Større muligheter i kommunene

Større handlingsrom.

Tom Fossmark - Forhandlingssjef i Stavanger kommune

I Stavanger kommune opp­leverforhandlingssjefen et mye større handlingsrom innenfor lønnsfastsetting for åbeholde gode medarbeidere, enn det han opplevde i samme posisjon hos Rogalandpolitidistrikt.

Tom Fossmark gikk tidligere iår over fra stilling som personalsjef i Rogaland politidistrikt med rundt 500ansatte, til stillingen som forhandlingssjef i Stavanger kommune med rundt 8000ansatte.

- I motsetning til ipolitiet, opplever jeg her at det er mye større tilgang til midler. Det er ikommunen lettere å få utviklet gode ideer, og å få beholde og rekrutteredyktige medarbeidere ved hjelp av en aktiv lønnspolitikk. Her iStavanger-regionen merker vi veldig godt konkurransen om arbeidskraft. Og som ipolitiet merker kommunen avgang til det privat næringslivet og ikke minst tilandre offentlige etater og foretak. Vårt anliggende er at vi skal levere godetjenester til våre innbyggere. For å gjøre det må vi se på utfordringen med åbeholde ansatte med god kompetanse. Der er lønn et av virkemidlene. På detteområdet opplever jeg langt større handlingsrom i kommunen enn i politiet, sierFossmark. Han kjenner politiet godt etter mange år som lokallagsleder iPolitiets Fellesforbund, som forbundsstyremedlem og siden som personalsjef iRogaland politidistrikt. Han var også sentral som prosjektleder for PolitietsFellesforbund opp mot politireformen.

Lokal lønnsfastsettelse

Han forteller at kommunen harkommet adskillig lenger innenfor individuell lønnsfastsetting enn hva det erhøyde for i politiet.

- Politiet er veldig bundetopp i sammenligninger av funksjon, mer enn indi­viduelle egenskaper. Jeg menerdette lik­hets­prinsippet er med på å stagnere lønns­utviklingen, sierFossmark.

Hans budskap til dem somivrer for en høyere lønn er å akseptere ulikheter.

- Men da er det enforutsetning at trynetillegg ikke skjer, men at individuell lønn settes i etsystem som fungerer godt. Jeg mener at lønnsspørsmål naturlig hører med imedarbeidersamtaler. For vår del kommer vi nå til å delegere ut lokalelønnsforhandlinger til tilsvarende nivå som politistasjonene og driftsenheterfor enkelte spesielle stillinger. Vi gjør dette fordi at det er de som vet hvorskoen trykker. En forutsetning for at dette skal fungere er atdriftsenhetslederne settes i stand til å føre slike forhandlinger, sierFossmark.

Fossmark mener at fordelenmed lokal lønnsfastsettelse er at arbeidsgiver får styrt lønna dit den børvære, og den blir plassert etter individuelle tilpasninger ut fraobjektivekriterier som vilje og evne knyttet til ansvar, kompetanseheving, typesamarbeid og oppnådde resultater basert på måloppnåelse i kombinasjon med enhetensmål.

- Jeg har alltid vært tydeligpå at god lønn ikke kommer av seg selv. Man må selv følge med og være aktiv.Ved siden av at lønnen får en hyggelig utvikling, har egen aktivitet også medtrivselen å gjøre. Jo mer aktiv, jo bedre trivsel, sier Fossmark, som selvtrives godt i sin nye stilling utenfor politiet der han skal forhandle med 27forskjellige fagforeninger.

Misforståttkompetansefokus

Fossmark tar et oppgjør meddet han kaller en utvanning av kompetansekriteriene til pb 1, 2 og 3

- Min erfaring er at mangeledere ikke har satt seg inn intensjonene i det kompetansebaserte lønnssystemetog forankret kompetansetiltakene i den enkelte drifts­enhets behov. Fra deansattes side har det naturligvis vært mye fokus på hvordan den enkelte skal kunnegå opp i lønn med å skaffe seg kompetanse. Mange tar en form for eksempellederutdanning, uten at dette nødvendigvis er et definert mål eller behov for idriftsenheten. Likevel blir dette tellende til pb-systemet. Det viser enmanglende forståelse for systemet. Noe som kommer i tillegg til at distrikteneikke har en god nok strategisk kompetanseplan og kartlegging. Derfor blir ikkekompetansetilførselen styrt godt nok, og det hele blir ganske vilkårlig og etstor sløsing med viktig kompetanse, sier Fossmark. Han mener at dagenskompetansesystem er kime til mye frustrasjon, både hos ledere som skaladministrere systemet, og hos ansatte som opplever store forskjeller ipraktiseringen av kompetansereglene mellom politidistriktene.

Selv om kommunen er herre ieget hus sammenlignet med politidistriktene som har Politidirektoratet somkikker de i kortene, bedyrer Fossmark at de ikke har galopperendelønnsutgifter.

- Politikerne gir fullmakterog rammer som vi forholder oss til. Utover det blir vi ikke instruert innenforområder der vi har våre fullmakter. En ganske annen situasjon enn detpolitidistriktene står overfor, sier Fossmark.

Til toppen