Stortinget oppretter DNA-etterforskningsregister

I Justiskomiteen er det nå enighet om å utvide bruken av DNAfra å bare registrere de som er straffedømt, til å også legge inn DNA-spor i et egetetterforskerregister.

Det innebærer at Stortinget nå har gitt Regjeringen ioppdrag å komme tilbake med et forslag til hvordan man kan gjennomføreopprettelsen av et DNA-etterforskerregister uten å gå på bekostning avpersonvernet.

Det er Aps Thomas Breen som har vært saksordfører for sakeni Justiskomiteen.

­­- Jeg er glad for at vi får utvidet bruken av DNA på dennemåten. Nå vil politiet tidlig kunne krysse DNA-informasjon fra åsteder medopplysninger fra andre politidistrikt, med spor funnet på forskjellige åsteder.I de tilfeller man tidlig i en sak har en gjerningsmann, som ennå ikke erstraffedømt, står politiet i dag i praksis uten mulighet til å gjøre seg nytteav DNA-spor som kan knyttes til gjerningsmannen, såfremt han tidligere ikke erstraffet og registrert. Etter min mening må det være helt vesentlig forpolitiets mulighet til å utnytte DNA-teknologien. Svensk politi har alleredegjort dette. Erfaringer fra Storbritannia viser at utvidet adgang tilregistrering kan effektivisere etterforskningen og frigi politiressurser.Spesielt har oppklaringstallene for vinningskriminalitet økt betydelig, sierBreen.

Viktig ved seriekriminalitet

- Eksempler på hvor dette etterfor­skningsregisteret ville havært nyttig, er serie-saker som for eksempel som «lommemannen», hvor det er enlang og kostbar etterforskning. Forskjellige politidistrikt kan sitte med bevissom ikke samkjøres fordi politiet mangler et DNA-etterforskningsregister. I dagkan et politidistrikt sitte med en DNA-profil i en uoppklart sak, mens det i etannet politidistrikt er pågrepet en mann som erkjenner for eksempel envoldtekt. Politiet kan risikere å ikke få noen match i eksisterendeDNA-register før denne voldtektsmannen er domfelt, og profilen blir lagt inn iregisteret. På den måten vil det gå lang og kostbar tid før det blir noenmatch, og personen vil i mellomtiden kunne begå nye overgrep og uskyldige vilkunne få rettet en mistanke mot seg, tiltross for at politiet kanskje sitter medsvaret hvis man hadde verktøyet. Et etterforskningsregister vil være et sliktverktøy. Som tidligere etterforsknings­leder, hilser jeg dette forslagetvelkommen, sier Torill Sorte som i dag er forbundssekretær hos PolitietsFellesforbund.

64 millioner kroner til DNA-register

3. desember bevilget Stortinget 64 friske millioner kronertil økt bruk av DNA i etterforskningen.

- I Storbritannia gikk oppklaring av innbrudd opp fra 14 til45 prosent i saker der DNA-registeret kunne brukes. Når saker oppklaresraskere, kan flere saker etterforskes. Det gir mer politikraft, sierjustisminister Knut Storberget.

Justiskomiteen avga sin innstilling til Regjeringenslovforslag torsdag 6. desember, og forslaget behandles av Odelstinget 13.desember. Nye regler kan være på plass 1. september 2008.

Til toppen