I kjelleren på Grenland politistasjon i Skien trives Pål Klevjer og Mari Håvardsrud i politijobbene sine. Men grunnlønna kunne vært høyere, mener de. (Foto: Torkjell Trædal)

Politilønna reddes av tilleggene: – Vanskelig å få hverdagen til å gå rundt uten

De som har politistillinger er avhengig av tilleggene for å kunne måle seg med andre.

Kvelder, netter, helger. Familieliv og en normal døgnrytme kan være vanskelig å få til å gå opp for politifolk som jobber vakt- og beredskap.

Men en lønnsrapport Politiets Fellesforbund (PF) og Politidirektoratet blei enige om tidligere i år, viser at denne måten å jobbe på også er helt avgjørende for lønna til politifolk. Mens statsansatte har hatt en utvikling i grunnlønna si på 27 prosent fra 2009 til 2016, henger de politiansatte etter.

Politibetjenter har en utvikling i grunnlønna på bare 16, 17 og 18 prosent i samme periode. Dermed er de avhengig av at tilleggene øker, for å kunne nærme seg lønnsutviklinga til andre statsansatte.

Politibetjentene og tillitsvalgte Mari Håvardsrud og Pål Klevjer ved Grenland politistasjon er blant de politiansatte som merker hvor viktig tilleggene for ubekvemme arbeidstider er for lønna.

– Av lønna mi er kanskje 80.000-90.000 kroner i året reine tillegg for ubekvem arbeidstid. Hadde jeg mista det, ville det vært vanskelig å få hverdagen til å gå rundt, sier Klevjer.

Slik er den prosentvise lønnsutviklinga i politistillinger og staten generelt:

Kan gå ned 5000 kroner i måneden

Håvardsrud har i disse dager midlertidig gått over i en etterforskningsstilling på Grenland politistasjon. Dermed forsvinner mange av tilleggene hun til nå har hatt som politibetjent på vakt- og beredskap. Nå venter hun på den første lønninga.

Pål Klevjer og Mari Håvardsrud merker forskjellene på å gå vakter med ubekvem arbeidstid og ikke.
Pål Klevjer og Mari Håvardsrud merker forskjellene på å gå vakter med ubekvem arbeidstid og ikke. Foto: Torkjell Trædal

– Jeg har funnet ut at jeg kanskje går ned 5000 kroner i måneden. Det er mye. Man går ned såpass mye at man som politiutdannet ikke har mye mer lønn enn som for eksempel vikar i psykiatrien, sier Håvardsrud.

Hun antar at en ung politibetjent som jobber uten tillegg for ubekvem arbeidstid tjener et sted mellom 20.000 og 25.000 i måneden.

– Utviklinga på grunnlønna er skremmende. Jeg er egentlig fast ansatt i en operativ stilling og ønsker å beholde den, mye på grunn av lønn. Jeg er redd forskjellen blir så stor at det ikke er verdt å jobbe på etterforskning, konstaterer Håvardsrud.

De to politibetjentene mener tilleggene mister mye av sin funksjon som tillegg, når tilleggene utgjør en så viktig del av den totale lønnsøkninga.

– I resten av staten har man større mulighet til å få økt lønna individuelt. Men budsjettene i politidistriktene gjør at det ikke ser ut som om det blir lettere i politiet framover. Snarere tverdt i mot, sier Klevjer.

Fungerer ikke som tillegg

Det er fagforeninga Politiets Fellesforbund som sammen med arbeidsgiver Politidirektoratet har utarbeidet rapporten. Forhandlingssjef i PF, Roar Fosse, er fornøyd med å ha fått på plass en lønnsrapport som han mener underbygger påstandene fagforeninga har framsatt om lønn over lang tid; at uviklinga henger etter. Og Fosse er enig med de to betjentene at tilleggene ikke fungerer som tillegg hvis de regnes inn som en del av lønnsutviklinga.

– I praksis betyr det jo at tilleggene ikke blir gitt. I utgangspunktet mener vi at lønnsutviklingen for de ansatte i politiet må ta utgangspunkt i utviklingen på grunnlønna. Tilleggene man har utenom grunnlønnsutviklingen har bakgrunn i ekstra belastninger man har i politiet, som man ikke har ellers i staten, sier Fosse.

– Kommer PF til å satse på å heve lønna for politibetjentene framover?

– PF har alltid satset på disse områdene. Vi opplever det at vi har fått på plass rapporten sammen med Politidirektoratet som et stort skritt framover, med tanke på å ha en bevisst tilnærming til lønnsutviklinga i etaten.

– Men kan disse gruppene med ansatte forvente at PF vil jobbe for å få til en bedre lønnsutvikling på grunnlønna?

– Absolutt, det kan de forvente. Vi vil jobbe aktivt for alle medlemsgruppene våre, og nå har vi et bedre grunnlag for å si hvor utfordringene er størst, hvilke områder vi kan og bør prioritere. Og vi opplever at politidirektøren har et ønske om at de ansatte i politiet skal være riktig lønna, sier Fosse.

Skal ta med de andre fagforeningene

Frede Hermansen, avdelingsdirektør for strategi og økonomi i Politidirektoratet, sier at lønnsrapporten er et viktig grunnlag for lønnspolitikken i etaten fremover.

– Arbeidet har så langt foregått i samarbeid mellom POD og PF. Dette skal nå tas videre i et bredere arbeid der også de andre arbeidstakerorganisasjonen skal involveres.

Men Hermansen vil ikke love at POD vil jobbe for å heve grunnlønna til politifolk.

– Det grunnlaget som så langt foreligger, indikerer etter vår vurdering at politiet, samlet sett, har hatt en lønnsutvikling på nivå med staten for øvrig. Arbeidet er ikke sluttført enda, og det er derfor vanskelig å kommentere dette ytterligere, skriver Hermansen via kommunikasjonsavdelingen i POD.

Til toppen