Polititjenesten blir verre

Polititjenesten blir verre

Ordfører Are Hilstad i Meldal kommune engasjerer i bygdas lensmannskontor.

De har fått redusert bemanningen fra fem til tre stillinger på ett år. Og enda verre skal det bli, for nå ønsker politimesteren i Sør-Trøndelag å legge ned hele kontoret.

Sammen med ordførerne i Frøya, Agdenes, Holtålen og Rennebu har Hilstad derfor bedt om møte med justisminister Grete Faremo for å protestere på den utarmingen av lensmannskontorene de nå ser.

Men selv om anmodningen om møte ble sendt i desember, har de ennå ikke fått invitasjon til å møte justisministeren.

Ikke Stortingsbehandlet

Det er Stortinget som bestemmer hvor mange lensmannskontorer og politistasjoner landet skal ha. Men gjennom administrative grep tømmer likevel en rekke politimestre mange av landets lensmannskontor for ressurser.

Noen fjerner lensmannen, andre flytter de politioperative mannskapene. Ledige stillinger blir inndratt, mens vikariater ikke blir fylt opp. Sivilt ansatte får flyttet både oppgaver og arbeidsplass til nabokontoret.

I praksis blir lensmannskontorenes polititjeneste og sivile nærvær utradert, mens innbyggerne får vesentlig lenger ventetid før politiet dukker opp.

Utrykningstid opp mot halvannen time er ikke uvanlig. Men ingenting av dette har vært behandlet i Stortinget.

– Jeg er opptatt av at formelle prosesser går riktig for seg. Stortinget har ikke fattet vedtak om omgjøring av lensmannskontorstrukturen. Inntil de formelle prosesser er fulgt, hadde det vært rimelig om vi hadde fått opprettholt våre lensmannskontorer som før, sier ordfører Hilstad.

Lengre responstid

Han er sterkt uenig med politimester Nils Kristian Moe i Sør-Trøndelag politidistrikt om strukturen på polititjenesten sørvest i Trøndelag.

– Vi ønsker en politioperativ enhet tilgjengelig i kommunen. Ikke minst i forhold til forebygging. Vi kjenner godt betydningen av å ha lokale folk fra lensmannskontoret i skolene. Gjennom sin lokalkunnskap kjenner de belastede miljøer. De kjenner foreldrene til ungdommen, og de kan snakke med dem ut fra en felles oppfatning av situasjonen. Dette har stor betydning for det arbeidet som politiet kan gjøre, sier Hilstad.

Fem kommuner har nå fått en felles vaktregion for politiet. Nå frykter ordføreren at lengre responstid fra politiet får negative konsekvenser.

– Det er psykologiske effekter av å ha lokalt politi. Man skal ikke undervurdere innbyggernes trygghetsfølelse av å ha et lokalt politi, sier Hilstad.

Han er redd det han nå ser er en dragkamp om ressurser mellom by og land, og at byene vinner, mens mindre distriktssamfunn står igjen som tapere.

Til toppen