Spesialenheten overreagerte: Et førerkortbeslag til besvær
(Bilde: Ole Martin Mortvedt)

Spesialenheten overreagerte: Et førerkortbeslag til besvær

På fritiden stanset polititjenestemannen en bilfører han trodde var ruset.

Jeg bistod nylig en polititjenestemann som på sin fritid, og åpenbart med god grunn, hadde reagert på en annen sjåførs trafikkfarlige kjøreadferd. Han meldte umiddelbart fra til operasjonssentralen og foretok målinger uten å oppta forfølgelse. Tjenestemannens korrekte handling førte etter hvert til etterforskning av Spesialenheten, herunder beslutning om midlertidig tap av førerretten (!).

Sakens bakgrunn

Høsten 2017 var politimannen på vei hjem til Bærum etter avsluttet arbeidsdag i Sør-Øst politidistrikt. Han kjørte sin private elbil i kollektivfeltet på Drammensveien da han ble oppmerksom på en BMW sportsbil som tok raskt innpå ham i kollektivfeltet og blinket med fjernlysene.

Tjenestemannen fortsatte å kjøre i samme hastighet i kollektivfeltet, hvoretter den andre bilen fant en luke og passerte ham i høy hastighet. Deretter fortsatte den andre føreren med en videre hasardiøs kjøring i høy hastighet, stadig vekslende fra høyre til venstre kjørefelt og kollektivfeltet uten blinklys og til åpenbar stor fare for den øvrige trafikken.

På et tidspunkt akselererte føreren av den andre bilen kraftig da han lå på en rett og åpen strekning i kollektivfeltet, med tett trafikk i høyre og venstre kjørefelt. Tjenestemannen stabiliserte sitt kjøretøy der speedometeret viste 150 km/t i en konstant eller lett økende avstand over minst 200 meter.

Den andre førerens kjøreadferd bar preg av at han kunne være ruset, og politimannen følte seg forpliktet til å varsle operasjonssentralen i Oslo slik at man kunne få stanset den trafikkfarlige kjøringen. Han valgte å ligge i behørig avstand til BMW-en, og det var aldri aktuelt å ta opp noen forfølgelse. Han var i kontinuerlig kontakt med operasjonssentralen og avga rapporter. Ved Aker Brygge ble BMW-en stanset av en bilpatrulje fra Oslo.

Oversendt til spesialenheten

En politiadvokat i Oslo, med tilsynelatende svært beskjeden kunnskap om politiinstruksen §

Jeg finner det imidlertid sterkt urovekkende at en politiadvokat i Oslo initierer en etterforskning mot en tjenestemann uten å ha fått noen annen oppfordring til det enn å lese en egenrapport fra hendelsen.

6-2,1. ledd nr 2 (plikten til å gjøre tjeneste i sin fritid når omstendighetene krever det), valgte å skrive et notat etter å ha lest egenrapporten fra tjenestemannen.

I notatet antyder politiadvokaten, etter min mening helt uten rettslig grunnlag, instruksbrudd, brudd på trafikkreglene § 2 nr 4, og videre at tjenestemannens hastighetsoverskridelse ikke var «nødvendig». Saken ble deretter oversendt til Spesialenheten for politisaker.

Spesialenhetens etterforskning

Spesialenheten «bet på agnet» og besluttet midlertidig tap av førerretten, én måned etter at forholdet fant sted og 13 dager etter at saken kom inn til Spesialenheten. Det var på dette tidspunkt ikke utferdiget noen siktelse, og det ble heller ikke gitt noen konkret begrunnelse for beslaget. Vi reagerte sterkt på førerkortbeslaget og Spesialenheten kom til fornuft etter 14 dager da beslutningen ble opphevet.

Spesialenheten konkluderte med, som den etter min oppfatning måtte gjøre, nemlig at politimannens handling skjedde i overensstemmelse med politiinstruksen § 6-2 og innenfor rammen av det som betegnes som tjenesteutøvelse, jf. riksadvokaten rundskriv nr 3/1999 pkt IV 3.

Spesialenheten fant således at det ikke var begått noen straffbar tjenestefeil etter straffeloven § 171, heller ikke noe brudd på vegtrafikkloven § 3, og at han var i en situasjon der han etter hadde anledning til blant annet å fravike hastighetsbestemmelsen når det er «nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten».

Endelig ble det lagt til grunn at tjenestemannen, av hensyn til øvrige trafikanters sikkerhet, så det som påkrevd at føreren av den andre bilen ble stanset.

Avsluttende bemerkninger

Etter et halvt års etterforskning har tjenestemannen fått en oppreisning i form av at etterforskningsorganet har kommet ham i møte ved å gi ham full støtte for de vurderinger han foretok. Jeg finner det imidlertid sterkt urovekkende at en politiadvokat i Oslo initierer en etterforskning mot en tjenestemann uten å ha fått noen annen oppfordring til det enn å lese en egenrapport fra hendelsen, og som ikke på noen måte kan berettige en slik reaksjon.

Dernest er det også grunn til å rette sterk kritikk mot Spesialenhetens lite skjønnsomme beslutning om førerkortbeslag i en sak av denne karakter, ikke minst sett i lys av riksadvokatens rundskriv av 8.3.2017 hvor det blant annet heter:

Førerkort skal bare beslaglegges dersom overtredelsen er av en slik karakter at den må forventes å ville bli fulgt opp med fastsettelse av tap av førerrett i den dom eller det forelegg som avslutter saken.

Belastningen med en lang etterforskning, beslag av førerkortet, Spesialenhetens oversendelse av saken til egen arbeidsgiver, med videre, har beklageligvis ført til at tjenestemannen i denne saken, og formodentlig mange av hans kolleger, vil kvie seg for å overholde handleplikten etter politiinstruksen når man observerer trafikkfarlige situasjoner på sin fritid.

For fullstendighetens skyld, og formodentlig ikke uten interesse, så avslutter jeg med å nevne at føreren av BMW-en tilslutt vedtok et forelegg for overtredelse av vegtrafikkloven § 3 med en bot på 12.000 kroner.

Til toppen