Politistudenter ved Politihøgskolen i Oslo.
Politistudenter ved Politihøgskolen i Oslo. (Foto: Erik Inderhaug)

Problematisk synsing om Politihøgskolen

I forrige utgave av Politiforum har politibetjent Leiv Kjetil Grimsrud et innlegg under tittelen «Er PHS i utakt med resten av politi-Norge?».

  • Endret

Utgangspunktet for innlegget, og tidligere innlegg fra Grimsrud om samme tema er sammenfattet: Politihøgskolen (PHS) svikter studentene og etaten ved å tilby en for «teoretisk og mangelfull utdanning» på bekostning av «praktisk trening».

Engasjement rundt politiutdanningen og yrket, inkludert egne erfaringer og meninger, er i utgangspunktet positivt. Men Grimsruds mange påstander bygger i stor grad på synsing og sviktende faktagrunnlag. Det gjør at engasjementet går fra å være verdifullt til problematisk.

Fag og emner

Grimsrud sier i innlegget at sosiologi og kriminologi «verdsettes høyere enn operativ polititjeneste, kriminalteknikk, skyteferdigheter, kunnskap om straffeprosessen, politiloven og narkotikaproblematikken». I dagens rammeplan vektes de tradisjonelle fagblokkene på følgende måte:

Politifag 45 studiepoeng, juridiske fag 29 studiepoeng og samfunnsfag 25 studiepoeng (av dette utgjør sosiologi 6 og kriminologi 7 studiepoeng).

I tillegg kommer tverrfaglige emner som politilære, yrkesetikk og kommunikasjon og konflikthåndtering, samt hele 60 studiepoeng praksis. Det er ikke belegg for Grimsruds påstand om at sosiologi og kriminologi verdsettes høyere enn juridiske fag og de tradisjonelle politifagene.

Lav strykprosent

Grimsrud skriver videre: «Angående skytetrening mener jeg PHS svikter studentene totalt». Han hevder at «skytetreningen er så dårlig at mange sliter med å klare kravet». Faktiske forhold er:

Studieåret 2012-2013 besto 95,2 prosent eksamen i pistol. 96 prosent besto eksamen i MP5. I utrykningskjøring besto 96 prosent eksamen. Det er ikke slik at studentene står til stryk i viktige operative disipliner. De nyutdannede er IP4-godkjent og klare for operativ innsats.

Videre skriver Grimsrud: «Narkotikakunnskap verdsettes med 0 vekttall». Narkotika er ikke et eget fag ved PHS. Rus som et samfunnsproblem, og politiets arbeid med mot narkotika, er et tema som omhandles i pensum i flere fag. Studentene må også bestå arbeidskrav i Tegn og symptomer.

Husbråk til analyse

For å kunne møte mennesker i sårbare situasjoner er det en fordel å ha bred og relevant kunnskap. Derfor er det nesten uforståelig at Grimsrud bruker «husbråk med gråtende kone og barn» som et eksempel hvor «operativ trening og handlekraft» er viktigst.

Håndtering av vold i nære relasjoner er et område som politiet ikke har vært gode nok på, men som i de senere åra har vært i sterk utvikling. Her har forskningsbasert kunnskap vært avgjørende. PHS har vært initiativtager til SARA-prosjektet - et verktøy for risikovurdering ved familievold.

SARA skal gi politiet en bedre beslutningsstøtte ved vurdering av beskyttelsestiltak i hendelser knyttet til vold i nære relasjoner. Prosjektet skal etter en pilotperiode med gode resultater nå ut i etaten. SARA er et godt eksempel på hvordan forskningsbasert kunnskap gir politiet redskaper i sin oppgaveløsning.

Teori og praksis

Forholdet mellom teori og praksis har alltid stått sentralt i diskusjon om politiutdanningen. Dette fremkommer i utredningen om politiutdanning fra 1979 (NOU, 1979:11, s 35): «Utvalget går uten videre ut fra at det er alminnelig enighet om at grunnutdanningen må være av både teoretisk og praktisk karakter. Det spørsmål som fortjener drøftelse, er hvorledes teori og praksis i det som egentlig er en enhetlig utdanning, skal forenes og forholde seg til hverandre slik at de utfyller og beriker hverandre.»

Sitatet viser en forståelse av forholdet mellom teori og praksis. Politiutdanningen bygger på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Målet er at studentene skal bli i stand til å utføre kunnskapsbasert politiarbeid. Politiarbeid som bygger på systematiske analyser, på solid ervervet kunnskap - og ikke på privat og udokumentert synsing.

Til toppen