Regjeringens religiøse tro på kraften i budsjett­kutt rammer feil. Det er nok nå.

Regjeringens religiøse tro på kraften i budsjett­kutt rammer feil. Det er nok nå.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er verken gjennomtenkt eller treffsikker – og den tapper politidistriktene for millioner.

Hvis du spør politidirektør Odd Reidar Humlegård om hva som irriterer han mest ved sine sjefer, politikerne, er sannsynligheten stor for at han vil rette pekefingeren mot regjeringens årlige budsjettkutt, som rammer hele det offentlige Norge. Gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) har regjeringen de siste årene kuttet budsjettet til offentlige etater med mellom 0,5 og 0,8 prosent.

For politiets del betyr det et kutt på rundt en halv milliard kroner siden 2015, og det kuttet er politiledelsen tvunget til å sende nedover i organisasjonen.

Logikken bak ABE-kuttet er enkel, eller mer treffende sagt, simpel: Kutter du en sum i budsjettet til organisasjonen, tvinges organisasjonen til å effektivisere. ABE-reformen hviler på en tro om at kuttet i seg selv utgjør en kraft som vil synliggjøre og trekke overflødige byråkrater og gammeldagse arbeidsmetoder ut av bortgjemte kontorer. Men det finnes minst et par innvendinger mot regjeringens nærmest religiøse tro på egen reform.

For det første er store deler av politiet ikke bare byråkrati. Man kan spare noen millioner på å for eksempel bytte ut papir med digitale løsninger og på å redusere noen byråkrater her og der, men i en etat der det aller vesentlige av budsjettet er tilknyttet politiets kjernevirksomhet, nemlig å kjøre politibil eller å finne igjen tusenvis av ulovlige våpen, er det vanskelig å innføre kutt i hundremillionersklassen årlig, uten at det rammer denne utadrettede polititjenesten.

Torkjell Trædal, nettredaktør i Politiforum

Politidirektøren har selv satt opp et enkelt regnestykke. Trekker man fra lønnsutgifter og faste utgifter politiet ikke kan kutte i (de har jo i tillegg et krav om å vokse!), vil et ABE-kutt i realiteten måtte trekkes fra en pott frie midler som utgjør 7-8 prosent av det totale politibudsjettet. ABE-kuttet går med andre ord kun utover de midlene politidistriktene selv kan benytte til å prioritere bekjempelse av saker og kriminalitet med – midler Norge trenger at distriktene har og kan bruke.

Hvor mye utgjør ABE-kuttene av distriktenes tildelinger og budsjett? Her er noen eksempler:

  • Fra 2016-2018 har for eksempel Sør-Øst politidistrikt fått 51,6 millioner kroner fra regjeringen til å ansette nye politifolk. I samme tidsrom har regjeringen pålagt distriktet et effektiviseringskutt på over halvparten - 28,3 millioner. 
  • I går skrev politileder i Trøndelag Marit Heistad at så mye som 30 prosent av pengene som skal gå til drift og investeringer i Trøndelag politidistrikt, må gå til å betale inn regjeringens effektiviseringskrav.
  • Ifølge Finnmark politidistrikt måtte distriktene i 2018 sammen kutte 90 millioner som følge av ABE-reformen. Av nye frie midler fikk de 75 millioner.

Den andre store innvendingen mot ABE-reformen er at den brukes til å effektivisere i en etat som allerede i fire år har jobbet massivt med å effektivisere seg selv gjennom Nærpolitireformen. Politiorganisasjonen endres fundamentalt og store innsparingsprogrammer er satt i verk for å effektivisere. ABE-reformen tar ikke hensyn til at politiet, og andre etater, allerede funnet fram til områder der de skal effektivisere og avbyråkratisere. Selv om omfattende endringer er satt i gang innenfor dagens rammer, kommer effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen på toppen.

Se for deg en drømmeverden og et politi der alt går sømløst og der man får maksimalt ut av hver krone. ABE-sverdet vil likevel svinge over etaten. Er det ikke mer å effektivisere? Effektiviser likevel! Jobber det ikke en eneste byråkrat her? Så se til å avbyråkratiser, da!

For litt over ett år siden kom en rapport regjeringen selv bestilte om hvorfor distriktene opplever strammere budsjetter tross økte budsjetter. I den såkalte BDO-rapporten skriver konsulentene at «det arbeidet som faktisk gjøres for å effektivisere etaten skjer utenom ABE-reformen. ABE-reformen fremstår således i stor grad som en «tileggseffektivisering» som må tas ut parallelt med at etaten allerede søker å realisere gevinster av det målrettede reformarbeidet som finner sted».

Det arbeidet som faktisk gjøres for å effektivisere etaten skjer utenom ABE-reformen

BDO-rapporten mai 2017

At ABE-kuttene kommer årlig og uten noen form for utredning av hvor man kan effektivisere, fører naturligvis med seg et reelt kutt i polititjenesten. «Vår vurdering er at tiltak som handler å utsette investeringer og ansettelser, utgjør rene kutt i tjenestetilbudet», står det i BDO-rapporten. Men regjeringen lytter ikke til rådene de selv har bedt om.

Det er urealistisk å tro at gevinsten av effektivisering slår til samme år som kuttet gjøres, og det er også derfor politiet først ser for seg at gevinstene i Nærpolitireformen kommer om noen år. Man kan bare håpe at politiets eget og planmessige effektiviseringsarbeid klarer å frigjøre nok ressurser til å veie opp for noen av de kuttene regjeringen har påført tjenesten innen den tid.

Regjeringens ABE-reform er en pine for toppene i Politidirektoratet og politimesterne. Men den er gjennomskuet for lengst. Nå er det på tide at regjeringen tar de tydelige signalene fra flere underliggende organer seriøst. Det er ikke feil å effektivisere, men det må gjøres der man vet at det er noe å hente.

På mandag kommer regjeringens forslag til statsbudsjett. Også i 2019 vil avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformens kraft trekke krefter ut av etaten. Det bør for være siste gang.

Til toppen