Politibetjent Marthe Austgarden-Lund ble sykmeldt etter en hendelse under en pågripelse. Men erstatning får hun ikke for skulderskaden hun pådro seg i tjenesten.

Skadet under pågripelse, men får ikke erstatning

Marthe Austgarden-Lund (34) har vært sykemeldt i snart ett år etter at hun ble skadd under en pågripelse. Men politibetjenten får ingen erstatning.

Publisert Sist oppdatert

Politibetjenten fra Kristiansand er fortsatt 100 prosent sykmeldt etter hendelsen, som fant sted 9. april i fjor. Selv håper hun å komme tilbake i operativ tjeneste i løpet av året, men legen og fysioterapeuten mener det vil gå lengre tid.

Hun var en del av de tre patruljene som sto klar til innsats ved pågripelsen i april 2014. De antok at den godt kjente og etterlyste 18-åringen som skulle pågripes, ville gjøre motstand. Han ble funnet inne i et skap på soverommet i leiligheten.

Ifølge dommen dyttet han seg ut av skapet og forsøkte å presse politibetjentene ut av rommet. Austgarden-Lund ble under pågripelsen angrepet bakfra av tiltaltes bror, som tok kvelertak på henne. Etter å ha frigjort seg fra dette grepet, gikk politibetjenten på nytt inn i pågripelsessituasjonen.

Mens Austgarden-Lunds kollega forsøkte å pågripe 18-åringen, grep hun fatt i tiltaltes høyre arm. Den tiltalte gjorde mye motstand, og de to politifolkene og tiltalte havnet i et basketak som endte på stua, der alle tre ramlet over et glassbord. I fallet ble Austgarden-Lunds skulder dratt ut av ledd.

Kristiansand tingrett fant at den tiltalte forsettlig hadde hindret tjenestemennene i sin lovlige tjenestehandling. Han ble aldri tiltalt for legemsfornærmelse, legemsbeskadigelse eller vold mot politiet.

– Det som også har vært spesielt med denne saken er at både jeg og min makker ble skadet under pågripelsen. Han ble sparket i hodet av 18-åringens bror, og ble skadet i nakke og skulder. Makkeren ble tilkjent erstatning i retten, fordi hans skade var en direkte følge av vold.

Austgarden-Lund fikk imidlertid ingen oppreisningserstatning. Retten fant at hun ikke ble skadet på grunn av en forsettlig skadeforvoldelse fra tiltaltes side, og retten kunne heller ikke se at tiltalte hadde handlet «grovt aktløst».

Hun har også fått avslag på voldsoffererstatning. Ingen private forsikringer dekker skulderskaden.

LES OGSÅ: Austgarden-Lind: – Føles som sjefen vil presse meg ut

En ny nedtur

To måneder etter hendelsen fikk 34-åringen såkalt «frozen shoulder» som følge av skaden, noe som satte henne enda lenger tilbake, sier hun til Politiforum. I ettertid opplever Austgarden-Lund at hun har ført en ensom kamp mot systemet. Hun etterlyser en bedre organisatorisk oppfølging i alle ledd.

– Vi må ha en mal på hvordan organisasjonen skal gå frem, og hvilken oppfølging som er viktig, også sett opp mot den massive papirmøllen vi må gjennom. Men viktigst av alt er straffesaksdelen. Vi må kunne stille spørsmål om den «sivile» delen om legemsfornærmelse eller beskadigelse, dersom det ender med frifinnelse for vold mot politiet. Vi må ta høyde for at tiltalte kan bli frifunnet, sier politibetjenten.

Hun mener at hun og kollegene som politifolk må stille spørsmål ved om de har gjort et ordentlig åstedsarbeid med bildedokumentering og rapporter fra alle kolleger på stedet eller andre kolleger som har opplysninger i saken.

– Bevisføringen for vold mot politiet er viktig. Derfor er det mitt råd at påtalejuristene bør rådføre med de som er skadelidt og etterforskeren av saken før saken skal i retten. Da har aktor kvalitetssikret saken, understreker Austgarden-Lund.

Hun er opptatt av at ansatte i politiet forventer klare retningslinjer og et bedre apparat når det blir skader i tjenesten. Dette bør ikke være personavhengig, men et mål for hele organisasjonen slik at alle bli fornøyd og føler seg ivaretatt.

Retten manglet alternativet

Austgarden-Lund sier hun ikke har behov eller ønske om å plassere personlig ansvar for den påtalemessige håndteringen av saken.

– Det er tilstrekkelig å konstatere at 18-åringen og broren ikke ble tiltalt for hverken legemsfornærmelse, legemsbeskadigelse eller vold mot politiet. Nedturen var stor da dommen kom. Finjuss kalles det vel når retten trekker grensene for når vi forsettlig blir utsatt for vold og påfølgende skader, og grensene for å hindre politiet i deres arbeid. Retten fikk ikke anledning til å avveie straffebestemmelsene, fordi det ikke var subsidiære tiltalepunkter sier politibetjenten.

Hun sier det heller ikke er veldig oppløftende at hun som skadet får beskjed om å søke permisjon fra stillingen på grunn av lang sykemelding.

– Etter 8 måneder er dette visstnok «rutine». Jeg er jo ikke sykemeldt fordi det er så forbaska gøy. Jeg ble skadet når jeg utførte jobben min, sier politibetjenten, og fortsetter:

– Støtten fra kollegaer og nærmeste ledere har vært fantastisk. Men det har vært noen nedturer. Nå ser jeg opp og frem, 2015 må bli et bra år. Jeg klarer nå til og med å løfte tjenestepistolen min, det gjorde jeg ikke for to måneder siden.

– Hva skal du gjøre når du er tilbake?

– Jeg begynte på Politihøgskolen i 2001, og har jobbet flere steder med forskjellige oppgaver. Nå trener jeg tre ganger daglig med skulderen. Jeg forter meg sakte. Jeg har møtt opp på IP-treningene for ikke å miste muligheten for operativ utetjeneste når jeg kommer tilbake. For jeg skal tilbake. Og jeg trives best der det skjer litt, ute. Heldigvis har jeg nå fått god støtte fra Politiets Fellesforbund (PF). Den kom sent, men godt.

God oppfølging nødvendig

Leif Aasbø, PF-tillitsvalgt ved Kristiansand politistasjon, sier denne saken viser hvor viktig det er med god oppfølging og god kopling mellom ledelsen og den som blir skadet i tjenesten.

– PF kom kanskje noe sent på banen, men det er særdeles viktig at vi som tillitsvalgte og forbundet trer støttende til. Vi må sørge for at det gis økonomisk støtte og juridisk bistand som gjør at den enkelte ikke må ta alle utfordringer alene.

Aasbø er nylig tiltrådt som tillitsvalgt og konstaterer at Austgarden-Lubd er rammet av mangel på formelle prosedyrer som burde være en selvfølge når en politiansatt blir skadet i tjenesten.

– Det er dessverre en trend som viser at omfanget av trusler og vold mot politiet øker. Derfor er det viktig med gode og trygge rutiner for å ivareta skadede kolleger, sier han.

Agder-politimester Kirsten Lindeberg og politistasjonssjef Ole Hortemo i Kristiansand, sier begge at dette er en lei sak.

– To dyktige medarbeidere ble skadet i tjenesten. Vi har virkelig medfølelse, og det er ikke vanskelig å se at Austgarden-Lund har kommet uheldig ut, sier de to.

Begge er tydelige på at arbeidsgiveren har fulgt alle de rutiner som «etter boka» skal følges når en ansatt blir skadet.

– Rutinene stiller krav til oss som er arbeidsgiver, men de stiller også krav til arbeidstakeren. Vi har nok vanskelig for å ta selvkritikk på den oppfølgingen som er gjort opp mot regelverket. Men vi forstår at Austgarden-Lund mener vi burde gjort mer, sier Lindeberg, og fortsetter:

– Derfor er vi lydhøre overfor den kritikken og de vurderingene som kommer når en ansatt opplever at saken ikke har vært løst godt nok fra vår side. Det skal vi ta på alvor.

Skal lære av saken

Politistasjonssjefen sier politiet som arbeidsgiver må se om det er andre måter å fange opp medarbeidere på som kommer uheldig ut på grunn av skader i tjenesten.

– Denne saken skal vi også lære av. Vi ønsker jo Austgarden-Lund raskest mulig tilbake. Hun skiller seg positivt ut, hun er faglig dyktig og engasjert. For henne ble denne hendelsen dessverre tragisk, med fatale konsekvenser. Hun sier hun har følt seg ensom. Det er et signal vi også må ta med oss videre, og vi må bli tydeligere i kommunikasjonen på å avdekke behovet den ansatte har for hjelp og bistand etter en skade, sier Hortemo.

– Austgarden-Lund kritiserer etterforskningen. Hva er politiledelsens kommentar?

– Vi skal gi alle lik behandling under en etterforskningsfase. Våre egne medarbeidere skal ikke favoriseres på noen måte, understreker de to politisjefene.

Politimesteren er klar på at hun ikke vil kommentere påtalespørsmålet.

– Det er statsadvokatenes ansvar. De tok ut tiltalen.

Hortemo sier den hendelsen Marthe og hennes kollega ble utsatt for innebærer at det kan hentes ut erfaring i hvordan politiet forbereder seg på planlagte pågripelser, som en del av læringsprosessen i ettertid.

En helhetsvudrering

En av de mest kritiske oppfatningene Austgarden-Lund har etter den påtalemessige behandlingen av hennes sak, var at det ikke ble reist tiltale etter straffelovens bestemmelser om vold mot politiet. Det var statsadvokat Beate Rullestad-Jansen som tok ut tiltalen. Hun svarer slik på politibetjentens kritikk:

– Etter en helhetsvurdering av bevisene i saken, var det grunnlag for å ta ut tiltale for å ha hindret politiet i utøvelsen av tjenesten. Tiltalebeslutningen er i samsvar med politiets innstilling, og er også det han ble dømt for.

PF-tillitsvalgt Leif Aasbø sier saken viser hvor viktig det er med god oppfølging.
– Det er en lei sak, sier stasjonssjef Ole Hortemo og politimester Kirsten Lindeberg.
Powered by Labrador CMS