrivelse av oppdraget som ventet i øvingssimulatoren. Oppdraget var et PLIVO- oppdrag (pågående livstruende vold) som omhandlet skoleskyting. Studentene hadde tidligere hatt en øvelse med samme tema til sammenligning.

I intervjuet i etterkant av øvelsen rapporterte studentene at de kjente på en viss spenning i tiden fra de visste de skulle være med på undersøkelsen, til de snudde arket med meldingen.

De snakket om noe som ligner på eksamensnerver eller prestasjonsangst. Tanker som: «Hva om jeg ikke møter egne forventninger?» eller «Det er viktig å løse oppdraget på gode måter», var typiske. I tillegg til tanker om egne prestasjoner, gikk tankene til det som kunne gå galt.

Påskrudd og klar

Når studentene fikk vite hva oppdraget handlet om, skjedde det noe med tankene. Tanker om hvorvidt de ville prestere, ble erstattet med mer fokuserte tanker. Her kom treningen tydelig til sin rett. De begynte å forberede seg på det de skulle inn i. De forteller at de tok med seg erfaringene fra den forrige øvelsen med samme tema. De fleste gikk igjennom noen eller samtlige punkter i en situasjonsvurdering.

De tenkte på trusselnivået, tilgjengelige ressurser og hvordan de skulle gå fram når de kom til stedet. Tankene gikk fra å være «hva skjer hvis»-tanker til mer «hva venter meg og hvordan skal jeg håndtere dette». Noen rapporterte å bruke adrenalinet aktivt for å bli mer skjerpet.

Øvelsen varte i under ett minutt. Tankene underveis bar preg av å være korte og konsise. Slik klarte studentene å holde fokus på det som skjedde rundt dem. Tanker som: «Se på hendene», «Gissel eller gjerningsperson?» og «Rom for rom» var typiske i denne fasen. 

Ikke rom for å dvele

I øvingsscenariet hadde personer blitt skutt, og noen kunne også bli skutt i løpet av gjennomføringen. Når vi spurte om tanker rundt dette, fortalte de at det ikke var rom for å dvele mens de var i aksjonen. De fokuserte på å holde seg i live og redde flest mulig.

Tankene på det de kan ha gjort galt i øvelsen (som medfører at liv går tapt i simuleringen), kom etter gjennomføringen. De beskriver fokusert handling og forteller at de fikk hjelp av drillen som ga mer handling enn tanker.

Noen av studentene fortalte også om selvinstruksjoner og positivt selvsnakk så som: «Dette klarer du», «Fokuser på detaljene», «Ikke få tunnelsyn» og «Dette går bra».

I høst skal vi gjennomføre hovedundersøkelsen rundt det samme opplegget. Tredjeklassestudenter vil bli invitert til å delta, og vi håper flest mulig vil være med oss på denne spennende reisen.

Det fine med tanker, er at vi har mulighet til å påvirke dem med rett veiledning. Med denne forskningen, har vi potensiale for å videreutvikle den mentale treningen til hjelp i operative situasjoner. 

LES OGSÅ: Ny 22. juli-forskning: Derfor mobiliserte ikke politiet raskere

Til toppen