Pust med magen
(Foto: Ådne Sinnes)

Pust med magen

Hører man på politikere i dyp valgkamprus, kan det virke som om landet er skrapet reint for politiutdannet personell, og alle er dyttet inn i politietaten, skriver hovedverneombud Per Fronth.

Prøv det der du sitter nå. Pust sakte inn gjennom nesen. Kjenn at lufta går så langt ned i mellomgulvet som det er mulig. Blås opp magen med lufta du puster inn. Pust inn til du føler at det overhodet ikke er plass til en kubikkmillimeter til.

Hold pusten...

Pust ut.

Dette er en banal og enkel øvelse, men den har alltid god effekt. Rent mekanisk forteller du kroppen at: Det er mer enn nok luft her, ta det med ro.

Og det er akkurat det du skal gjøre i disse tider; ta det med ro.

Jeg ser, og hører, stadig flere som jobber både for to og tre. De tar med seg jobben hjem, logger seg på når resten av familien har lagt seg, og jobber noen timer utover kvelden og natta.

Det er oppgaver som gjøres.

I disse tider blir det mer og mer klart at vi er for få ansatte i politiet. For å dekke over dette faktum, er det mange iherdige kolleger som jobber langt over det som kan forventes av dem. I tillegg er det lang kø for å få tatt et overtidssett.

De førstnevnte står på som bare det for å kunne levere et godt stykke arbeid innenfor en frist som direktoratet har satt, samtidig ønsker de å vise at de har god arbeidskapasitet, at de er en som det kan satses på i fremtiden.

Overtidsarbeiderne har oppdaget at lønna egentlig er for lav, slik at de må selge litt av fritida si for at de skal opparbeide seg ei månedslønn som tilsvarer snittlønna i staten.

Nærpolitireformen er en unik mulighet til å vise de to fakta som politiet lenge har ropt høyt om:

Vi er for få! Vi tjener for lite!

Leser man aviser og hører på politikere i dyp valgkamprus, kan det virke som om landet er skrapet reint for politiutdannet personell, og alle er dyttet inn i politietaten.

Det paradoksale er at ute i etaten er det ingen som har sett dem. Hvor har de blitt av?

DU skal ikke bekymre deg om det. Du skal fortsette pusteøvelsen.

Hver gang du føler at du ikke strekker til - hver kveld du vurderer å logge deg på jobb PC-en, hver gang du vurderer å selge tid med familie og venner for noen ekstra tusenlapper (joda, jeg vet at noen av oss gjøre det i perioder).

Hver gang Nærpolitireformen åpenbarer sine svake sider for deg, så skal du puste med magen - gjøre det som må gjøres, og la det være opp til reformens og politikernes spøkelsespolitifolk å gjøre resten.

Hvis du ikke gjør det. Hvis du fortsetter som før med masse overtidsarbeid og ubetalt ekstrajobb via jobb hjemmefra. Hvis du fremelsker den klumpen i magen som forteller deg alt du skulle ha gjort, som du ikke fikk tid til. Da kan du bli syk.

Er det noe Nærpolitireformen ikke tåler, så er det økt sykefravær. Skal vi bli enda færre, vil realitetene rundt for lav bemanning skyte fart, og fiaskoen vil være et faktum.

Så; Pust med magen. 

Gjør jobben som forventes av deg, ikke bli syk av jobben. Det gagner ingen, aller minst deg og Nærpolitireformen. 

Ta vare på de virkelige verdiene; Dine nære og kjære, venner, hobby - Kort sagt, bruk fritiden til det den skal brukes til!

En arbeidsuke skal inneholde 37,5 arbeidstimer (varierer noe under ATB). Det betyr at du har 130,5 timer til rådighet. Av disse bør du sove 56 (7 søvnperioder à 8 timer) da har du 74,5 timer igjen. Det blir over 10 timer hvert døgn som du kan bruke på de som virkelig har verdi i livet ditt.

Alternativet kan bli en trist tekst på en gravstein:

HER HVILER DEN ALTOPPOFRENDE POLITIANSATTE

TAKK FOR ALT

NÆRPOLITIREFORMEN 

Til toppen