Politifolkene: Vondt å ikke bli trodd av retten

På telefonen, overført via høyttaler til rettssalen, fikk de to polititjenestemennene sagt sin mening.

Ingen av de to erfarne tjenestemennene hadde noen sinne opplevd en så truende situasjon.

− Jeg var sikker på at skuddet skulle komme når som helst. Jeg så rett inn i munningen, og var sikker på at jeg skulle bli skutt, sa den første tjenestemannen.

LES POLITIFOLKENES EGEN BERETNING OM DRAMAET HER

Påvirker familien

Gjennom hele etterforskningen og sakens behandling i domstolene, har identiteten til begge tjenestemennene vært holdt anonymt på bakgrunn av de alvorlige truslene gjerningsmannen har fremsatt mot både dem og politiet generelt. Spørsmålet om anonymitet har aktor kjempet gjennom helt opp til Høyesterett etter at det ble påkjært av tiltaltes advokat.

− Det er ikke bare jeg, men også familien hjemme som tenker på det som har skjedd. Det har påvirket meg på en slik måte at jeg har gått noen runder for meg selv, og om det er verdt det. Det er en kjempebelastning at retten ikke har trodd på meg. Det gjør ikke saken noe bedre, sa mannen i sin kommentar.

Tidligere har han vitnet anonymt, der han har fortalt at han var sikker på at tiltalte skjøt for å drepe. Han var glad for at han hadde fått beholde anonymiteten under rettsaken. Men han lurte samtidig på hvorfor tiltalte gjerne ville vite hvem de som politifolk var.

− Motivet kan vi bare spekulere i. Motivet henger der, sa han.

− Visste ikke om makkeren var i live

Den andre tjenestemannen sa han oppfattet skuddet som tiltalte avfyrte, som et skudd mot hans makker.

− Han ble borte fra meg. Jeg visste ikke om han var i live.

− Etter at jeg avfyrte skuddet mot gjerningsmannen, og vi kom bort til ham, ville han med en gang vite hvem som hadde skutt ham. Allerede der fikk jeg en dårlig følelse, sa tjenestemann to videre i sin kommentar.

Han tok allerede under avhørene fra Spesialenheten opp behovet for å ivareta sin anonymitet. Gjennom saksgangen knyttet til det å beholde anonymiteten, viste tjenestemann to til hvordan truslene var blitt fremsatt.

− Jeg skulle tas, og jeg skulle dø. Som følge av en tjenestehandling. Jeg har kone og små barn, dette har påvirket oss i stor grad, sa tjenestemannen til lagmannsretten.

Ektefellen følte frykt

Han fortalte om hvordan situasjonen har påvirket privatlivet, og om at ektefellen følte frykt når han på nattejobbing borte fra familien den første tiden etter skyteepisoden.

− Hun begynte å tenke på hva som ville skje hvis jeg er borte på nattevakt, og det skulle komme noen. Det endte en periode med at hun ikke sov når jeg var borte, og vi endte opp med å ikke helt skjønne hvordan vi skulle få hverdagen til å henge sammen. Det endte opp med at vi søkte profesjonell hjelp, og fikk dekket dette av jobben, fortalte han.

− Jeg tok med meg erfaringer fra jobben, og sammen gjennomførte vi scenariotenkning hjemme, der vi i detalj gikk gjennom hva hun skulle gjøre hvis noe skjedde. Hun har måtte lære mental forberedelse, slik som vi i politiet er vant med. Det har gjort at vi har utført mange timer trening hjemme. I tillegg har vi igangsatt større sikkerhetstiltak hjemme, for at min kone skal føle trygghet hjemme. Nå har vi fått dette på avstand, og ting har begynt å fungere bedre igjen sa tjenestemann to til retten.

Han avsluttet sin kommentar med å si følgende:

− Dette har vært en spesiell dag. Jeg sitter med en følelse av å ikke bli trodd av lagmannsretten.

Også han fortalte tidligere under rettssaken at han var overbevist om at gjerningsmannen forsøkte å drepe dem begge.