Asbjørn Hansen, programleder Jens Christian Nørve, Hanne Kristin Rohde og John Kristian Elden skal nøste opp i uløste saker på direktesendt TV.
Asbjørn Hansen, programleder Jens Christian Nørve, Hanne Kristin Rohde og John Kristian Elden skal nøste opp i uløste saker på direktesendt TV. (Foto: TV2)

Skal løse krimgåter på TV

TV2-serien «Åsted Norge» skal nøste opp uoppklarte kriminalsaker på direktesendt TV. Det hadde ikke gått uten hjelp fra politiet selv.

Det forteller redaksjonssjef Bjørn Carlsen i produksjonsselskapet Mastiff, som står bak serien sammen med TV2.

– Jeg og programleder Jens Christian Nørve har systematisk ringt rundt på kryss og tvers i politi-Norge for å forklare programmet, og fortelle at vi kan være et arbeidsredskap for politiet, sier Carlsen.

Politidirektoratet har også vært delaktig i prosessen.

– Vi har hatt en god dialog med dem. De er positive. Det må være en forankring her om vi skal lykkes, understreker Carlsen.

Programleder Nørve er klar på at Åsted Norge er avhengig av innspill og saker fra politifolk.

– Vi har forsøkt å være tydelig på at vi ikke bare er ute etter drapssaker, men at terskelen for hva vi tar med i programmet ikke er veldig høy, sier Nørve.

Ingen sak er for liten eller for stor og vi ønsker både nye og gamle saker, understreker han.

– Men det må selvsagt være mulig å gjøre TV av det.

Han og Carlsen håper etterforskere landet rundt har lyst til å tipse dem.

– Vi er opptatt av å komme oss ut i hele Norge. For at dette skal bli et best mulig program også for politiet, er vi avhengige av at politifolk tar en titt på de uløste sakene sine på skrivebordet. Vi har fått noen innspill allerede, og flere politidistrikter er veldig ivrige, sier Carlsen.

BØR POLITIET BIDRA? GI DITT SVAR I MÅNEDENS SPØRSMÅL!

Eksperter i studio

Programkonseptet baserer seg på «Brottsplats Sverige», som gikk på svenske TV-skjermer i fjor høst og fortsetter i år. I hver episode av det direktesendte programmet presenteres seerne for uløste saker, og oppfordres deretter til å ringe inn tips dersom de vet noe. Seerne kan velge om de vil snakke med redaksjonen eller politiet.

– Det er vanntette skott mellom de to tipslinjene. Polititips er det utelukkende politiet som håndterer, mens vi tar standpunkt til hvordan de redaksjonelle tipsene blir tatt hånd om. Som i Sverige, er det studenter fra Politihøgskolen som besvarer telefonen, forklarer Carlsen.

Mot slutten av hvert program oppsummerer politiet resultatet av seertipsene.

– Tipsene sendes deretter tilbake til de respektive etterforskerne, fortsetter han.

I studio sitter et ekspertpanel bestående av Hanne Kristin Rohde, Asbjørn Hansen og John Christian Elden, som underveis skal diskutere og analysere de konkrete sakene.

– Men de skal ikke trille terning på politiarbeid. Asbjørn Hansen skal ikke krysse sporet til politiet, for å si det slik, understreker Carlsen.

Tidligere Kripos-etterforsker Hansen utdyper:

– Med min bakgrunn og kompetanse som tidligere etterforsker, skal jeg kommentere og analysere sakene. Min oppgave er ikke å være noen dommer over politiarbeidet. Jeg skal forklare hva som er vanlig å gjøre i slike konkrete saker, og knytte det opp mot etterforskningsfaget, sier han.

Svensk engasjement

I Sverige har Brottsplats Sverige engasjert mange seere, og resultert i en rekke tips som har bidratt inn i konkrete saker. Kriminalsjef Björn Cewenhielm fra Stockholm er svensk politis representant i programmet.

– Vår generelle oppfatning er at seerne engasjerer seg når politiet kan spørre etter tips på denne måten. Det er mange som ringer inn til oss, men vi har ingen eksakt statistikk over akkurat hvilke tips som fører til oppklaring av saker. Tips kan ofte være avgjørende, men de kan komme gjennom flere kanaler, forklarer Cewenhielm.

Det er spesielt en måte politiet ofte får god hjelp av programmet.

– Generelt sett opplever vi at når vi har hjemmel til å vise en uidentifisert person som er mistenkt for en alvorlig forbrytelse, så blir den mistenkte ofte identifisert gjennom tips som kommer inn.

Dette kan for eksempel være en overvåkningsvideo av en umaskert raner, sier kriminalsjefen.

– Overvåkningsvideoer er høyinteressante også for oss, sier redaksjonssjef Carlsen i Åsted Norge.

Han understreker at programmet følger presseetiske prinsipper for identifisering.

– Dette tar vi en selvstendig vurdering på i hvert tilfelle. Men ingen trenger å være redd for at vi skal tråkke over grenser.

Også folkeopplysning

I tillegg til å nøste opp i gamle kriminalsaker, skal Åsted Norge fylle sin direktesendte time med reportasjer og intervjuer som beskriver politiets arbeid - gjerne veldig tett på.

– Det gjøres mye godt politiarbeid i Norge som ikke kommer for en dag. Dette er vi interessert i å vise fram for seerne, forklarer Carlsen.

Det kan dreie seg om å følge politiets arbeid med og oppklaring av konkrete saker, eller å gi seerne et innblikk i etterforskningsmetodikk eller bruken av DNA.

– Dette skal være en form for folkeopplysning, noe jeg helt klart tror det er et behov for, sier programleder Nørve.

Kriminalsjef Cewenhielm i Sverige er positiv til å vise fram politiets arbeid på denne måten.

– Programmer som Brottsplats Sverige er en bra mulighet for politiet å beskrive arbeidet sitt, både generelt og i konkrete saker. Samtidig kan vi formidle ulike metoder for kriminalitetsforebygging, samt trygghetsskapende informasjon gjennom innslagene, sier han.

– Balanse er viktig

Etterretnings- og vinningsavsnittet på Majorstua i Oslo har allerede bidratt til det første programmet i serien. Lederen for avsnittet, politioverbetjent Stig Vasbø, sier til Politiforum at det i programmet er viktig å finne en balansegang i framstillingen av politiets arbeid.

– Vi har jo motforestillinger mot å avsløre for mye av arbeidsmetodikken vår og hvordan vi jobber. TV2 har vært veldig på at det er vi som bestemmer hva vi skal gå ut med eller ikke, og vi skal gå gjennom og godkjenne alt. Jeg tror vi har funnet en grei løsning på det, sier han til Politiforum.

Vasbø sier programkonseptet har blitt diskutert på avsnittet, både med etterforskerne og i ledergruppa.

– Slik jeg har forstått det, skal programmet forsøke å hjelpe politiet, og vise litt mer nærgående hvordan politiet jobber. For oss kan det kanskje være aktuelt å gå ut med etterlysninger av stjålet gods vi ikke klarer å finne eieren til. Det å bevisstgjøre publikum på hva de kan bidra med kan også være nyttig for politiet å få ut. Et annet moment er jo å få frem i samfunnet den flotte jobben politiet faktisk gjør.

På spørsmål om etterforskere kanskje vil vegre seg for å få sine uløste saker presentert på TV fordi det kan oppleves som et nederlag, svarer Vasbø dette:

– Det vet jeg ikke, men jeg kan jo tenke meg at det kan føles ubehagelig. Samtidig kan en jo tenke seg at dette kan være et verktøy til å løse en sak som en ellers ikke har klart, og det er jo av stor betydning. Vi er også spente på hvordan det blir.

Til toppen