Slutt på celledødsfall i Trondheim?

Ingen innsatte har dødd i cella på Sentrum politistasjon i Trondheim på åtte år. Gode rutiner og samarbeid med kommunen kan være årsaken.

Et kommunalt mottak har siden 2003 mottatt rus- og psykiatriklienter fra politiet i Trondheim.

I stedet for å sette rusede og psykiatrisk syke mennesker i glattcelle, kjørte Trondheimspolitiet i fjor nærmere 400 personer til Kong Carl Johans stiftelse for omsorg og helsetilsyn.

Likevel hadde de fjor omtrent 3500 arrestanter innom glattcellene i Trondheim.

– Men vi har ikke hatt dødsfall på cella etter at vi innførte denne ordningen, sier divisjonsleder Morten Dombu på vakt og beredskapsseksjonen ved Sentrum politistasjon.

I fast drift

I 2005 leverte Sør Trøndelag politidistrikt rapporten «Fra arrest til hospital» til Politidirektoratet (POD).

Der beskrev politidistriktet hvordan de i et samarbeid med Trondheim kommune «tømte» arresten i Trondheim for rus- og psykiatri, og overførte dette klientellet til et kommunalt mottak med helsefaglig og sosialfaglig kompetanse.

Prosjektet ga så gode resultater, at ordningen nå er i fast drift. Ikke minst i forhold til ivaretakelse og behandling av mennesker med helsemessige utfordringer, har prosjektet store fordeler.

Rusmisbrukerne blir nå tidligere koplet inn på kommunens helsespor. Det kan ha reddet mange liv.

– Det er ikke de kriminelle som dør hos oss, sier Dombu.

Dødsfallsrisikoen er i mye større grad knyttet til rusede personer som politiet har tradisjon for å håndtere. I Trondheim er politiet fornøyd med å slippe belastningen det er å ha rusede folk på cella.

– Fokuset vi har på å overlate personer med rene helsemessige problemer til kommunen, har gjort at vi også har blitt flinkere til å kjøre kriminelle som skal på cella til en helsesjekk hvis vi er i tvil. Det er ikke tvil om at situasjonen vi har med blandingsmisbruk, gir noen atypiske reaksjoner som kan være vanskelige å tyde. Da er det en ekstra betryggelse å involvere en ren helsemessig vurdering av de som skal inn på cella, sier Dombu.

I tillegg fungerer kommunens mottakssenter også som varmestue for husville når det er sprengkaldt ute, mens politiarresten kun blir forbeholdt kriminelle.

Frigjør ressurser

Dombu skryter også av gode arrestforvarere, som har innarbeidede rutiner hvor de hver halve time sjekker innsatte.

– Før satt vi med eneansvaret for alle som ikke kunne ta vare på seg selv, men med avtalen vi har med kommunen, er det helsemessige ansvaret nå plassert der det hører hjemme, sier han.

Før i tiden, med egne arrestforvarere med spesialutdanning, var det politifolk som måtte sitte i arresten og passe på.

Måten problematikken rundt innsatte på glattcelle er organisert i Trondheim, frigjør dermed mye politikraft ved å adressere helserelaterte problemstillinger til det kommunale helsevesenet, i tillegg til at arrestforvarere gjør jobben i arresten.

– Det er ikke lenger straffbart å opptre i det offentlige rom overstadig beruset. Derfor er det også riktig å flytte dette problemet fra politiet til helsevesenet, understreker Dombu.

I større grad er nå ansvaret for håndtering og transport av psykisk syke kanalisert til kommunen og fylkeskommunen. Det er Trondheim kommunale legevakt som bestemmer om kriminelle med psykiatriske diagnoser er friske nok til å settes på celle.

Oftere enn tidligere brukes også drosje og ambulanse til transport av psykisk syke.

Kan aldri garantere

Inne i Sentralarresten på politihuset i Trondheim jobber arrestforvarer Vegar Monsvoll. Han skryter av samarbeidet med Trondheim kommune.

Med de fire plassene politiet har tilgjengelig hos Kong Carl Johans stiftelse, har det blitt merkbart færre rusede og berusede personer på politiets glattcelle.

– Hvis politipatruljen kommer over personer som er så ruset at de ikke kan ta være på seg selv, og vaktsjefen finner at vedkommende ellers fyller vilkårene for å unngå glattcella, kjører patruljen personene rett bort til stiftelsen, sier Monsvoll.

Dette gir mindre arbeidspress på arrestforvarerne som ofte er alene på jobb.

– Færre rusede personer å ha ansvaret for, gir oss bedre anledning til å følge med på de som er på glattcellene. Samarbeidet med Trondheim kommune gir oss en helt klar arbeidsmessig gevinst, samtidig som vi ikke bruker cellene på de som ikke har gjort noe straffbart. Å bli satt på glattcelle når man egentlig ikke høre hjemme der, gjør noe med verdigheten til folk. Samtidig blir mange redde og fortvilet når de våkner opp etter en rus, og finner seg selv på en glattcelle, sier Monsvoll.

Også folk med psykiatriske diagnoser blir forsøkt loset over til helsevesenet.

I tillegg viser Monsvoll til Trondheim kommunes overdoseteam som raskt er på pletten hvis rusmisbrukere på glattcella får problemer, og ikke har tilgang til sin egen medisin.

– Vi kan aldri garantere oss mot celledødsfall. Men ved at vi får bort en del av de rusede personene, reduserer dette risikoen en god del. At vi har klart oss i åtte år med det store antall innsatte vi har på glattcellene, er vi selvsagt svært godt fornøyd med, sier Monsvoll.

Til toppen