Politihelikopteret i lufta.
Politihelikopteret i lufta. (Foto: Lasse Iversen)

Skal vi jobbe sammen, kan vi fly sammen

Hvorfor er det slik at hvis du får et akutt hjerteinfarkt i indre deler av Rogaland, så mottar du hjelp fra spesialisthelsetjenesten på under 20 minutter, men hvis du blir truet med våpen på samme adresse, så kan det ta opptil to timer før politiet kan gi deg hjelp?

  • Endret

Det er slik fordi helseforetakene i grove trekk har en todelt responsstruktur for akutt sykdom og skade. De drifter en desentralisert ambulansetjeneste som er rustet til å ta seg av de fleste av de «hverdagslige» hendelsene. I tillegg har de en sentralisert backup (les: Luftambulansen), hvor kravet til hvilke oppgaver en skal kunne løse er mye høyere. Denne sentrale backup-beredskapen har også en logistikkstruktur som gjør at en kan dekke hele landet.

Dette er unikt i norsk beredskapssammenheng. Politiet har sine UEH-grupper, for ikke å snakke om den nasjonale Delta-ressursen, hvor kravet til kvalitet på skarpe oppdrag er helt annerledes enn til den gjennomsnittlige politibetjent. Også i Brann- og redningstjenesten finnes det også «sentraliserte» oppgaver som redningsdykkere, spesialiserte tung-bilbergere og spesialister for vertikal tilkomst og redning.

Det unike med helsehjelpen er at deres sentraliserte backup-ressurs har en logistikkmodell som gjør at responstiden holdes lav og noenlunde lik for hele landet. Enkelt sagt: De flyr.

En enkel løsning på problemet ville være å gi alle politidistrikter et eget helikopter. Heldigvis er det ikke, og forhåpentlig vis blir det aldri, så mye vold i Norge at et slikt forslag hadde møtt samfunnets krav til en vis kost/nytte-tenkning.

Ved de fleste alvorlige hendelser hvor liv står i fare, er det behov for mer enn én etat. I

nødmeldetjenesten kalles det trippel- varsling. Man trenger innsats fra både politi, brann/redning og helse. Nødetatene møter opp og jobber sammen på samme adresse eller skadested.

Samtrening og samhandling mellom nødetatene er blitt de nye «in-ordene» i

beredskaps-Norge. Hvorfor kan ikke helse, politi og brann/redning transporteres sammen? Når det kommer til en så kostbar, men svært effektiv resurs som et helikopter, vil det ikke da være samfunnsøkonomisk naturlig å tenke samdrift?

Vi har tatt utgangspunkt i det vi kjenner: Helse-Fonna har ca. 750 luftambulanseoppdrag i året, som dekkes av luftambulansen i Bergen og Stavanger. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt hadde 75 bevæpningsoppdrag i 2012. Det ble opprettet lokal redningssentral (LRS) (resurskrevende lokale søk og rednings oppdrag) i alt 83 ganger.

Haugesund Brannvesen har de siste fire årene hatt den eneste døgnbemannede redningsdykkertjenesten mellom Stavanger og Bergen med i snitt 14 drukninger i året. Helse- Fonna har de to siste årene hatt egen legebil med anestesilege og redningsmann, med samme medisinske kompetanse som luftambulansen.

Volumet på luftambulanse oppdrag i Helse-Vest er nå så stort at det er på trappene med et nytt helikopter.

Vi lanserer derfor idéen om et eget beredskapshelikopter. En felles logistikkplattform for helse, politi og brann/redningstjenesten. Vi har tatt utgangspunkt i Augusta Westland sin AW 139 som går som luftambulanse på tre baser i Norge i dag. Det er stor tilfredshet med helikoptertypen på de aktuelle basene. Men sett fra et overordnet samfunnssikkerhetsperspektiv er det grunn til å spørre om denne ressursen brukes fullt ut i dag?

Et moderne multirolle-helikopter av denne størrelsen kan raskt settes opp til å frakte tre redningsdykkere, dykkeledere, anestesilege, redningsmann i tillegg til båreplass. Ved bevæpningsaksjoner blir legebilen til Helse-Fonna i økede grad oppringt og orientert om planlagte/pågående aksjoner. Dette for at politiet ønsker en høyest mulig medisinsk beredskap tilgjengelig vis noe skulle gå galt.

På samme måte får ambulansetjenesten støtte av politiet hvis de føler seg utrygge på et oppdrag. Men hva hvis det er langt fra sentrale strøk? Kan ikke da bevæpnet politi og helseressurs fraktes sammen? Med nevnte helikoptermodell vil det være uproblematisk å frakte 4-6 bevæpnede politibetjenter sammen med lege og redningsmann.

Den daglige driften av slike helikoptre vil stort sett preges av «rene» luftambulanse oppdag. Men med 83 LRS i året og ett økende antall bevæpningsoppdrag er ikke også dette situasjoner hvor en kan kreve rask responstid?

Vi foreslår ikke en ny luftambulanse i Haugesund over tradisjonell lest, men vi lanserer idéen om beredskapshelikopter. En felles logistikkplattform for helse, politi og brann/redningstjenesten. Vi ønsker å lansere dette som et nasjonalt pilotprosjekt. Nødetatene i Norge vil alltid være små og derfor må vi tenke nytt for å komme videre, ikke bare når det gjelder kvalitet men også når det gjelder responstid.

Til toppen