Skaper trygghet langt til havs

Røyken fra røykmaskinene siver sakte ut mot scenekanten, før den kjølige vinden tar tak og blåser den i en annen retning. Plastglassene med gyllent Mack-pils tømmes. En eim av nystekt hvalkjøtt ligger i lufta.

Så skrus scenelyset på, publikum jubler og en jevn trommerytme strømmer ut av lydanlegget. Vi er på musikkfestival på Træna på Helgelandskysten, og ute blant publikum står tre smilende politifolk.

Her, to timer med båt fra fastlandet, bor det rundt 500 fastboende. Til vanlig er det Lurøy og Træna lensmannskontor som har ansvar for Træna. På politi.no opplyses det om at det er «kontordag på Træna første onsdag i hver måned kl. 14.00-18.00». Men antallet innbyggere blir mangedobla når Trænafestivalen samler både publikum og store artister til fest på øya. Og da må også Helgelands-politiet bemanne opp.

– Vi er fem betjenter og en hund her under festivalen, og vi kommer fra hele Helgeland politidistrikt. Vi er én fra Mosjøen, én fra Brønnøysund, én fra Mo i Rana, og to fra Sandnessjøen, forteller innsatsleder Kjell Rønning, som selv er blant de to fra Alstadhaug lensmannskontor i Sandnessjøen.

– Man kan melde seg til å jobbe under Trænafestivalen hvis man har lyst. Dette er første året jeg har prioritert å jobbe på festivalen. Det er sosialt når vi jobber tett i flere dager, forteller Rønning.

Langt til nærmeste glattcelle

De fem betjentene er innlosjert hos kystvakta, som ligger til kai under festivalen. Tre av dem patruljerer inne på festivalområdet. To andre jobber rundt på øya.

– Vi har ingen arrest og er langt til havs. Så det er en prøvelse for oss å slippe ressurskrevende transporter med folk til fastlandet. Derfor jobber vi hovedsakelig forebyggende. Du kan si det sånn at vi øker konduite-dosen en del når vi er på Træna. Det er nødvendig, forklarer Rønning.

Politiet disponerer nemlig ikke båt som er stor nok til å gå ut til Træna. Derfor må de enten leie skyssbåt eller få bistand fra Forsvaret hvis noen skal bort fra øya.

– Fra tid til annen må vi jo sende noen vekk fra øya. For noen år siden var det et par som lagde bråk. Forsvaret bistod med rask båt og turen over til fastlandet tok bare 40 minutter, i stedet for de vanlige to timene. Etter en sånn båttur tror jeg de to var rimelig fornøyde, tross i at de ble sendt bort fra festivalen, humrer Rønning.

Han er glad de er fem politifolk som får jobbe sammen. Festivalen selger 2600 festivalpass, og i tillegg kommer dagspass og de fastboende.

Høflig publikum

Utenom vaktene kan de gjøre som de vil, men med liv og røre på camp og i barer fra tidlig formiddag er det lurt å være tilgjengelig dersom noe likevel skulle skje.

Pernille Skodje og Håvard Sjåvik ser utover festivalpublikummet rundt klokka ni på kvelden. Vakta har akkurat starta. Det er lyst som dagen, sola går ikke ned midt på sommeren på Træna.

– Jeg har jobbet et år i politiet nå, og fått fast stilling i Brønnøysund, forteller Skodje.

– Det er kjekt å jobbe på Træna. Siden jeg er ganske ny, kjenner jeg ikke de andre i distriktet så godt ennå. Men her får jeg treffe dem, og jeg får også treffe mennesker på festival. Publikummet er høflige. Det går an å snakke med dem og høre om de har det bra, smiler Skodje.

Inne på festivalområdet er det stadig vekk folk som kommer bort med en øl i hånda og slår av en prat med betjentene.

– Vi får høre en del rart, for eksempel inviterer noen oss til å ta en øl sammen med dem. Og vi får mange hyggelige komplementer for at vi er her, sier Skodje.

I lokalavisa kan man lese at politiet har anmeldt enkelte for bruk eller besittelse av narkotika, men innsatsleder Rønning forteller at festivalpublikummet langt til havs stort sett oppfører seg bra.

– Festival er festival, så vi må jo forholde oss til at folk er fulle, sier Rønning.

Men festivalen har rykte på seg for å være fredelig. Med daglig briefing sammen med festivalledelsen, forebygging og tilstedeværelse, sørger Helgelands-politiet for at ting stort sett går rolig for seg.

– Det er litt humoristisk ment, men en kollega har sagt at her på Træna kan du ta deg en fest med din verste fiende. Sitatet synes jeg passer godt, sier Rønning.