Spanerne nekter å jobbe gratis

Spanerne har gått lei - fatale konsekvenser.

I 11 måneder har de ansatte ved spaningsavsnittet i Oslolagt igjen tjenestetelefonen ved arbeidsdagens slutt. Nå finnes det ingenspanere som kan bistå Oslo politidistrikt, andre politidistrikter, Tollveseneteller andre lands politimyndigheter utenfor arbeidstiden.

I dag finnes kun en avdeling i politi Norge somdriver med skjult spaning på profesjonelt nivå og eneste arbeidsoppgave,spaningsavsnittet ved Oslo politidistrikt.

Politiforum kan i dette nummeret avsløre atspanerne ved spaningsavsnittet i Oslo har lagt igjen tjenestetelefonene sidennyttår når de går fra jobb. De er lei av å jobbe gratis og velger å prioriterefritid og familie. Dette betyr at arbeidsgiver ikke får tak i spanere når dettrengs. Et resultat av dette er at bakmenn ikke blir tatt siden spanerne i Osloikke lenger er garantert tilgjengelig hele tiden.

Tidligere har spaningsavsnittet bistått andrepolitidistrikter, Kripos og utlandet, men fra 1. januar i år bare innenforarbeidstiden.

- I år har spaningsavsnittet nesten ikke jobbetovertid, og det lille som er jobbet har gått til bistand til Kripos ogrettsoppmøter. Til sammenligning har de ansatte i tidligere år jobbet opp til400 timer overtid i året for å kunne ivareta behovet for spaning. Dette vitnerom at det også skjer noe etter arbeidstidens slutt, sier tillitsmann vedspaningsavsnittet i Oslo (på grunn av sin stilling som spaner ønsker han ikkestå frem med navn og bilde, red. anmerk).

Politidirektoratet har gjennom sitt brev av 1.februar 2008 gitt Oslo politidistrikt et nasjonalt bistandsansvar når detgjelder skjult spaning i narkotikasaker. Kravet fra de ansatte vedspaningsavsnittet i Oslo er at de skal få kompensert dette økonomisk på liklinje med andre avdelinger som har nasjonalt ansvar. Ut fra antall spanere ogtjenestelister er arbeidsgiver helt avhengig av at de ansatte hartjenestetelefon med hjem og er tilgjengelige på fritiden for at man skal ha etreelt nasjonalt ansvar.

Svært demotivernde

Skjult spaning er en arbeidsform der verkenobjektene politiet spaner på eller andre er klar over politietstilstedeværelse. Metoden er tradisjonelt benyttet i politiets arbeid somberører organisert kriminalitet, og brukes til å identifisere, observerepersoner eller objekter hvor det foreligger mistanke om pågående kriminellaktivitet og sikre bevis til etterforskningen/en eventuelt senere rettssak.
Dersom det dukker opp en ny Nokas- ellerMunch-sak, har ikke Norge spanere til ekstraordinær innsats utoverarbeidstiden.
Ifølge tillitsmann ved spaningsavsnittet iOslo, hadde aldri Nokas- og Munchsaken blitt løst med samme gode resultat utenbetydelig velvillighet og overtid blant de ansatte ved Skjult Spaning i Oslo.Spaningsavsnittet bidro også i etterforskningenforut for pågripelsen avLommemannen.
- Situasjonen i Oslo er svært demotiverende.Flere spanere har sluttet eller søkt seg bort fra avdelingen og vi er i ferdmed å miste uvurderlig kompetanse som er bygget opp gjennom mange år, siertillitsmannen, og legger til:
- Det virker på meg som ledelsen ved Oslopolitidistrikt er villige til å kjøre en hel avdeling i grøfta, for småpenger.

Avgjørende

Saker fra Tollvesenet og andrepolitidistrikter, spesielt Østfold og Romerike, følges ikke opp sliksituasjonen er ved spaningsavsnittet i dag. Ifølge spaningsavsnittet harledelsen i Oslo ved flere tilfeller valgt å ikke følge opp informasjon ogobservasjoner rundt forberedelse til innførsel av narkotika.
Hensikten med politiets spaningstjeneste vil ide fleste tilfeller være å skaffe bevis til bruk under den videreetterforskingen. Sammen med andre etterforskningsmetoder er skjult spaning heltavgjørende for utfallet av etterforskning og eventuell rettssak.
Spaningsavsnittet bistår i alle typer sakerknyttet til alvorlig og organisert kriminalitet som blant annet:

Ran, Gjeng, Narkotika, Drap/Vold, Menneskehandel, Økonomi, Ekstremistgrupper, Krigsforbryter, Trusler mot tjenestemenn, Utpressing

Ut av landet

Ifølge tillitsmannen har spaningsavsnittetgjennom mange år bistått andre politidistrikt med skjult spaning både i Oslo ogandre steder i landet.

- Det betyr i praksis at de som jobber vedavdelingen må være forberedt på å reise, når det måtte være og hvor det måttevære i Norge hvor det blir bedt om bistand av profesjonelle spanere. Man har ogi spesielle tilfeller fulgt objekter ut av landet og nedover i Europa, siertillitsmannen.
Ifølge tillitsmannen er det som kjennetegnerdenne reisingen og generelt all overtidsjobbing ved avsnittet, at den eruforutsigbar. Det er objektene man spaner på og kriminalsakenes fase ogutvikling som hele tiden avgjør om for eksempel arbeid utover ordinærarbeidstid er nødvendig for det enkelte spaningslag.
- Det skjer rett som det er at man som spanerstarter sin arbeidshverdag i Oslo, men ender i andre deler av landet underveisi tjenestesettet. Av dette følger svært ofte et behov for overtidsjobbing fordet spaningslaget som allerede har arbeidet et tjenestesett - grunnet langreisevei for påtroppende styrke og fortsatt behov for å spane i saken, sierspaningsavsnittets tillitsmann.

Konsekvenser

Tillitsmannen er ikke i tvil om atkonsekvensene av det som når skjer ved spaningsavsnittet i Oslo er sværtuheldig.
- Norske politimyndigheter har i dag ikkemulighet til å si ja til KL-saker (kontrollerte leveranser), fordi man ikke kangarantere å ha spanere til å følge vareforsendelsen (eksempelvis narkotika) tilmottakerne. Skjult spaning har ti hjemler som er lønnet av Politidirektoratetfor å bistå Kripos. Slik situasjonen er nå, uten en økonomisk avtale, vil ikkeKripos få noen nytte av sine stillinger utenfor Oslo sine grenser. Ved å brytened både fagmiljøet ved avsnittet og den enkelte spaner slik de gjør nå, kan vifort ende i en situasjon uten spanere både for Oslo og Kripos, siertillitsmannen.

Da Politiforum kontaktet Kripos om å fåbekreftet konsekvensene av at mannskapet på skjult spaning ikke er tilgjengeligfor overtidsjobbing, var svaret i en e-post slik:
«Kripos ønsker ikke kommentere elementer iden pågående debatten knyttet til PF sinlønnskamp. Vi tar denne typeinformasjon på interne kanaler. Ber derfor om at Politiforum henvender seg tilPOD og Politidirektøren for ytterligere kommentarer i dennesaken».
Svaret føyer seg inn i rekken av svar fraforskjellige politiledelser hvor det helt viktigste er å kamuflere en anstrengthverdag i stedet for å være åpen på situasjonen. Det er slik politisk ledelsehar vært villedet over en årrekke. Politisjefene har svart det de har troddpolitisk ledelse har likt å høre, og ikke gitt media svar som er i samsvar medvirkeligheten.

Til toppen