Slik ser det ut når Follo politidistrikt trener på skarpe oppdrag.
Slik ser det ut når Follo politidistrikt trener på skarpe oppdrag. (Foto: Ruben Skarsvåg)

Slik profesjonaliserte Follo beredskapen

Follo politidistrikt er ett av fire politidistrikter som har UEH-beredskap døgnet rundt. Slik har de fått det.

Kun fire av 27 politidistrikt har UEH-mannskaper tilgjengelige 24 timer i døgnet, selv om Politidirektoratet i fjor påla distriktene å få dette på plass. De aller fleste distriktene har med andre ord ikke til enhver tid tilgjengelig mannskaper som er trent til å håndtere skarpe oppdrag.

Ett av de fire distriktene som imidlertid har gjort jobben er Follo politidistrikt. Politimester Arne Jørgen Olafsen i Follo politidistrikt igangsatte i fjor et prosjekt hvor målet var å få profesjonalisert en egen UEH-styrke, og gjøre denne til en døgnkontinuerlig ressurs for operative behov i politidistriktet.

Nå er planleggingen ferdig. Resultatet er en struktur hvor UEH-lederen skal lede sin UEH-styrke som en heltidsjobb. Styrken deles opp i tre faste team med hver sin teamleder på heltid. UEH-leder Arne Rønningen ønsker ikke å offentliggjøre hvor store disse teamene er, men lover at de vil utgjøre en slagkraftig styrke.

UEH på heltid

Styrken skal være i stand til å håndtere alle kjente operative scenarioer med en øyeblikkelig skarp innsats. Organiseringen gir grunnlag for at UEH som en døgnkontinuerlig innsatspatrulje skal være på plass i løpet av 2014 i Follo.

– Alle erfaringer fra situasjoner med pågående dødelig vold, viser at det er innsats de første minuttene som redder flest liv. Derfor vil vi være et svært viktig verktøy for samfunnet til å møte situasjoner som kan true innbyggerne, sier Rønningen.

Tjenesten er planlagt slik at politidistriktet til enhver tid skal ha en lokal innsatsstyrke på hjul med høyt kompetente mannskaper og riktig utstyr.

I politimesterens plan ligger en profesjonalisering av politiberedskapen. Det vil være et regime for mer og bedre operativ trening. Videre vil den største forskjellen fra tidligere være at UEH-mannskapet, også kalt IP3 (innsatspersonell klasse 3), i framtiden får dette som en heltidsjobb.

– Det vil gi mulighet til å rette fokus mot høyere faglig nivå og større grad av handlekraft i en kritisk situasjon enn tidligere, sier Rønningen

Politimester Olafsen sier dette gjør at den skarpe politiberedskapen ikke lenger blir en bijobb i kombinasjon med andre oppgaver.

– Dette skal være politimesterens øyeblikkelige aksjonsstyrke for å håndtere terroranslag og andre krevende politioppdrag, understreker han.

Politimesteren har utstyrt sin spesialstyrke meget godt. Politiforum har tidligere skrevet om tilgang til siste generasjon nattoptikk gjennom observasjonsutstyr og siktemidler. Mannskapet kan også ta seg inn i røykfylte situasjoner med eget luftsystem på ryggen. Her bruker de det samme som brannvesenet bruker når de går inn i brennende bygninger, og de samarbeider med de lokale brannressursene for opplæring i bruk av utstyret.

Dette gjør at styrken også kan aksjonere i forbindelse med oppdrag knyttet til kjemiske, radioaktive og biologiske våpen.

– I samarbeid med Forsvaret som har erfaring fra internasjonale kampsituasjoner, har vi hevet sanitetsnivået og laget en bedre grunnpakke på sanitetsutstyret. Vi har også tilført vårt personell viktig livreddende kunnskap. I tillegg har vi spesialtrente mannskaper på tau og redning, skarpskyting, entring og gassbruk, bare for å nevne noe, sier Rønningen.

– UEH bedre enn HV

Han sier det som nå står øverst på ønskelista, er et egnet spesialkjøretøy til patruljekjøring som har tyngde, motorkraft og fremkommelighet tilpasset deres behov.

– Jeg vil presisere at disse UEH-patruljene selvsagt skal gjøre vanlig politiarbeid når det ikke er andre mer prioriterte oppgaver. De skal på ingen måte være løftet over mer vanlig politiarbeid. Samtidig driller vi våre øvrige operative politifolk (IP4) til å være godt trent til å håndtere en førstekontakt med en farlig situasjon. Skjer det en situasjon med pågående dødelig vold, kommer ikke våre patruljer til å stå og vente på UEH-patruljen, men håndtere dette selv, understreker Rønningen.

Derfor ser de på samarbeid og god samhandling med Operasjonssentralen, innsatsleder og IP4-personell som helt vesentlig for å lykkes.

– I mine øyne er dette den enkleste og mest kostnadseffektive måten å heve samfunnets terrorberedskap. Jeg registrerer at forsvarsministeren nå tenker på å gjenopprette en gruppe spesialmannskaper i HV som skal bistå politiet i skarpe situasjoner. Men slik jeg ser det er en nasjonal storsatsning på UEH et vesentlig mer effektivt og kostnadsbesparende tiltak for å heve beredskapen.

Avdelinger fra Forsvaret vil aldri kunne være den øyeblikkelige innsatsen som er på stedet i løpet av minutter, uansett hvor sterke og godt utstyrte de er, mener han.

– Da er det er vesentlig bedre å bruke samfunnsressurser på å styrke politiet, som er de som har det formelle ansvaret for dette, og er til stede der det skjer, sier Rønningen.

Han mener at det i forbindelse med gjennomføring av strukturendringene i politireformen, bør være en målsetning å etablere sterke UEH-avdelinger i hvert av de nye politidistriktene.

– Dette vil være den løsningen som gir høyest beredskap og best ressursutnyttelse. Da vil innbyggerne i hele landet kunne nyte godt av døgnkontinuerlig beredskap med innsatspatruljer.

Til toppen