Roa-frifinnelsen ankes

Det vakte stor oppsikt i politikretser da en mann som løsnet skudd mot politiet på Roa på Hadeland i juni 2015, 12. desember i fjor ble frifunnet for drapsforsøk av lagretten (juryen) i Eidsivating lagmannsrett. Da hadde den 32 år gamle tsjetsjeneren først blitt dømt til sju års fengsel av Gjøvik tingrett, en dom som ble anket.

Mannen var dømt for drapsforsøk etter å ha skutt mot en polititjenestemann. Mannen ble selv skutt og skadet av politiet da han hevet pistolen mot tjenestemann nummer to i den dramatiske pågripelsen.

I Eidsivating lagmannsretts dom av 20. desember 2016, er han dømt til to år og seks måneders fengsel for drapstrusler mot politiet, tyveri av våpen, uforsiktig bruk av våpen og flere andre forhold.

Anket inn for Høyesterett

Nå har statsadvokat Thorbjørn Klundseter i Hedmark og Oppland statsadvokatembeter anket frikjennelsen inn for Høyesterett. Han mener frifinnelsen er gjort på feil grunnlag av lagmannsretten.

− Høyesterett behandler ikke anke med mindre saken har en prinsipiell betydning, eller at det fremstår som særlig viktig å få prøvd saken i Høyesterett. Vi mener begge disse momentene taler for at Høyesterett behandler vår anke, sier Klundseter.

Statsadvokaten angriper både lovanvendelsen og saksbehandlingen i lagmannsretten.

− I sin rettsbelæring skal lagdommeren forklare rettsreglene og oppsummere bevisene. Administrator forklarte kravet til subjektiv skyld (forsett om å drepe tjenestemannen) på en måte som jeg mener var uriktig. Dette er begrunnet i anken som nå blir oversendt Høyesterett, sier Klundseter.

− Saksbehandlingsfeil

I tillegg mener han at lagmannsretten i sin behandling av saken begikk flere saksbehandlingsfeil som har virket inn på dommens innhold, i dette tilfellet lagrettens frifinnende kjennelse.

− Når rettsbelæringen er uklar om kravet til forsett om å drepe, er det en saksbehandlingsfeil, sier Klundseter.

I tillegg påpeker statsadvokaten at administrator tok opp et nytt bevistema for lagretten under rettsbelæringen uten at dette hadde vært behandlet under bevisførselen. Dette er knyttet til om tjenestemennene har forklart seg uriktig for å forsvare tjenestehandlingen.

Saken har rutinemessig vært etterforsket av Spesialenheten for politisaker som har henlagt saken med begrunnelsen «Intet straffbart forhold anses bevist».

− Fordi dette først kom fram under rettsbelæringen, har hverken aktor eller forsvarer fått anledning til det man i rettsspråket kaller kontradiksjon – anledning til å uttale seg om beviset.

− Skjevhet i informasjonstilgang

Klundseter reagerer på at lagmannsrettens administrator ikke lot juryen få med seg selve filmen fra overvåkningskameraene inn på rådslagningsrommet, men tillot at forsvarerens stillbilder ble tatt med av juryen.

− Det er en skjevhet i tilgangen til viktig informasjon som jeg mener er nok en saksbehandlingsfeil, sier Klundseter.

Nå skal statsadvokatens anke sendes til Høyesterett via riksadvokaten til Ankeutvalget i Høyesterett, tidligere kjæremålsutvalget. Der skal påtalemyndighetens anke vurderes før den eventuelt kan fremmes for Høyesterett.

Nekter ankeutvalget å fremme saken, blir frifinnelse for drapsforsøk stående. Skulle derimot Høyesterett ende opp med å ta anken til følge som følge av feil lovanvendelse eller saksbehandlingsfeil, blir det ny runde i lagmannsretten.