POLITIREFORM: Kristin Kvigne, assisterende direktør i Politidirektoratet, sier de vil se på forskernes anbefalinger i forbindelse med politireformen.
POLITIREFORM: Kristin Kvigne, assisterende direktør i Politidirektoratet, sier de vil se på forskernes anbefalinger i forbindelse med politireformen. (Foto: Karianne Grindem)

Politireformen: Ber politiansatte være tålmodige

Kristin Kvigne, assisterende direktør i POD, mener man må gi politireformen mer tid til å virke, men vil også se på anbefalingene som forskerne mener vil få reformen på rett spor.

I går la professorene Cathrine Filstad og Tom Karp fram en ny rapport, som tar for seg konsekvenser av politireformen så langt

Forskerne har gjennomført feltundersøkelser, observasjoner, samtaler og spørreundersøkelser med 4.500 politiansatte. 

Resultatene viser en gjennomgående skepsis til politireformen, og hele 80 prosent svarte at de mener politireformen ikke gir mening. 

Kristin Kvigne, assisterende direktør i Politidirektoratet, sier hun forstår at mange er utålmodige. 

- Vi forstår at det er en utålmodighet hos våre ansatte der ute, til å levere på reformens mål. Men selv om det er negative funn i rapporten, er det også flere gode, som at man er enig i at vi trenger en endring, og at det er en endringsvilje for å levere bedre polititjenester, sier Kvigne, til Politiforum. 

Les også: 80 prosent av politiansatte mener politireformen ikke gir mening

Vil se på anbefalingene

Ifølge Filstad og Karps rapport mener 80 prosent av de spurte at det forebyggende arbeidet enten blir dårligere, eller det samme som før reformen. Nesten 80 prosent mener det samme om beredskapen. 

90 prosent oppgir også at publikums tilgjengelighet til politiet har blitt dårligere (70 prosent), eller det samme som før. 

- Hva er din kommentar til disse resultatene? 

- For det første er vi glade for at det gjøres forskning underveis. Dette er en temperaturmåling på en kompleks reform. Forskerne kom også med noen klare anbefalinger vi skal se på, i tillegg til de tilbakemeldingene vi får fra andre, særlig fra politidistriktene, sier Kvigne. 

I rapporten kommer forskerne med fire anbefalinger om hva de mener må til for å få nærpolitireformen på rett spor. 

Blant annet mener de at politikerne må stå for at dette ikke er en nærpolitireform, men en reform som gir sentralisering, og ønske om sterkere og kunnskapsbaserte fagmiljøer sentralt. 

Filstad og Karp mener også at målet om tilnærmet ett politi må revurderes, og skriver at det er nødvendig med lokale tilpasninger. 

De fire punktene kan leses i sin helhet nederst i denne artikkelen

Tar kritikk for kommunikasjon

Kvigne legger til at det er vanskelig å stå i en reform, samtidig som man har tunge saker å hanskes med i det daglige. 

- Vi ser også at vi har en endring i typen kriminalitet, med mer seksualisert vold og nettovergrep. Men vi ser også at vi er på vei mot reformens mål gjennom kvalitetshevende tiltak, som etterforskningsløftet, politi på stedet, felles straffesaksinntak og etterretning, sier hun. 

Hun nevner også at de vil følge nøye med på hvordan politikontaktene fungerer, siden dette er viktig i samhandlingen med kommunene. 

- 80 prosent av de spurte mener politireformen ikke gir mening. Hva tenker du om det? 

- Her må vi lese rapporten ganske grundig. Det jeg leser er at de er enig i behovet for reformen, men at de ikke er enig i prioriteringer som gjøres i reformen. Da må vi bli flinkere til å kommunisere hvorfor vi gjør de tingene vi gjør, på det tidspunktet vi gjør dem. Det er vår evne til å kommunisere det stilles spørsmålstegn ved, sier Kvigne. 

- Tid til å virke

Hun mener man må smøre seg med tålmodighet, og la reformen få tid til å sette seg. 

- Vi har gjort store endringer, og det må få tid til å virke. Det vil ta tid før man ser effektene tydelig, sier hun. 

- Hvor lang tid vil det ta før man kan se det? 

- Det er vanskelig å si nå, men vi følger nøye de tiltakene vi har gjort, og ser etter hvor vi må gjøre tilpasninger for at dette skal virke. Vi må gi folk arbeidsro og tid til å bli vant til å jobbe på nye måter, og i nye miljøer, sier Kvigne. 

Til toppen