Senterpartiet vil stille Stortinget ultimatum om lensmannskontorene

Senterpartiet (Sp) vil i Stortinget onsdag fremme en rekke forslag som kan spenne ben under politidirektørens ønske om å legge ned et stort antall lensmannskontorer. Gjennom å stille ti forslag i Stortinget, ønsker Senterpartiet løfte frem større grad av lokaldemokrati fra kommunene og medbestemmelse fra de politiansatte.

Og med forslagene vil partiet tvinge Stortinget fra passivitet til et standpunkt: Enten ved å velsigne Politidirektoratets arbeid eller ved å gripe inn politisk.

Blant annet foreslår Sp at Stortinget skal få gjennom at det enkelte kommunestyret skal ha mer å si, om å utvide kommunenes klagerett til å gjelde selve innholdet i vedtakene POD gjør og ikke bare prosessen rundt vedtakene, samt at alle opprettholdte lensmannskontorer skal beholde status som lensmannskontor. Partiet foreslår også at lensmannskontorene reelt skal styrkes og beholde sivile oppgaver på dagens nivå.

Du kan lese alle de ti forslagene nederst i saken.

– Feil å overlate styringen til POD

Justispolitisk talskvinne for Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at Sp hele tiden har ment at det måtte være en politisk avgjørelse å bestemme hvor politiet skulle være.

− Var det feil av Stortinget å overlate styringen av politiets tilstedeværelse til politidirektøren?

− Ja, i høyeste grad, sier Klinge.

Hun er ikke imponert over politidirektørens evne til å etterfølge til stortingsflertallets føringer for politireformen.

− Senterpartiet stemte mot den såkalte nærpolitireformen fordi vi mente denne ville føre til et fjernere politi i praksis. Stortingsflertallet gikk likevel inn for store strukturendringer da politireformen ble vedtatt i Stortinget i 2015. Gjennom forslag som særlig Arbeiderpartiet stod bak, ble det imidlertid lagt mer vekt på gode lokale prosesser, klagerett for kommunene og innholdet ved lensmannskontorene, enn det som lå inne i forslaget til politireform fra regjeringen sin side i utgangspunktet.

Disse føringene skulle politidirektøren ha forholdt seg til og fulgt opp, mener Klinge.

– Det er det vi nå kritiserer at ikke har skjedd. Dersom politidirektøren hadde fulgt føringene som stortingsflertallet vedtok, ville det vært lite å gjøre med de strukturendringene og nedleggelsene som han nå har gått inn for. Men det er dette som ikke har skjedd. Det vi ser er en politidirektør som i høyeste grad ikke har forholdt seg til disse føringene, sier Klinge.

Hun sier dette er bakgrunnen for at Senterpartiet nå har sett det nødvendig å fremme et representantforslag som Stortinget må behandle i vår.

− Forslaget er rettet mot prosessen og mangelen på involvering fra kommunene og de ansatte i politiet. Og ikke minst på hva innholdet i polititjenesten skal være på de stedene som er foreslått opprettholdt, sier Klinge til Politiforum.

Reagerer på holdning til lensmannskontorene

Klinge sier hun reagerer kraftig på at særlig Høyre og Fremskrittspartiet er svært nedlatende overfor lensmannskontorenes betydning og oppgave.

− Jeg ser og hører at de mener lensmannskontorene har mindre verdi. Representanter fra disse partiene har heller ikke vært opptatt av gode prosesser og godt innhold i reformen, sier Klinge.

Hun deler Sp-ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo sin oppfatning om at det som nå skjer er å opprette 119 nærmest politiløse samfunn og at ødeleggende for lokalsamfunnene.

Klinge legger vekt på at kommunestyrene må få en reell mulighet til å påvirke noe så viktig som hvor lensmannskontorene skal være og hvilket tjenestetilbud lensmannskontorene skal ha. Samtidig som hun ønsker at de ansatte i politiet skal bli bedre hørt i prosessen.

− Det er tross alt de ansatte som skal sørge for den daglige polititjenesten. Jeg vil tro at politifolk lokalt har god innsikt i de lokale politibehovene, sier Klinge.

Hun reagerer på at politidirektøren under pressekonferansen sist fredag sa at rundt 50 av de minste kontorene som er foreslått vernet, ikke kan regne med å bli styrket, og at innholdet i tjenestetilbudet der kan bli sterkt redusert.

− Det er direkte uholdbart at det gis et inntrykk av at lensmannskontorene skal bestå, men at de vil være så tømt for innhold, at det bare er en nærmest symbolsk polititilstedeværelse. Ideen om et enhetlig politi består, og vi skal ikke ha noe av at det opprettes et A- og B-politi. Innbyggerne skal være trygge på at en politienhet kan bidra med de mest grunnleggende polititilbud. Nå er jeg spent på om de andre partiene på Stortinget vil velsigne alt politidirektøren har gjort, selv om dette er gjort på tross av mange av de føringene de selv har vedtatt, eller om de vil være med på å ta grep for å et sterkere lokalt politi, sier Klinge.

** AP: Vil vurdere forslagene. ** POD: – God medvirkning

Til Dagbladet sier Hadia Tajik tirsdag kveld at Arbeiderpartiet må diskutere forslagene fra Senterpartiet før de tar standpunkt til dem. Men hun sier også at hun forstår uroen i Senterpartiet.

- Fra flere hold har vi mottatt bekymringsmeldinger, blant annet ordførere og lokale tillitsvalgte, som mener at prosessen ikke har vært åpen og grundig nok. Det mener jeg justisministeren og politidirektøren må ta på alvor. Politiet er avhengig av folks tillit og egen lokalkunnskap. Vi kan ikke ha en politireform som setter dette på spill. Dette er det utøvende myndighet, altså regjeringen og politidirektoratets, oppgave å sørge for. Om Stortinget kan og bør gripe inn underveis i en gjennomføringsprosess, må vi drøfte nærmere, skriver Tajik til Dagbladet.

Seksjonsleder Hans Bakke i Politidirektoratet sier til Dagbladet at politimesterne har gjennomført åpne og ryddige lokale prosesser.

– Selv om ikke alle kommuner er enige i resultatet, er det politiets hovedinntrykk at flertallet av kommunene er fornøyd med prosessen og involveringen.

Blant annet peker han på at kommunene har kunnet delta i skriftlige høringer.

– Alle kommuner har fått tilbud om å delta i styringsgruppene. I noen distrikter er det inngått avtaler om at enkelte kommunerepresentanter representerte flere kommuner, skriver han til Dagbladet.

Senterpartiets 10 forslag for å sikre en bedre polititjeneste

1. Stortinget ber Regjeringen legge betydelig vekt på det enkelte kommunestyres mening om å beholde lensmannskontoret i kommunen, for blant annet å sikre godt forebyggende arbeid og tilstedeværelse.
2. Stortinget ber regjeringen om å utvide kommunenes klagerett slik at den ikke kun gjelder prosessen ved reformen, men også det materielle innholdet i vedtaket som er fattet av Politidirektoratet.
3. Stortinget ber regjeringen sørge for at de ansatte i politi- og lensmannsetaten får stor grad av medbestemmelse i den videre gjennomføringen av politireformen.
4. Stortinget ber regjeringen om å sikre at de lensmannskontor som blir foreslått opprettholdt etter gjennomføringen av reformen skal bestå med status som lensmannskontor.
5. Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen.
6. Stortinget ber regjeringen om å sikre at de lensmannskontor og politistasjoner som blir opprettholdt etter at politireformen er gjennomført skal ha sivile oppgaver på minst samme nivå som i dag.
7. Stortinget ber regjeringen om å sikre at antall politifolk som patruljerer ikke går ned i de områdene hvor det legges ned lensmannskontor.
8. Stortinget ber regjeringen reversere sentraliseringen av politiets utlendingsforvaltning i førstelinjen.
9. Stortinget ber regjeringen om å sikre at alle lensmannskontor og politistasjoner som står igjen etter gjennomføringen av reformen skal ha mulighet for passutstedelse.
10. Stortinget ber regjeringen om å sikre at utstedelse av våpenkort videreføres ved de lensmannskontor og politistasjoner som i dag tilbyr denne tjenesten.

Slik er lensmannskartet etter Politidirektoratets forslag