Skeptisk til generell bevæpning

UEH-leder Finn Arne Hvalbye mener politiet trenger elektrosjokkvåpen i stedet for pistoler.

Publisert Sist oppdatert

Politiførstebetjent Finn Arne Hvalbye (50) har vært ute i mange væpnede oppdrag, både i vanlig polititjeneste og som UEH-mannskap. Han har vært med i UEH (Utrykningsenheten) siden 1989, og har vært lokal leder i UEH i Vestoppland politidistrikt siden 2002.

Han har vært med på oppdrag hvor politiet er blitt beskutt, politiet har avfyrt skudd og hvor personer har tatt sitt eget liv i forbindelse med politiaksjoner. Hvalbye har stor forståelse for at bevæpningsdebatten kommer opp, men er fremdeles skeptisk til generell bevæpning av politiet.

– Ut fra min erfaring med mange politiaksjoner, føler jeg at politiet har mer behov for et maktmiddel som går mellom kølle, pepperspray, CS og skytevåpen. Vi har stadig et økende antall alvorlige episoder hvor vi ser at kniv er med i bildet, sier Hvalbye.

Begrenset effekt

Politiet opplever ofte knivbruk, enten fra kriminelle eller psykisk syke. Et elektrosjokkvåpen har både rekkevidde og kraft nok til å ufarliggjøre slike personer uten at det oppnås nærkontakt, mener han. Samtidig har pepperspray klare begrensninger. Blant annet er det kjent at sterkt psykotiske mennesker eller sterkt rusede mennesker ikke reagerer på pepper­spray.

– Jeg har god kunnskap om en konkret hendelse hvor politiet lokalt i Vestoppland politidistrikt måtte avfyre skudd mot en gjerningsperson med kniv. Det ville neppe blitt gjort hvis politiet hadde hatt et elektrosjokkvåpen, sier Hvalbye.

Selv har han fått prøve hvordan et elektrosjokkvåpen virker i praksis, og det ga ham ikke noe mindre tro på effekten av dette våpenet.

– Det var en mye verre opplevelse enn å teste peppersprayen, og jeg opplevde dette som et meget hensiktsmessig maktmiddel som ikke har det skadepotensialet som et skytevåpen har, sier han.

Må ha gode ordninger

Men den erfarne UEH-lederen er tydelig på at politiet trenger gode ordninger hvis dagens praksis uten fast bevæpning skal fortsette.

– Vi må ha lett tilgang til våpen når behovet plutselig oppstår. Dagens ordning med fremskutt lagring i låst skrin ute i politibilene, må ha en hensiktsmessig utforming som gjør at politiet raskt kan bevæpne seg, påpeker han.

Hvalbye mener også at man må bli enda bedre til å vurdere politiets metodevalg i forbindelse med politiaksjoner, for blant annet å få bedre erfaringslæring.

– Vi blir i alt for liten grad evaluert på metodevalg etter en væpnet aksjon, hvor det blir mest fokus på om det er begått brudd på Våpeninstruksen. Jeg mener vi skulle hatt langt bedre struktur på hvordan vi evaluerer situasjoner hvor politiet bevæpnet seg, og sett på om noe kunne vært gjort på en annen måte.

Hvalbye viser til erfaringer fra Sverige, hvor politiet løsner skudd på kortere avstand enn det norsk politi gjør.

– Det jeg tror norsk politi vinner på, er at når vi har en situasjon, forsøker vi å få kontroll på situasjonen, og forsøker å få personen til oss, i stedet for at vi går tettere på situasjonen. Er vi bevæpnet, kan vi mye fortere havne i en situasjon som kan bli kritisk, mener han.

Hvalbye sier det påligger politiet å forsøke å først løse situasjoner med lempeligere midler.

– Har man våpen, er jeg redd for at man raskere går inn i situasjonen. Og at det med det oppstår en situasjon hvor det er legitimt å bruke våpen etter § 19 i politiets våpeninstruks, uten at det nødvendigvis var en vellykket oppdragsløsning med et godt metodevalg.

Overlatt til seg selv

Hvalbye påpeker samtidig at samfunnet krever resolutt handling fra politiet når farlige situasjoner oppstår.

– Politifolk vet aldri hvordan et tilsynelatende enkelt oppdrag helt brått kan eskalere til en situasjon hvor fremskutt lagring kan være en for dårlig løsning. Jeg forstår at kravet om generell bevæpning kommer opp fra de som står oppe i bevæpninger nesten daglig. Det må likevel være legitimt å stille noen spørsmål, understreker han.

Hvalbye mener det er vanskelig å si noe om en generell bevæpning skaper mer avstand til publikum.

– Jeg tror kontakten og nærheten til publikum er mer avhengig av hvordan vi som politi snakker og oppfører oss mot publikum, enn om det henger nok en gjenstand i et allerede velfylt utstyrsbelte.

Hvalbye mener at det også er viktig å huske politiets arbeidssituasjon i utkantene, hvor to betjenter reiser ut alene for å løse oppdrag langt borte fra muligheten for bistand fra kolleger. Når de forlater bilen og våpen i fremskutt lagring, kan de raskt komme i en situasjon hvor det er umulig å komme seg tilbake i bilen.

– Da vil de så til de grader være overlatt til seg selv. Situasjonen for dem ville vært annerledes hvis de hadde hatt et våpen på hofta, sier Hvalbye, som anbefaler boka «Siste utvei» av professor Tor-Geir Myhrer f

Powered by Labrador CMS