Politimann saksøker Knut Storberget

Ble tilbudt 200.000 kroner i erstatning fra Økokrim - fikk tilbud om 10.000.

Saksøkes. Knut Storberget.

Politimann ble tilbudt 200.000 kroner i erstatning fra Økokrim for urettmessig etterforskning, men tilbudet fra Justissekretariatet ble senket til 10.000 kroner. Nå saksøker han justisminister Knut Storberget.

I forbindelse med etterforskning av en større spritsak ble politimannen utsatt for uberettigede anklager om korrupsjon. Anklagene ble satt under etterforskning med Økokrim som påtaleansvarlig i samråd med Det Særskilte Etterforskningsorgan for politisaker (SEFO).
Da mannen ble tilbudt 200.000 kroner i erstatning, trodde han saken var ute av verden. Han tok feil.
– Fra å tilkjenne meg 200.000 kroner har de nå ombestemt seg og kommet med et tilbud på 10.000 kroner. Jeg mener det er en ren fornærmelse, og jeg har takket nei takk til de pengene. Eneste utvei for meg nå er å gå til sak mot justisdepartement og Knut Storberget, sier politimannen som ønsker å være anonym med tanke på sin egen familie.

John Christian Elden mener tilbudet om 10.000 kroner er et hån.
– Det er ikke akkurat vanlig praksis at en politimann saksøker en justisminister, sier Elden.
Elden er ikke i tvil om at hans klient har en meget god sak mot Justisministeren og han sier at han ikke har forståelse for prinsippet fra Justisdepartementet om hvorfor de ikke omgjør justissekretariatets avgjørelser.

Ikke stigmatiserende og infamerende
Nå har Justissekretariatene fattet et vedtak hvor de ønsker å tilkjenne politimannen 10.000 kroner i oppreisning. Advokat John Christian Elden, som representerer politimannen, refererer i stevningen til følgende:
Dersom det hadde vært gitt fullt dokumentinnsyn og min klient ble satt i stand til å forstå hvorfor han ble utsatt for hekseprosessen – samt fikk mulighet til å straff- og/eller erstatningsforfølge de som har vært årsak til hans belastninger både i de kriminelle miljøet og blant kolleger – ville kanskje en oppreisning fra staten i størrelsesorden mellom 100 000 og 250 000 ut fra ovennevnte kjennelser vært korrekt. Når han imidlertid avskjæres fra den muligheten, samtidig som den høyere påtalemyndighet med Riksadvokaten på laget – som kjenner både saken og rettspraksis – mener at den bør avsluttes med at staten utbetaler en kompensasjon til min klient med kr 200 000,-, er dette et signal som staten bør lytte til og følge opp.


Stor belastning
– Dette har vært en voldsom belastning for meg om min familie. Mine barn, som er i en sårbar alder, visste ikke noe om mistanken mot meg før jeg fortalte de om det nylig. Nå vet de det og at dette kan bli offentlig kjent og at navnet og bildet til pappa kan komme i avisene og på TV, sier politimannen.
Politimannen mener staten har hatt alle muligheter til å legge saken død. Når de velger å svare det de gjør, ser han ikke noen annen utvei enn å gå til det skritt de gjør å saksøke justisministeren.
I stevningen mot Justisdepartementet og Knut Storberget kommer det blant annet frem følgende:
Økokrim, som gjennomførte etterforskningen på vegne av SEFO, har håndtert erstatningssaken på vegne av påtalemyndigheten. Økokrimsjef Einar Høgetveit besvarte erstatningsbegjæringen 21. juni2005 ved å bekrefte at politimannen hadde status som siktet. Økokrim ønsket imidlertid fortsatt å holde tilbake sakens dokumenter med nærmere innsyn i hva som hadde skjedd i saken. Økokrim bekreftet at politimannen var utsatt for ”betydelige belastninger”, og mente at oppreisningsbeløpet passende kunne settes til kr 200 000,-. Brevet ble avsluttet med at ”Det forutsetter imidlertid at kravet om ytterligere dokumentinnsyn frafalles”.

Blåser egne metoder
Politimannen innrømmer at han i det lengste hadde håpet å slippe en rettssak. Det han nå frykter er at politiet blir nødt til å røpe sine utradisjonelle arbeidsmetoder.
– Det må være ukomfortabelt for PST å stå i retten å vise hvordan PST sine spanere jobber. I praksis betyr det at hvem som helst kan få vite hvordan politiet arbeider, sier politimannen.
Politiforum har fått innsyn i dokumentene i denne saken. I to av brevene fra Justisdepartementet står det blant annet følgende:
Sett hen til Justissekretariatets uavhengige stilling finner departementet det av prinsipielle grunner galt å vurdere om vi skal overprøve sekretariatets beslutning i saken.
Og:
Hva angår Justissekretariatets avgjørelse i saken er departementet ikke rettslig avskåret fra å omgjøre avgjørelsen. Departementet har imidlertid lagt seg på en linje hvor vi ikke omgjør sekretariatets avgjørelser.


Lang vitneliste

Ifølge stevningen mot Justisministeren varsles det foreløpig om en vitneliste på 12 personer.


Blant annet står Økokrim-sjef Einar Høgetveit, riksadvokat Tor Aksel Bush og politimester i Follo Arne Jørgen Olafsen. I tillegg er det forventet at også Politiets sikkerhetstjeneste må stille på vitnebenken.

Politimannen tror han må leve med stempelet som ”korrupt politimann” lenge. Senest i begynnelsen av mars kom følgende frem i en annen rettssak. John Christian Elden skriver i stevningen følgende om saken:
– Knyttet til spørsmålet om siktelsens betydning for saksøkers virke som polititjenestemann, bemerkes at han senest som vitne i Oslo tingrett fredag 2. mars ble søkt inkriminert av forsvarer, advokat Fridtjof Feydt, med spørsmålsstilling opp mot at han selv ”hadde vært siktet for korrupsjon”. Inngrepet synes derfor å følge saksøker langt og lenge med den betydning dette har for statens objektive erstatningsansvar.

Det er foreløpig ikke klart når saken skal opp i rettsapparatet. Politimannen selv tror det vil gå minst ett år. Politiforum har vært i kontakt med justisministerens kontor, men verken Knut Storberget eller noen andre i justisdepartementet vil kommentere saken.

Til toppen