HENLEGGELSENE ØKER:. Uten politisk finansiering av politireformen, er ressurser brukt på møter og utvalg – ikke på gata.
HENLEGGELSENE ØKER:. Uten politisk finansiering av politireformen, er ressurser brukt på møter og utvalg – ikke på gata. (Foto: Thomas Haugersveen)

Reformen har sin pris

Det fikk oppmerksomhet i media da det i november i fjor ble kjent at politiet i Oslo henlegger saker med såkalt kjent gjerningsmann. Men ingen spurte om den bakenforliggende årsaken.

I 2017 var arbeidet med politireformen på sitt mest intense. Utallige møter, arbeid med å få fordelt alle politiansatte i ny struktur og nye folk på jobb i nye funksjoner.

Store ressurser som vanligvis ble brukt på politiarbeid, ble nå brukt på å få gjennomført politireformen – uten at det var bevilget så mye som ei krone ekstra til politiet fra regjeringen for å dekke kostnadene.

Med byråkratspråk: Politiproduksjonen sank. Mer folkelig sagt: Politiet etterforsket mindre, tok færre narkotikabeslag, lot publikum vente litt lenger. Og de henla flere saker, samtidig som politiarrestene samlet sett melder om nedgang i belegget.

Beate Brinch Sand ble i mai i fjor leder for Felles enhet for påtale ved Oslo politidistrikt. I fanget fikk hun restansetall som økte voldsomt etter sammenslåingen med Asker og Bærum politidistrikt. I slutten av oktober hadde restansene over tre måneder økt med nesten en fjerdedel, med over 1600 saker til 6824 saker totalt.

– Jeg kunne ikke sitte stille og se på at restansene økte såpass mye som de gjorde, uten å ta grep før det ble for mange saker, sier Brinch Sand til Politiforum.

VOLDSOM ØKNING: Beate Brinch Sand, leder for Felles enhet for påtale ved Oslo politidistrikt, forteller om restansetall som økte voldsomt etter sammenslåingen.
VOLDSOM ØKNING: Beate Brinch Sand, leder for Felles enhet for påtale ved Oslo politidistrikt, forteller om restansetall som økte voldsomt etter sammenslåingen. Foto: Ole Martin Mortvedt

Det resulterte i at hun ga ordre om å henlegge flere saker, som tidligere ville ha vært vurdert for etterforskning.

Saker med såkalt «kjent gjerningsmann», noe som skapte mye oppmerksomhet i mediene. 

Hun skulle gjerne ha etterforsket alle sakene. Men var nødt til å legge bort en god del med begrunnelsen manglende kapasitet i politiet.

– Dette er ikke noe vi ønsker. Men tatt i betraktning de ressursene vi hadde tilgjengelig, så vi at det var nødvendig å gjøre strenge prioriteringer. Begrepet «kjent gjerningsmann» i denne sammenhengen, er upresist. Dette er saker der det er opplysninger hvor det er en person som er nevnt som mistenkt. Det er ikke det samme som at vi kan bekrefte at dette er gjerningsmannen.

Fikk fullmakt

Arbeidet med politireformen har nå pågått i to år. Fra mai i fjor til årsskiftet pågikk den mest krevende omstillingsfasen i Oslo politidistrikt.

Et politidistrikt som har dobbelt så mange straffesaker – mange av dem av mer alvorlig karakter – som andre politidistrikter.

– Samtidig hadde vi færre restanser. Felles Straffesaksinntak (FSI) ble etablert, og de fikk fullmakt til å henlegge saker som vi mente måtte nedprioriteres. Vi så det som hensiktsmessig å henlegge disse sakene i stedet for å bygge restanser. Det er viktig å være klar over at dette ofte er saker hvor muligheten for oppklaring anses som lav, slik at svært mange av disse ville  uansett blitt henlagt etter etterforskning. På den måten unngikk vi å først bruke ressurser på saker som senere uansett skulle henlegges. Samtidig fikk vi en enhetlig praksis i hele det nye politidistriktet. Resultatet ble at henleggelsesprosenten gikk opp ganske betydelig, men det var en bevisst prioritering etter at vi så at betydelige ressurser gikk med til å stå i endring som følge av politireformen, sier hun. 

Henla for mange

Brinch Sand forteller at Statsadvokaten i Oslo er orientert om situasjonen, og at tilbakemeldingen til Oslo politidistrikt er at for mange saker ble henlagt.

– Statsadvokaten støtter oss på det vi gjør ut fra de ressursene vi har og at føringene vi har gitt for henleggelse er innenfor Riksadvokatens rundskriv, men de synes altså at volumet er for høyt. Dermed kan vi ikke i 2018 henlegge like mange saker som i 2017 på grunn av kapasitet. 

Ifølge Riksadvokatens rundskriv for kapasitetshenleggelser gir den adgang til å henlegge saker med kjent gjerningsmann når:

Saken er mindre alvorlig, for eksempel bedrageriforsøk fra nigerianske brevsendere, at muligheten for oppklaring er lav, eller at politiet må prioritere ressursene.

– Er det nå fritt frem for å drive med kriminalitet i det som Riksadvokaten beskriver som lovtomme rom. Som for eksempel tyveri av mobiltelefoner og sykler? 

– Nei, det er det selvfølgelig ikke. Vi balanserer det vi henlegger, og jeg vil si vi er langt unna lovtomme rom. Vi etterforsker innenfor alle kriminalitetstyper, men i 2017 ble det noen færre saker enn tidligere. 

STJÅLNE MOBILTELEFONER: Ble tyveriet av din mobiltelefon henlagt selv om du oppgav gjerningsmann? Reformen tok kanskje pengene som skulle gått til etterforskningen.
STJÅLNE MOBILTELEFONER: Ble tyveriet av din mobiltelefon henlagt selv om du oppgav gjerningsmann? Reformen tok kanskje pengene som skulle gått til etterforskningen. Foto: Arkiv

Også i 2018 vil Oslo politidistrikt henlegge med begrunnelse at de ikke har kapasitet, forteller hun.

– Men vi vil henlegge færre saker med den begrunnelsen. Det vil alltid være noen slike saker som vi skal henlegge. Som for eksempel disse etter hvert velkjente «Nigeriabrevene». Det er ikke alt vi skal bruke ressurser på, sier Brinch Sand og viser til svindelforsøkene gjennom faks, e-post, internett og brev som startet på tidlig 80-tallet.

Presise henleggelser

Oslo politidistriktet henlegger også saker uten oppgitt gjerningsmann på kapasitet, og kunne valgt å henlegge disse sakene med andre koder for skjule at det har å gjøre med kapasitet å  gjøre.

Sakene som er henlagt på grunn av kapasitet, kunne lett ha blitt henlagt med en annen henleggelseskode for eksempel ukjent gjerningsmann.

Dette er den hyppigste henleggelseskoden i politidistriktene på landsbasis.

– Men vi har valgt å være ærlige på hvorfor vi henlegger. Det er klart vi kunne ha oppklart flere saker hvis vi hadde gått like tungt i alle saker, men en det er slik at politiet aldri vil få nok ressurser til å etterforske alle saker. I mange av dem har imidlertid politiet etterforskningsplikt og mange saker må etterforskes selv om de ikke fører til oppklaring. Når det gjelder de øvrige sakene må vi ut ifra de ressursene vi har, som alle andre organisasjoner, foreta prioriteringer ut fra ressurser tilgjengelig, sammenholdt med prioriteringer fra styrende ledd som Riksadvokaten og politisk nivå. Det er mitt ansvar sammen med politimesteren å påse at det prioriteres riktig. Men jeg kan også si at jeg ikke synes vi greier å etterforske alt vi burde ha etterforsket, sier Brinch Sand.

Fra sin posisjon som faglig leder for påtalemyndigheten i landets største politidistrikt,
observerer Brinch Sand at kriminaliteten er blitt mer kompleks og krevende.

– Nye kriminalitetsformer i nye kanaler over stadig nye landegrenser krever mer spesialisering. Det er vi ikke ressurssatt for. Gjennom politireformen skal vi utvikle metoder slik at vi bedre skal kunne møte fremtidens kriminaltetsformer. 

Hun eksemplifiserer med å peke på kriminaliteten som foregår på internett eller ved bruk av teknologi.

Innbyggerne forventer at politiet har kunnskap og prioriterer denne type kriminalitet. Politiet må heve sin digitale kompetanse og ha det nødvendige utstyret for å kunne patruljere på nett og være i det digitale rom.

I fremtiden vil det forventes at alle ansatte har datateknologisk kompetanse både for å jobbe forebyggende og med etterforskning og påtalearbeid.

– Det har vært betydelig underkommunisert fra reformarbeidet ut i samfunnet at dette koster betydelige ressurser, som vi i mange tilfeller ikke har. Ta for eksempel digitale beslag. Siden år 2000 har vi hatt svært få seksualovergrepsaker med elektroniske spor, mot 2017 hvor vi har flere tusen seksualovergrepssaker med elektroniske spor. Dette krever spesialisering, utstyr og ressurser. Det blir feil å lese antall straffesaker, og så kalibrere ressursene ut i politiet  prosentvis ut fra dette.

Reformen gir mindre økonomisk handlingsrom 

Brinch Sand sier hun hører politisk nivå fortelle om bedret politiøkonomi, men
mener at politidistriktet har fått strammere økonomi.

– Jeg må være så ærlig å si at det økonomiske handlingsrommet oppleves som mindre enn før og at det er mindre penger som kommer ut i politidistriktene. Selv om vi på papiret har fått mer penger i perioden 2013-2016, så har regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen), gitt inntrykk av mer penger enn det vi har fått.

– Det har i politiet vært stort fokus på at ressursene skal utnyttes best mulig, særlig etter oppstart av pågående reform. 

Er dere blitt mer effektive nå?

– Vi er ikke ferdig med hvordan Felles straffesaksinntak (FSI) og driftsenhetene skal samarbeide. Det er for tidlig å si at vi i dag har blitt mer effektive, men når samarbeidets form har landet, mener jeg vi skal bli mer effektive.

UNDERKOMMUNISERT: – Det har vært betydelig underkommunisert fra reformarbeidet ut i samfunnet at dette koster betydelige ressurser, som vi i mange tilfeller ikke har, sier politiinspektør Beate Brinch Sand ved Oslo politidistrikt.
UNDERKOMMUNISERT: – Det har vært betydelig underkommunisert fra reformarbeidet ut i samfunnet at dette koster betydelige ressurser, som vi i mange tilfeller ikke har, sier politiinspektør Beate Brinch Sand ved Oslo politidistrikt. Foto:  Jørn Kr. Jørgensen

Politireformen har på mange måter vært solgt inn som at den skulle effektivisere politiet. Underforstått, man skulle drive rimeligere.

Samtidig har særlig Politiets Fellesforbund over mange år argumentert for at reformarbeidet ville koste penger og kreve mer arbeidsinnsats.

– Politimesteren har vært åpen på at en så stor reform som dette koster. Når dette ikke har blitt kompensert med mer penger, har det vært en naturlig konsekvens at det har gått ut over politiets produksjon. Vi er like mange etterforskere og jurister, men det har blitt færre ledere. Når vi nå ser at vår produksjon har sunket, mener vi at arbeidet med reformen spiller vesentlig inn. 

Hun minner om at Oslo politidistrikt hadde ord på seg for å være et veldrevet politidistrikt. Et politidistrikt som nå har fått store endringer, slik som landets øvrige politidistrikt.

– Vi leverer godt på responstid og er gode å på håndtere større hendelser. Oslo politidistrikt bruker også mye ressurser på de spesielle hovedstadsutfordringene som befolkningen forventer at vi prioriterer og håndterer. Vi jobber nå for å bli bedre på tilrettelagte avhør og  restanser. Det vil ta tid og ressurser å få dette på plass, men jeg har tro på at vi vil nå langt i løpet av 2018.

Ekstrem detaljstyring

I politiet er det en fortvilelse over at politisk nivå ønsker å øremerke deler av budsjettet til konkrete tema.

Tanken bak å øremerkede midler er tenkt ut fra gode tanker. Men når politidistriktene blir pålagt å rapportere til Politidirektoratet hver eneste gang man bryter fristen i tilrettelagte avhør, blir styringen så detaljert, at politidistriktene bruker betydelige ressurser bare på å få  rapporteringen ned på detaljnivå på hver sak.

Brinch Sand advarer mot det hun karakteriserer som ekstrem detaljstyring.

– Man oppnår gjerne resultater på det som settes under lupen på det ene konkrete
området. Men for oss som står midt i kriminalitetsbilde, er vårt ansvarsområde så mye større enn enkeltsaker. En prioritering gjort uten helhetsforståelsen, kan medføre nedprioritering av et annet like viktig område. 

Derfor støtter hun ikke øremerking. 

– Vi ønsker ikke øremerkede midler. Det er fordi jeg mener vi i politiet i de ulike politidistriktene selv er best i stand til å gjøre vurderinger etter at vi har fått sentrale mål. Vi som kan faget, vet hvordan vi skal sette inn midlene som er tilgjengelige basert på en helhetlig forståelse for kriminalitetsbilde i vårt politidistrikt. Det er viktig å ikke være for detaljstyrt, og jeg legger merke til at det nye målbildet er mer overordnet, og mindre detaljstyrende enn hva det har vært før. Det er bra.

Til toppen