Polititjenesten blir bedre

Massiv motstand biter ikke på politimesteren i Sør-Trøndelag, som har bestemt seg for å gjennomføre en omfattende endring av politistrukturen i eget politidistrikt.

Flere bredt sammensatte arbeidsgrupper har levert likelydende konklusjon: Flere lensmannskontor må bort.

Politimesteren har allerede sendt sitt forslag til Politidirektoratet med anmodning om videre behandling i Justisdepartementet.

Men Moe avviser at dette er en prosess for å spare penger.

– Jeg er overbevist om at vi nå skal klare å levere et bedre polititilbud til befolkningen. Samtidig er det ikke tvil om at etter at vi la om tjenestelistene og fikk større vaktregioner i 2009, er mitt inntrykk at folk ikke kan tenke seg noen annen måte å jobbe på. I tillegg ser vi at vi har fått bedre oppklaringsprosent og lavere saksbehandlingstid. Samtidig har vi hatt for mange brudd på arbeidstidsbestemmelsene, og måtte gjøre noe med arbeidsformen, sier Moe.

Heller aktiv patrulje

Den gamle tjenesteformen reservetjeneste, hvor lensmannsbetjentene hadde hjemmevakt og lå og sov med telefonen på nattbordet, har ikke Moe mye til overs for.

– Det var en passé måte å drive polititjeneste på. Nå klarer vi å ha helkontinuerlig tjeneste ved å ha slått sammen vaktlister for flere lensmannsdistrikt, sier Moe.

– Er du ikke redd for å miste lokalkunnskapen som de lokale lensmannsbetjentene besitter?

– Vi kan ikke gjøre slike endringer uten at vi mister noe på veien. Det er klart vi har dyktige medarbeidere med god lokalkunnskap som kan gå tapt. Heller ikke i byene kjenner vi alle innbyggere, men jeg mener vi likevel får gjort god polititjeneste der. Jeg mener vi tjener på bedre ledelse og koordinering av ressursene. Det faktum at vi er på veien hele tiden, oppveier det vi taper, svarer Moe.

Hvis han må prioritere polititjenesten i ytterkant av politidistriktet, vil han heller ha en aktiv patrulje som ruller døgnkontinuerlig, enn ett lensmannskontor.

– Vi må forsøke å gi innbyggerne en trygghet, og da tror jeg en slik løsning er best. Jeg skjønner at vi nå rokker ved lensmannsinstitusjonen, og at noen opplever det som et tap. Men fra mitt ståsted har jeg virkelig tro på at vi skal klare å levere en bedre polititjeneste med forslaget til omorganisering som nå ligger på bordet. Vi avviser oppdrag i byen også, ikke bare på landsbygda. Men det vi gjør nå er å øke sannsynligheten for at det blir et likt polititilbud i hele politidistriktet.

– Jeg har bestemt meg

– Hvorfor venter du ikke på Resultatreformen?

– Jeg har et selvstendig ansvar for å peke vei, og fortelle hva jeg mener må til for å få en bedre polititjeneste for innbyggerne i Sør-Trøndelag. Jeg kan ikke sitte passiv og vente på Resultatreformen.

– Du har av ordføreren i Meldal kommune blitt karakterisert som arrogant etter at du sa at det var nytteløst for de små kommunene å kjempe for sine lokale lensmannskontorer. Du er sitert på at ressursene blir flyttet uavhengig av lokalpolitisk engasjement, og at ingenting kan få deg til å endre syn i saken. Er du arrogant?

– Jeg har bestemt meg. Hva politiske aktører sier, for stå for deres regning. Samtidig respekterer jeg at kommunene jobber ut fra sitt ståsted, svarer Moe.

– Hva tror du er grunnen til at ansatte i regionen oppgir at de ikke tør si sin mening offentlig?

– Jeg er klar over at ansatte er mot. Men vi har hatt en demokratisk medvirkning, hvor blant annet Politiets Fellesforbund har vært med i prosessen. Hele veien har det vært full åpenhet både innad i politidistriktet og overfor kommunene.

Like konklusjoner

– To av arbeidsgruppene har konklusjoner som i ordlyd til forveksling er helt like? Er det du som har bestemt ordlyden i konklusjonene og koordinert svarene?

– Det har vært full åpenhet under arbeidets gang mellom gruppene. De står for sitt eget arbeid og egne konklusjoner.